Vera Komissarzjevskaja
| Vera Komissarzjevskaja | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. okt. 1864[1][2] St. Petersburg[2] | ||
| Død | 10. feb. 1910[1][2] (45 år) Tasjkent (Det russiske keiserdømmet)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker, teaterskuespiller, skribent, skuespiller, forretningsdrivende | ||
| Ektefelle | Vladimir Muravyov | ||
| Far | Fyodor Petrovich Komissarzhevsky | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Tikhvin gravlund | ||
Vera Fjodorovna Komissarzjevskaja (russisk; Вера Фёдоровна Комиссаржевская, født: 27. oktoberjul./ 8. november 1864greg. i St. Petersburg, død 10. februarjul./ 23. februar 1910greg. i Tasjkent) var den mest feirede russiske skuespillerinnen rundt overgangen til det 20. århundre.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Vera Komissarzjevskaja kom fra en velstående og distingvert familie; han var datter av Fjodor Komissarzjevskij, en høyt profilert tenor ved Mariinskijteateret, og søster til Theodore Komisarzjevskij, en berømt teaterregissør. Da hun var 19 år gammel giftet hun seg med Greve Muravjov, men beholdt sitt artistnavn inn i ekteskapet.
Skuespillerinne[rediger | rediger kilde]
Fra 1896 arbeidet hun ved Det aleksandrinske teater i St. Petersburg. Hennes største triumf var rollen som Nina Zaretsjnaja i premieren på Tsjekhovs Måken i 1896.
I 1904 dannet Vera Komissarzjevskaja sitt eget teater, som viste seg å bli svært populært blant det russiske aristokrati for å fremme ideene til russisk symbolisme. Hun spilte selv i oppsetninger av Tsjekhovs Ivanov og Onkel Vanya, og som Desdemona i William Shakespeares Othello, Ophelia i Hamlet, og Nora i Ibsens Et dukkehjem. Hun spilte også tittelrollen i Ibsens Hedda Gabler og Maeterlinks Søster Beatrice.
Teateret ble regissert av Vsevolod Meyerhold i 1906, men hans idiosynkratiske tilnærming førte til at Komissarzjevskaja brøt med han året etter. Etter bruddetvar hun i det som skulle gjenstå av karrieren med turneer av klassiste teaterstykker i USA og Europa.
Veras dødsfall som følge av kopper under en turne i Sentral-Asia sjokkerte mange av hennes beundrere og avstedkom noen gripende tekster fra Aleksander Blok. Et av St. Petersburgs største teatre bærer ennå hennes navn.
En biografisk film om henne, Ja – aktrisa («Jeg er skuespillerinne»), ble utgitt i Sovjetunionen i 1980, med Natalia Saiko i hovedrollen som Vera Komissarzjevskaja.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Vera Komissarzhevskaya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Vera Komissarzhevskaya – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ya - aktrisa på Internet Movie Database
- (ru) Kort biografi