Vicente Martín y Soler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vicente Martín y Soler
FødtAtanasio Martín Ignacio Vicente Tadeo Francisco Pellegrin Martín y Soler
2. mai 1754[1][2][3]Rediger på Wikidata
Valencia[3][4]
Død11. feb. 1806[2][3]Rediger på Wikidata (51 år)
St. Petersburg[3][4]
BeskjeftigelseKomponist, koreograf Rediger på Wikidata
NasjonalitetSpania
GravlagtSmolenskaya lutherske kirkegård
Musikalsk karriere
SjangerOpera
IMDbIMDb

Vicente Martín y Soler (1754–1806) var en spansk komponist fra musikkens klassisisme.

Soler skrev ballettmusikk og ikke minst en rekke operaer innen både seria- og buffa-genrene. Selv om han knapt er kjent i dag, ble han i sin egen tid sammenlignet med Mozart og gikk under tilnavnet «den valensianske Mozart».

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Som barn var Vicente Martín y Soler korsanger ved katedralen i Valencia.

Etter musikkstudier hos Giovanni Battista Martini i Bologna flyttet han i 1775 til Madrid, der han oppførte sin antatt første opera, Il tutore burlato. Librettoen var en adapsjon av Giovanni Paisiellos La frascatana, som i sin tur bygde på et skuespill ved samme navn av Filippo Livigni. Senere oversatte Soler librettoen til spansk, tilpasset den til zarzuela-formen og kalte operaen La madrileña, o El tutor burlado. I Madrid vant han den senere kong Karl IVs gunst. Endelig reiste han til Napoli for å arbeide hos den kongelige familien i byen, som i likhet med Karl var av huset Bourbon

Soler arbeidet mellom 1777 og 1785 i Napoli, og befestet der sitt ry som komponist. I 1779 lyktes det ham å få oppført seriaen Ifigenia in Aulide i det storslåtte Teatro di San Carlo. I de følgende årene ble operaene hans oppført også andre steder i Italia, blant annet Andromaca, L’amore geloso, In amor ci vuol destrezza og Le burle per amore.

I 1785 aksepterte han et tilbud fra Wien, som den gang var sentrum for italiensk opera. I Wien ble Soler hurtig venn med den populære librettisten Lorenzo da Ponte. Ponte samarbeidet på denne tiden med komponister som Mozart og Salieri, og også Soler samarbeidet med ham. Av samarbeidet oppsto en rekke operaer. I 1786 ble Il burbero di buon cuore og Una cosa rara med tekst av Lorenzo da Ponte uroppført. Mozart siterte en melodi fra finalen i første akt av Una cosa rara i bordscenen i finalen av Don Giovannis andre akt.

Sommeren 1788 aksepterte Soler et tilbud om å bli hoffkomponist hos tsarina Katerina den stores i St. Petersburg. Her skrev han ni operaer, mange på russisk språk.

Fra 1793 til 1796 bodde han i London og uroppførte der La capricciosa corretta, også den med tekst av da Ponte. Da suksessen uteble, vendte han tilbake til St. Petersburg som hoffkomponist. I sine siste år i Russland underviste han stort sett, og komponerte forholdsvis lite. Han var aktiv til sin død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10226, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b MSR / Martin (-i-Soler)[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Christine Martin: Vicente Martín y Solers Oper «Una cosa rara»: Geschichte eines Opernerfolges im 18. Jahrhundert. Olms, Hildesheim 2001, ISBN 3-487-11467-4
  • Christine Martin: (K)ein seltener Fall: Vicente Martín y Solers Oper «Una cosa rara». Zur Rekonstruktion ihrer Wirkungsgeschichte anhand musikalischer Quellen. I Hans-Joachim Hinrichsen, Klaus Pietschmann (red.): Jenseits der Bühne. Bearbeitungs- und Rezeptionsformen der Oper im 19. und 20. Jahrhundert, Tagungsbericht Zürich 2007 (= Schweizer Beiträge zur Musikforschung 15). Bärenreiter, Kassel 2010, ISBN 978-3-7618-2199-2, s. 48–61.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]