Velsignelse

Velsignelse er et religiøst og kulturelt begrep som viser til en handling, bønn eller erklæring der en person, gjenstand, handling eller situasjon påkalles eller tiles Guds gunst, beskyttelse eller velvilje. Begrepet forekommer i en rekke religioner, særlig innen jødedom, kristendom og islam, men finnes også i bredere kulturell og språklig bruk.

Etymologi

Ordet velsigne kommer av norrønt velsigna, som er dannet av vel (godt) og signa (å merke eller gjøre korsets tegn). Begrepet har røtter i latin bene dicere, som betyr «å si godt om» eller «å lovprise».

Velsignelse i religion

Jødedom

I jødedommen spiller velsignelser (hebraisk: berakhot) en sentral rolle i religiøst liv. Slike velsignelser inngår i daglige bønner, sabbat, høytider og rituelle handlinger. En av de mest kjente er den aronittiske velsignelse, som finnes i Tanakh.

Kristendom

I kristen tradisjon forstås velsignelse både som Guds handling overfor mennesker og som kirkens liturgiske handling. I bibelsk sammenheng betyr velsignelse ofte liv, fruktbarhet eller frelse. Velsignelser brukes i gudstjenester, sakramenter og ved spesielle anledninger som bryllup, dåp og gravferd.

I Den norske kirke er velsignelse en fast del av liturgien, ofte avslutningsvis i gudstjenesten. Også i Den katolske kirke og ortodokse kirker spiller velsignelser en viktig rolle, og kan gis av prester og biskoper, ofte ledsaget av bestemte ritualer eller symboler.

Islam

I islam finnes flere former for velsignelse, særlig uttrykt gjennom begrepet baraka, som refererer til guddommelig velsignelse eller åndelig kraft. Muslimer ber ofte om velsignelse over profeter, særlig profeten Muhammed, og over handlinger i dagliglivet.

Velsignelse i dagligspråk

I moderne norsk dagligtale brukes ordet velsignelse også i overført betydning, for eksempel om noe som oppleves som svært positivt, nyttig eller befriende. Bruken trenger ikke ha religiøst innhold.

Se også

• Bønn
• Gudstjeneste