Vera Mukhina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Vera Muchina»)
Vera Mukhina
Født19. juni 1889Rediger på Wikidata
Riga[1]
Død6. okt. 1953[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (64 år)
Moskva[1]
BeskjeftigelseBilledhugger, kostymedesigner, motedesigner, tekstildesigner, foreleser Rediger på Wikidata
Utdannet vedAcadémie Colarossi
Académie de La Palette
Académie de la Grande Chaumière
EktefelleAlexej Andrejewitsch Samkow
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Sovjet-Russland
Sovjetunionen
GravlagtNovodevitsjijkirkegården
Medlem avSociety of Russian sculptors
Utmerkelser
12 oppføringer
State Stalin Prize, 1st degree (1941)
Folkets kunstner i Sovjetunionen
Arbeidets røde fanes orden
Ærestegnets orden
Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945
Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum
Den sivile fortjenstorden
State Stalin Prize, 2nd degree (1943)
State Stalin Prize, 1st degree (1946)
State Stalin Prize, 2nd degree (1951)
State Stalin Prize, 1st degree (1952)
Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (1942)

Den sovjetiske paviljong med Vera Mutsjinas skulptur Arbeider og kolkhoskvinne, Verdensutstillingen i Paris i 1937.

Vera Mukhina (født 19. juni 1889/1. juli 1889 i Riga i Russland, død 6. oktober 1953 i Moskva i Sovjetunionen) var en russisk kunstnerinne og skulptør med en framtredende stilling innen den sovjetiske kunst. Hun er framfor alt kjent for monumentalstatuen Arbeider og kolkhoskvinne fra 1937.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og tidlig virke[rediger | rediger kilde]

Vera Mukhina kom fra en formuende kjøpmannsfamilie i Latvia og vokste opp i Riga, på Krim og i Moskva. Hun begynte på sin høyskoleutdannelse ved Konstantin Yuons kunstskole i Moskva 1908-11. Deretter dro hun, likesom mange kunstnere på denne tid, til Paris. I Paris studerte hun ved flere private kunstskoler, som Académie Colarossi og ved Académie de La Palette. Hennes lærere var blant annet Antoine Bourdelle (Auguste Rodins assistent), Henri Le Fauconnier og Jean Metzinger.[6]

Hun studerte også ved Académie de la Grande Chaumière og ble undervist av Emile-Antoine Bourdelle, og forsatte deretter til Italia for å gjøre seg kjent med den italienske renessanses kunst og skulptur.

I 1915 og 1916 var hun assistent til Aleksandra Ekster ved Alexander Tairovs kammerteater i Moskva. I 1918 giftet hun seg med militærkirurgen Aleksej Zamkov, som oppfant legemiddelet gravidan.

Virke etter den russiske revolusjon[rediger | rediger kilde]

Etter oktoberrevolusjonen i 1918 engasjerte Mukhina seg i et prosjekt for monumenter over revolusjonens helter som var blitt lansert av Lenin. Hun arbeidet også med teaterscenografi og kostymer. På 1920-tallet var hun lærer i skulptur ved kunstindustrielle høyskoler i Moskva og laget flere kjente skulpturer, som for eksempel Revolusjonens ildsflamme med kubistiske stiltrekk (1922) og den mer tradisjonelle Bondekvinne (1927). Hennes arbeider var høyt skattet av Anatolij Lunatsjarskij, folkekommissaren for utdannelse.[6][7]

I 1931 ble Vera Mukhinas mann utsatt for politiske trakasserier som hindret hans arbeid som forsker, og de bestemte seg for å emigrere. De ble arrestert på et tog på vei vestover og ble forvist til Voronezj sør i Russland. Etter et år fikk de imidlertid vende tilbake til Moskva.[8]

Noen år senere skapte hun den drøyt 24 meter høye monumentale stålstatuen Arbeider og kolkhoskvinne, et av den sosialistiske realismens mest kjente verk. Mannen og kvinnen løfter sammen en hammer og sigd, og danner slik symbolet for Sovjetunionen. Stateen ble også symbol for filmstudioet Mosfilm. Arbeider og kolkhoskvinne kronet den sovjetiske paviljong på Verdensutstillingen i Paris i 1937. Skulpturgruppen ble restaurert 2003-2009 og anbragt i Det allrussiske utstillingssenter i Moskva.

Trakasseriene mot Mukhinas mann kom igjen under den store utrensningen og i 1938 ble han fratatt sitt laboratorium. Fire år senere døde han og etterlot henne i stor sorg. [9]

Under og etter den store fedrelandskrigen (andre verdenskrig) gjorde hun flere monumentale verk, blant annet skulpturgruppen Vi krever fred og en stor statue av Maksim Gorkij. På 1950-tallet utviklet hun teknikker for skulpturer av glass og arbeidet med formgivning; hun tegnet tekstiler, klær, glass og porselen, samt kostymer for Vakhtangovteateret i Moskva.[9]

Fra 1941 til 1952 vant Mukhina Stalinprisen fem ganger, og ble utropt til Sovjetunionens Folkekunster i 1943. I 1953 forfattet hun «En skulptørs tanker».

PÅ grunn av hennes innflytelse som stor sovjetisk kunstner og som tidligere student under den latviske skulptør Kārlis Zāle, overbeviste hun de sovjetiske myndigheter på sent 1940-tall om at Frihetsmonumentet i Riga hadde store kunstneriske verdier. Dermed ble det ikke revet; det hadde vært planen å erstatte det med en stor statue av Josef Stalin.

Vera Mukhina døde i Moskva i 1953, 64 år gammel.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мухина Вера Игнатьевна, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Wera Muchina, Munzinger IBA 00000002088, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 84685, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 42311, oppført som Vera Ignatjevna Muhina[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Mukhina, Vera[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Vera Mukhina, Tretjakovgalleriet
  7. ^ Vera Muchina, Fembio.org
  8. ^ Matthew Cullerne Bown; Socialist Realist Painting, Yale University Press, 1998, ISBN 0-300-06844-1, side 116.
  9. ^ a b Vera Mukhina, Russiapedia.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]