Victor Lustig
| Victor Lustig Count Victor Lustig | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Robert V. Miller 4. jan. 1890  Hostinné | ||
| Død | 11. mars 1947 (57 år) Springfield Lungebetennelse | ||
| Beskjeftigelse | Bedrager, bondefanger | ||
| Dømt for | Pengeforfalskning, rømming | ||
| Dom | Fengselsstraff[1] | ||
| Straffeutmåling | 20 år | ||
| Status | Døde under soning | ||
| Soningssted | Alcatraz Federal Penitentiary | ||
Victor Lustig (født som Robert V. Miller 4. januar 1890 i Hostinné i Bøhmen, død 11. mars 1947 i Springfield i Missouri, USA) var en svært begavet bedrager fra Østerrike-Ungarn. Han var en hasardspiller, falskmyntner og bondefanger og ble kjent for, blant annet, «den rumenske boksen» og for å ha solgt Eiffeltårnet to ganger. Han ble kalt «den glatteste bedrageren som noensinne hadde levd.»
Biografi[rediger | rediger kilde]
Oppvekst[rediger | rediger kilde]
Lustig kom fra overklasse-familie. Hans far var borgermester i Hostinné. Han viste seg som en begavet student og lærte seg flere språk. I 1909 studerte han ved Sorbonne i Paris hvor han, under et avbrekk i studiene, lærte å spille biljard, poker, og bridge. En sjalu mann som mente Lustig viet hans kjæreste for mye oppmerksomhet gav ham et arr på den venstre siden av hodet.[2]
Tidlig forbryter-karrière[rediger | rediger kilde]
Han kom tidlig i klammeri med loven og i Praha i 1908 ble han fengslet i to måneder for tyveri. Etter at han forlot Sorbonne begynte han med småkriminalitet. Gjennom sin kriminelle karrière brukte han over 20 forskjellige pseudonymer. Han dro til USA og brukte reisen til å svindle medpassasjerer. Overfarten var så suksessrik at han dro flere ganger frem og tilbake mellom Europa og USA, frem til første verdenskrig satte en stopper for reisene. Mens han var i USA kalte han seg grev Victor Lustig og mellom 1920 og 1925 bedrev han flere former for bedrageri, som for eksempel «den rumenske boksen».
Den rumenske boksen[rediger | rediger kilde]
«Den rumenske boksen» eller «pengeboksen» var en stor boks som Lustig hevdet kunne duplisere hvilke pengesedler som helst. Boksen hadde mange hendler og knapper, samt to åpninger: En hvor sedlene ble satt inn; Den andre, det blanke papiret som seddelen skulle «kopieres» til. Lustig hadde på forhånd fylt maskinen med ekte pengesedler, så etter han hadde solgt boksen for en høy sum hadde han nok tid til å forsvinne før ofrene oppdaget at de var svindlet.
Eiffeltårnet[rediger | rediger kilde]
I 1925 kom han over en avisartikkel som omhandlet de økonomiske problemene Paris hadde med det kostbare vedlikeholdet av Eiffeltårnet, som mange syntes burde blitt revet.[3] Dette gav ham ideen om å invitere skraphandlere, under dekket av å være en høytstående tjenestemann, til å gi bud på skrapmetallet i tårnet. Skraphandleren Andre Poisson gikk på limpinnen, og etter at Lustig ga seg ut for å være en korrupt tjenestemann gav han Lustig et kontant pengebeløp for salget av metallet og som bestikkelse for å vinne «kontrakten». Lustig antok at Poisson ville være for skamfull til å melde ham til politiet, noe han fikk rett i. Suksessen førte til at Lustig gjentok svindelen, men denne gangen gikk offeret til politiet og Lustig måtte flykte til USA.
Al Capone[rediger | rediger kilde]
I USA gjennomførte Lustig en risikabel svindel mot den beryktede gangsteren Al Capone. Han fikk Capone til å investere 50 000 dollar i et handels-bedrageri, men la istedet pengene i en oppbevaringsboks i to måneder før han leverte dem tilbake. Han fortalte Capone at bedrageriet hadde slått feil og at han hadde til hensikt å levere alle pengene tilbake. Capone trodde da at Lustig var en sjelden ærlig mann og da Lustig fortalte at det feilslåtte bedrageriet hadde gjort ham fullstendig blakk gav Capone ham 5 000 dollar for å hjelpe ham på bena, noe Lustig hadde planlagt fra begynnelsen.
Arrestasjon og død[rediger | rediger kilde]
I 1930 begynte han og to menn fra Nebraska en større falskmyntneri-operasjon. De to mennene skaffet til veie platene som ble benyttet til trykking av penger, samt bedrev falskmyntneriet, mens Lustig sirkulerte de falske pengesedlene. Hver måned fikk de i sirkulasjon hundretusenvis av dollar med falske sedler. Til sammen skal banden ha forfalsket flere millioner dollar.[3] Operasjonen pågikk i fem år, men da Lustigs elskerinne, Billy May, oppdaget at han hadde en affære med en av de andre falskmyntnernes elskerinner tok hun hevn ved å anonymt melde ham til myndighetene. 10. mai 1935 ble han arrestert i New York, siktet for falskmyntneri. U.S. Secret Service fant 51 000 dollar i en oppbevaringsboks, sammen med platene som ble benyttet under falskmyntneriet.[3] En av Secret Services agenter kalte Lustig «den glatteste bedrageren som noensinne hadde levd.»[3] Frem til rettssaken ble Lustig holdt i det kommunale fengselet i New York, men dagen før rettssaken skulle begynne klarte han å rømme. Han ble tatt 27 dager senere i Pittsburgh.
Lustig erklærte seg skyldig og ble dømt til 15 års fengsel for falskmyntneriet, pluss fem år for rømningen. Han ble sendt til fengselsøyen Alcatraz for soning av straffen. 9. mars 1947 fikk Lustig lungebetennelse og han ble overført til fengselssykehuset i Springfield i Missouri, hvor han døde 11. mars 1947, 57 år gammel. På dødsattesten var yrket listet som selgerlærling.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://www.smithsonianmag.com/history/the-smoothest-con-man-that-ever-lived-29861908/; besøksdato: 30. mai 2019.
- ^ «Victor Lustig biography». Biography (engelsk). 2013. Arkivert fra originalen 28. november 2011. Besøkt 30. mai 2019.
- ^ a b c d Gilbert King (22. august 2012). «The Smoothest Con Man That Ever Lived». Smithsonian (engelsk). Besøkt 30. mai 2019.
- ^ James F. Johnson; Floyd Miller (1961). The Man Who Sold the Eiffel Tower (engelsk). Doubleday & Company Inc. s. 216. LCCN 61009522.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «The Man Who Sold the Eiffel Tower. Twice.» – Artikkel om Victor Lustig hos Smithsonian Institutions magasin Smithsonian