Veøy gamle kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Veøy gamle kirke
OmrådeMolde
BispedømmeMøre bispedømme
Byggeår1200
Viet tilPeter
Arkitektur
TeknikkMur
ByggematerialeStein
Kirkerommet
Plasser400
Beliggenhet
Kart
Veøy gamle kirke
62°40′28″N 7°25′40″Ø

Veøy gamle kirke (Veøy gamle kyrkje) er en langkirke av stein på Veøya i Molde kommune, Møre og Romsdal fylke. Kirken er en middelalderkirke, bygd rundt år 1200. Den er kjent fra skriftlige kilder første gang i et testamente fra 25. januar 1309 da Bjarne Erlingsson fra Giske og Bjarkøy ga en gave til sjelehjelp til Peterskirken på Veøy.[1]

Veøya var i vikingtiden en kaupang, strategisk og sentralt plassert i Romsdalsfjorden. Den gangen fjorden var ferdselsveien lå Veøya (sammen med Sekken) sentralt til. Klimaet er relativt mildt. Veøya ble senere liggende utenfor allfarvei.[2] I dag er bare kirken og presteboligen tilbake. Kirken og presteboligen eies i dag av Romsdalsmuseet, og er fredet med hjemmel i lov om kulturminner. Jonas Lied testamenterte ⅓ av formuen til restaurering av kirken og er selv gravlagt der, selv om kirken og kirkegården var tatt ut av bruk.[1] Veøy gamle kirke sammenlignes ofte med de to andre sentral steinkirkene i Møre og Romsdal: Borgund kirke og Tingvoll kirke.[2]

Kirken er automatisk fredet kulturminne som middelalderkirke. Også prestegården er fredet av Riksantikvaren. Brit Solli gjorde i 1989-1992 undersøkelser av øya i forbindelse med sitt doktogradsarbeid.[2]

Kirken[rediger | rediger kilde]

Kirken er en romansk kirke med runde buer viet til Peter. Den har 400 sitteplasser, og har vært gjennom en rekke ombygginger og restaureringer. Den ligger ved Nordvågen som er øyas havn mot nordøst.[1]

Det nåværende interiøret er fra tiden etter reformasjonen. I 1901 ble det ved kongelig resolusjon vedtatt å avvikle Veøy kirke som aktiv kirke, men den fungerte som sognekirke fram til 1907.

Dokumenter viser at det har vært en korskirke på Veøya i tillegg til den som fremdeles eksisterer. Den er nevnt i skriftlig kilde fra 1343. Dette kan ha vært en kirke for kaupangen og herskapet på øya (trolig en liten stavkirke), mens peterskirken fungerte som fylkeskirke for hele prestegjeldet. P.A. Munch nevner også en Mariakirke på Veøy uten at det finnes sikre belegg for dette. Andre kilder antar at korskirken er den steinkirken som står på Veøya i dag. Antallet kirker på Veøya i middelalderen er usikkert.[1] Kirken hadde trolig lektorium inntil moderniseringen på 1600-tallet.[3] Dietrichson anslår byggeåret til før 1250, mens Johan Meyer skriver 1200. Kaupangen er trolig eldre enn steinkirken. Da baglerne seilte mot øya for å angrip birkebeinerne i året 1206 er det mulig at steinkirken var reist.[2]

Veøyas nedgang som sentrum begynte trolig i middelalderen. Kannikembetet ble oppretthold etter reformasjonen og presten på Veøya avla kannikeden i 1588. Kirkeordningen fra 1589 fastslo at det skulle være 9 kirker «Vedøens» prestegjeld, disse skulle være betjenes av tre prester og Veøy skulle være hovedkirke. Fra 1600-tallet var ikke Veøy-prestene lenger kanniker. På 1600-tallet Veøy kirke inntekter fra 88 gårdsbruk og ble regnet som en av de rikeste i landet, blant annet ga den bidrag til istandsetting av Nidarosdomen. Under det store kirkesalget i 1723 ble Veøy med annekskirker solgt til rådmann Lorents Holst i Trondheim.[2]

Jonas Lied testamenterte 1/3 av formuen til kirkebygget og ble gravlagt ved kirken.[4]

Presteboligen[rediger | rediger kilde]

Presteboligen på Veøya var bolig for eidsvollsmannen Jens Stub (1764-1819) og senere bolig for familien Wilhelm Coucheron-Aamot. Bygningen er i dag fraflyttet.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Hansen, Margareth (2014). Fire kirkesteder i Romsdal. Bergen: Universitetet i Bergen. 
  2. ^ a b c d e Solli, Brit (1999). Veøyboka. Molde: Romsdalsmuseet. ISBN 8290251645. 
  3. ^ Berg, K. (2010). Gamle Aker kirke: en undersøkelse av kirkerommet som liturgisk funksjonsrom (Master's thesis, Universitetet i Oslo).
  4. ^ «Heilag grunn». Romsdals Budstikke. 9. juli 2011. s. 30. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]