Vennbahn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vennbahn
Vennquerbahn bridge buetgenbach.jpg
Info
LandBelgia Belgia
TypeOpprinnelig gods-og passasjerbane
senere turistbane
StatusNedlagt
UtgangsstasjonAachen
EndestasjonUlflingen
Drift
Åpnet1885
Nedlagt2001
EierPreußische Staatseisenbahnen
Type trafikkTransport av kull og jern
Teknisk
SporviddeNormalspor
Lengde75 km
Største stigning1,7
Høydeforskjell320 meter

Vennbahn er en tidligere jernbanestrekning som ble bygget over det som var tysk område av Preußische Staatseisenbahnen. I dag er imidlertid banen en del av Belgia, dels fordi grensene ble flyttet som følge av Versaillestraktaten, og dels fordi denne bestemte at de delene av jernbanetraseen, med tilhørende stasjonsanlegg og andre installasjoner som var på den tyske siden av grensen skulle likefullt være belgisk territorium. Dette var først en midlertidig bestemmelse, som ble gjort permanent i 1922.

Dette medførte at det ble etablert fem tyske eksklaver på traseens vestlige side.[1]

Banen har sitt navn da den går gjennom Hohes Venn-området.

Rute[rediger | rediger kilde]

Rutekart for Vennbahn

Jernbanelinjen var normalsporet på 75 kilometer over Hohes Venn (Hautes Fagnes) til sør for Aachen i en hovedsakelig sørlig retning fra Eupen via Raeren (hvor depotet var), Monschau (Montjoie) og Malmedy til Trois-Ponts, med en 20 kilometer østlig sidespor fra Oberweywertz til Bütgenbach og Losheim. I Eupen var den ved Herbesthal forbundet til hovedlinjen Brussel-Köln. Ved Trois-Ponts hadde den forbindelse til linjen Liège-Luxembourg.

Historie[rediger | rediger kilde]

De tre østlige kantonene i Belgia som var tysk territorium inntil 1918, Vennbahns trase innen Tyskland er markert

Jernbanen ble anlagt for frakt av koks og kull fra Tyskland til den voksende stålindustrien i Luxembourg og Lothringen og med jernmalm fra de nyfunnede forekomstene i Lothringen som ble sendt tilbake nordover.[2] Linjen fra Aachen til Monschau ble åpnet 30. juni 1885, og linjen fra Raeren til Eupen åpnet 3. august 1887, mens forbindelsen til Walheim ble åpnet 21. desember 1889.[2]

Etterhvert ble banen videreutviklet, blant annet av militære hensyn, da tyskerne utforsket nye muligheter i tilfelle krigføring mot landene i vest.[2] Under første verdenskrig ble Vennbahn viktig gjennom sin nærhet til vestfronten og hadde i Schlieffenplanen fått en betydning som til oppmarsjområdene og forsyningslinjene. Fra 2. august 1914 ble den benyttet til troppetransport og forsyninger til beleiringen av Liège. Senere i krigen ble nettverket bygget videre ut, og Vennbahn ble en av de sentrale linjene for militær transport.[2]

Etter det tyske nederlaget i 1918 ble den tysk/belgiske grensen gjennom Versaillestraktaten flyttet østover, og Eupen-Malmédy ble en del av Belgia. Imidlertid var det vanskelig å trekke opp grensen sør for Raeren da trakatbestemmelsene var formelt sett kompliserte. Trakatatens § 27 hadde bare beskrevet den nye grensen på en overordnet måte, og §§ 31 - 35 nevner bare Eupen, Malmédy og Moresnet.[3] Imidlertid bestemte § 35 at en internasjonal kommisjon, bestående av syv personer, skulle fastsette den detaljerte grenselinjen hvor de skulle ta hensyn til lokal økonomiske faktorer og kommunikasjonslinjer.

Grensekommisjonen arbeidet i perioden 23. januar 1920 til 4. januar 1923, og hadde problemer med alle hensyn som skulle tas der hvor Vennbahn gikk inn i det området som skulle forbli tysk. Belgia krevde her at jernbanetrasen skulle være belgisk territorium, da denne jernbanelinjen var så viktig for nord/sør-kommunikasjonen i det nye området som Versaillestraktaten hadde tilført dem, et areal på rundt 1 036 km² og med en befolkning på rundt 60 000.[3]

Kommisjonen gikk med på de belgiske kravene og hele trasen, med tilhørende bygninger skule være belgisk territorium, og slikt skapte de tyske enklavene inne i Belgia.[2] Fem av linjens stasjoner ble liggende inne i Tyskland, dog på belgisk territorium, og betjente slik befolkningen i et fremmed land. Disse stasjonene beholdt sine tyske navn. Denne plasseringen krevde spesielle grensekontroll- og tollklareringsbestemmelser, blant annet ble gods som skulle passere gjennom områdene til belgiske destinasjoner plassert i forseglede vogner, tilsvarende passasjerer i egne, avlåste vogner. Reisende til de tyske stasjonene reiste i henhold til tyske bestemmelser og billettpriser.[2]

Både som en følge av børskrakket i 1929, men også som en følge av nasjonalsosialistene fremmarsj, sank trafikken på banen.[2]

18. mai 1940 erklærte Adolf Hitler at hele Eupen-Malmédy som gjenannektert «i triumf» av Tyskland og Vennbahn ble overlevert som en fullstendig tysk jernbanelinje fra 2. juni 1940. Banen ble under hele andre verdenskrig benyttet til å frakte forsyninger til de tyske styrkene i vest. Ardenneroffensiven vinteren 1944-45 ødela imidlertid mye av banens infrastruktur, særlig broer.[2] Etter det tyske nederlaget i 1945 ble imidlertid situasjonen fra før andre verdenskrig gjenopprettet,[4] men skader fra krigshandlingene var ikke utbedret før i 1947, da deler av banenettet gjenåpnet, dog ikke banenettet til Luxembourg og deler av de resterende linjene gikk over til bare godstranport.[2]

Operativt[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig fikk linjen stadig mindre betydning og infrastrukturen ble stadig mer nedslitt.[2] Mye av passasjertrafikken ble utfaset i 1960 og 1962 og deler av linjen ble lagt ned i etapper, og den siste var 1. juni 1991. Da hadde også linjen blitt brukt til troppetransporter under vestallierte øvelser, og til miliær trasport til Elsenborn-Butgenbach Air Base, nord-nordvest for Bütgenbach.[2]

Linjen ble deretter fram til utgangen av 2001 brukt som museums- og turistbane, men ble da stanset på grunn av pengemangel. Strekningen mellom Kalterherberg og Sourbrodt er det i dag turisttrafikk med dresinsykler.[5]

Opprivning av den gamle skinnegangen ble påbegynt 4. desember 2007.[6] I september 2008 var sporene mellom Trois-Ponts og Sourbrodt fullstendig ryddet.

Fremtid[rediger | rediger kilde]

I 2008 ble det meldt, at siden Vennbahn ikke lenger var operativ, måtte Belgia tilbakelevere de tidlugere traseområdene, slik at eksklavene kunne ble gjenforent med Tyskland.[7] De tyske og belgiske utenriksdepartement har imidlertid senere erklært at områdene vil forbli belgiske og eksklavene vil bestå.[8]

Enklaver og eksklaver[rediger | rediger kilde]

Navn [9][10] Area (km2) Eksklave til Enklave i Koordinater Noter
Münsterbildchen 1,826 Tyskland (Nordrhein-WestfalenByregion AachenRoetgen kommune) Belgia (Liège provins – Raeren kommune) 50°39′36″N 6°11′24″Ø Vest for Vennbahns trase, den nordligste tyske enklaven, bestående hovedsakelig av industri- og lagerbedrifter.
Roetgener Wald 9,98 Tyskland (Nordrhein-WestfalenByregion AachenRoetgen og Simmerath kommuner) Belgia (Liège provins) 50°38′12″N 6°14′32″Ø Vestlige del av Lammersdorf, sørlige del av Roetgen og mellomliggende skog (Forst Rötgen); vest og sør for Vennbahns trase. Fra 1922 til 1958 var et området i midten belgisk, men fram til 1949 med en vei imellom disse som var tysk territorium som ga enklaven en underlig form. I 1949 erklarte Belgia at også veien imellom var belgisk;[11] men i 1958 tilbakeleverte Belgia veien og området mellom de to tyske områdene, slik at denne ble som dagens enklave.[3]
Rückschlag 0,016 Tyskland (Nordrhein-WestfalenByregion AachenMonschau by) Belgia (Liège provins – Eupen kommune) 50°35′52″N 6°14′53″Ø Del av byen Monschau, vest for Vennbahns trase; den minste tyske enklaven som består av bare et bolighus med hage.
Mützenich 12,117 Tyskland (Nordrhein-WestfalenByregion AachenMonschau by) Belgia (Liège provins 50°33′54″N 6°13′5″Ø Området vest for Vennbahns trase.
Ruitzhof 0,937 Tyskland (Nordrhein-WestfalenByregion AachenMonschau by) Belgia (Liège provins 50°31′29″N 6°11′39″Ø Del av byen Monschau, vest for Vennbahns trase; den sørligste av enklavene etter 1949 (da Belgia annekterte Hemmeres enklaven, bestående av fem bolighus[12]) Senere tilbakeført til Vest-Tyskland 28. august 1958 etter at jernbanetraseen var fjernet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ German exclaves in Belgium
  2. ^ a b c d e f g h i j k «The Vennbahn: Belgium’s railway through Germany». avoe05. 3. februar 2000. Besøkt 31. januar 2016. 
  3. ^ a b c U.S. Department of State (30. juni 1961). «International Boundary Study, Belgium-Germany Boundary» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 1. februar 2016. 
  4. ^ «Vennbahn (German enclaves within Belgium)». Enclaves of the World. Besøkt 1. februar 2016. 
  5. ^ Railbike des Hautes Fagnes
  6. ^ Wallorail.be Arkivert 1. april 2008 hos Wayback Machine.
  7. ^ (ty) Tagesschau.de: Belgien könnte Staatsgebiet an Deutschland verlieren
  8. ^ WDR.de (10. januar 2008). «Belgien behält seine Exklaven in Deutschland». WDR.de. Besøkt 9. mars 2008. 
  9. ^ Whyte, Brendan (2004). «En Territoire Belge et à Quarante Centimètres de la Frontière», en historisk og dokumentarisk studie av de belgiske og nederlandske enklavene Baarle-Hertog og Baarle-Nassau. The University of Melbourne, School of Anthropology, Geography and Environmental Studies. ISBN 0-7340-3032-0. 
  10. ^ Krogh, Jan. «Jan S. Krogh's Geosite: Enclaves and Exclaves». Besøkt 31. januar 2016. 
  11. ^ The Times Atlas of the World. Belgium, Plate 61, V. III, utgiver Houghton Mifflin Co. Boston London, 1955
  12. ^ Vinokurov, Evgeny (2007). The Theory of Enclaves. Lexington Books, Lanham, MD.