Verifikasjon (vitenskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Dokumentasjonen av en påstands sannhet betegnes som verifikasjon («sanngjøring», av latin verus = «sant» og facere = «å gjøre»). I vitenskapsteorien betegnes en vitenskapelig hypotese som verifisert hvis den har blitt bekreftet av empiriske observasjoner. Verifikasjon spiller en større rolle i de idiografiske enn i de nomotetiske vitenskapene. Det er nemlig bare eksistensielle og singulære utsagn som kan verifiseres («det eksisterer en A som oppfyller B» resp. «en konkret A oppfyller B»). Universelle utsagn («alle A oppfyller B») kan ikke verifiseres empirisk; de kan til gjengjeld falsifiseres (motbevises). I formalvitenskapene som logikk og matematikk snakker man derimot om bevis av utsagn, ikke om deres verifikasjon.

For å illustrere forholdene med et klassisk eksempel, kan ikke påstanden «alle svaner er hvite» verifiseres gjennom observasjon. Selv tusen observasjoner av hvite svaner viser bare at tusen svaner er hvite, men ikke at alle svaner er hvite. Påstanden «det fins svarte svaner» kan derimot verifiseres gjennom én eneste (troverdig) observasjon av f.eks. en grønn eller svart svane.

Selv på områder der verifikasjon er mulig, betraktes den aldri som et absolutt bevis i vitenskapsteoretisk forstand, men som en provisorisk bekreftelse av hypotesen. Verifikasjonen kan senere vise seg å ha blitt foretatt på feilaktig grunnlag. Grunnen er bl.a. at de empiriske observasjonene som ble brukt for å verifisere hypotesen, kan ha blitt feiltolket. Enhver observasjon (eller rettere sagt dens tolkning) er i seg selv en singulær hypotese, som kan bli verifisert eller falsifisert i lys av senere observasjoner og tolkninger.

I den logiske empirismen og beslektede «positivistiske» vitenskapsteoretiske strømninger prøvde man å definere vitenskap via verifiserbarhet: Bare utsagn som er verifiserbare, er meningsfulle; og bare meningsfulle utsagn er vitenskapelige. Man så for seg at man kunne verifisere, eller i det minste sannsynliggjøre, slike utsagn gjennom induksjon. Karl Popper har vist at dette ikke er mulig: Universelle utsagn kan verken bevises eller sannsynliggjøres gjennom induksjon, men det gjør dem ikke meningsløse. I beste fall kan et universelt utsagn sies å være styrket (men ikke bekreftet) gjennom en empirisk test.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • M. Carrier (1996). «Verifikation». I J. Mittelstraß. Enzyklopädie Philosophie und Wissenschaftstheorie. Band 4. Stuttgart: Metzler. s. 509–511. 
  • K.R. Popper (1934). Logik der Forschung. Wien: Springer.