Skøyen-drapet

Skøyen-drapet er saksnavnet gitt til det uoppklarte drapet på den 43 år gamle norske IT-gründeren Vegard Bjerck den 18. desember 2008. Ingen er (per desember 2023) dømt for drapet.

I juni 2009 pågrep politiet en mann som ble siktet for forsettlig drap. Etter løslatelse og enda en pågripelse ble mannen til slutt frifunnet av retten i januar 2012. Ifølge påtalemyndigheten skal Bjerck ha blitt drept i affekt etter at han hadde tatt gjerningspersonen på fersk gjerning i å ripe opp biler som sto feilparkert.

Tidslinje

• Den 18. desember 2008 ble Vegard Bjerck funnet knivstukket og døende av en nabo i garasjeanlegget på Hofftunet på Skøyen i Oslo. Basert på obduksjonsrapporten og telefonlogger ble det anslått at han ble knivstukket en gang mellom kl. 16:04 og kl. 16:15:46. Kl. 16:04 skal avdøde ha hatt en telefonsamtale, og kl. 16.15.46 angir tidspunktet da nødsamtalen ankom AMK-sentralen. Naboen som fant den dødelig sårede Bjerck, og først varslet om drapet, anslo i retten at det tok ca. to minutter fra han først så den døende til han fikk kontakt med AMK. Politiet kunne raskt utelukke at Bjerck hadde blitt forsøkt ranet, ettersom hans lommebok med over 2000 kroner og flere bankkort, samt en dyr klokke ble funnet ved siden av ham. En av politiets første teorier var at Bjerck hadde overrasket en østeuropeisk bande, som drev med biltyverier i garasjen, men ingen av bilene bar preg av innbrudd.
• Den 20. mars 2009 satte politiet opp en felle, en bil som ble dobbelparkert, i håp om å avsløre en person som hadde ripet opp feilparkerte biler i parkeringsanlegget. Allerede samme kveld viste opptaket at en person fattet interesse for bilen. Opptaket viser tiltalte parkere sin bil ved siden av lokkebilen med mye strev. Tiltalte forsvant fra videokameraets rekkevidde, men kom tilbake til gjesteparkeringen 20 minutter senere samme kveld, bøyde seg ned foran leiebilen og ripet opp også denne bilen.
• Den 15. juni 2009 ble personen som ripet politiets lokkebil, pågrepet og siktet, mistenkt for drapet på Vegard Bjerck. Konfrontert med politiets videobevis tilstod han å ha ripet opp flere biler, men nektet fortsatt en hver befatning med drapet på Vegard Bjerck.
• Den 30. juli 2009 ble siktede løslatt fordi det hersket tvil om hvorvidt vedkommende hadde hatt nok tid til rådighet til å begå drapet.
• Den 21. mars 2011 ble siktede pågrepet på nytt, etter at politiet hadde fått en ny rapport fra Tyskland om en fruktkniv som var beslaglagt hos ham, og som politiet antok kunne være drapsvåpenet.
• Den 23. mai 2011 ble den siktede tiltalt for forsettlig drap på Vegard Bjerck. Ifølge påtalemyndigheten tilsa kombinasjonen av åsted, tidspunkt og drapsmåte at drapet ble utført spontant og i affekt. Motivet for drapet skulle ha vært at Bjerck tok tiltalte på fersk gjerning i å ripe opp en bil som stod feilparkert, og at tiltalte i affekt reagerte med å drepte Bjerck for skjule forbrytelsen.

Rettssaken

Rettssaken startet 3. oktober 2011, og vedvarte frem til 15. desember samme år, bl.a. som følge av flere utsettelser underveis, for å hente inn flere ekspertvurderinger i tilknytnytning til den beslaglagte fruktkniven. Rettssaken foregikk i Oslo-tingrett. Retten var ledet av tingrettsdommer Anne Margrethe Lund for en fullsatt sal. Aktor var statsadvokat Svein Holden, mens tiltalte var forsvart av hovedforsvarer advokat Knut Lindboe og medforsvarer Petter Nordgreen Sterud. Under rettssaken la påtalemakten frem en rekke indisier, men ingen domfellende beviser.

Riping av biler i garasjeanlegget

Tiltalte vedgikk i retten at han ved flere anledninger hadde ripet biler i garasjeanlegget, som en reaksjon mot det han oppfatettet som hensynsløs parkering fra andres side. En nær venn av Bjerck forftalte at hans bil ble ripet en gang han var på middagsbesøk hos Bjerck, våren 2006. - Jeg syntes det var så trangt at jeg tok to plasser. Da jeg kom ned i garasjen etter middagen, var det ripeskader på seks flater i lakken. Vi var forferdet over at noe slikt kunne skje, og jeg fortalte det til Vegard. Han ble sint og flau over at noe sånt kunne skje med gjestene hans, fortalte vennen i retten. Tiltale har hele tiden nektet for å ha ripet denne bilen.

Et nabopar som i en periode brukte gjesteparkeringen i garasjeanlegget oppdaget dagen etter drapet, en ny ripeskade i lakken foran på bilen sin. Fra før var det 3 mindre riper. - Skadene i lakken vi oppdaget den dagen var dypere og lengre enn de tre skadene vi hadde oppdaget tidligere. Da tenkte vi at det er noen som riper opp bilen med vilje, og vi tenkte at det var noen som gjorde det mens bilen sto i garasjen, fortalte naboparet i retten. Tiltalte erkjente å ha ripet opp den aktuelle bilen.

Etter å ha mottatt dette tipset ba politiet beboerne i Hofftunet boligsameie om å rapportere om skader på bilene og fikk tilbakemelding om totalt 15 skadeforhold. Det ledet til mistanke om at det kunne være noen blant sameiets egne beboere som ripet naboenes biler.

Bevegelser i garasjeanlegget drapsdagen

Flere beboere i boligsameiet var innom den ytre delen av garasjeanlegget i den aktuelle perioden. En kvinne fortalte i retten at hun i tiden rundt klokken 16:05-16:10 drapsdagen, parkerte bilen rett ved den indre garasjeporten der offeret ble funnet drept, og at hun deretter gikk ut gjennom garasjeanlegget uten å se noe å bite seg merke i. Rundt samme tidspunkt plukket en mann opp sin kone i samme anlegg. Heller ikke de så noe mistenkelig. En tredje kvinne skal ha vært på tur med sine to barn rett ved nedkjørselen til garasjeanlegget, rundt klokken 16:09 drapsdagen. Hun ble stående et par minutter fordi vognen veltet. Hun forteller at hun så en bil komme fra høyre side og kjøre inn i garasjen, men ingen bil som kom opp.

Luktbeviset

Like i etterkant av drapet plukket en erfaren politihund fra Oslo politidistrikt opp et luktspor ved trappeoppgagen i garasjeanlegget. Dette fulgte den opp trappen og videre til inngangsøren til leilighetskomplekset der tiltalte bodde. I alt seks leiligheter er tilknyttet denne inngangen. Hundeføreren søkte med den samme hunden, i området rundt åstedet i flere timer på drapsdagen, uten at hunden markerte funn av andre viktige spor. Ifølge hundeføreren antar man at hundene oppfanger lukt som skilles ut fra adrenalin fra mennesker. Erfaringsmessig plukker hundene ofte opp luktspor fra en gjerningsperson selv om det har gått mange andre mennesker i området. Ifølge politiet tar det 1 minutt og 40 sekunder å gå mellom tiltaltes leilighet og garasjeanlegget.

Fruktkniv-beviset

Hjemme hos den siktede beslagla politiet en eksklusiv fruktkniv av merket Global, som de mente kunne være drapsvåpenet. Knivbladet på denne er 6,8 cm langt. Obduksjonsrapporten viser at det var 11 stikkskader på Bjerck, seks av dem så dype at de gikk langt inn i kroppen. To av stikkene gikk minst ti centimeter inn i kroppen, mens det dypeste, som gikk gjennom ryggen og inn i brystet, ble målt til elleve centimeter av rettsmedisinerne. Professor i anatomi, Per Holck, som ofte har vært brukt som sakyndig i en rekke store kriminalsaker, konkludete på sin side med at den aktuelle kniven har for kort blad til å ha kunnet gi Bjerck flere av de stikkskadene som drepte ham. Rettsmedisinsk institutt forklarte at forskjellen på mer enn fire centimeter mellom knivbladets lengde og stikkdybden kunne skyldes at muskelvevet trekker seg sammen. Dette ble avvist av Holck, som fremhevet at vevet i brystkassen erfaringsmessig ikke sammentrykkes mer enn maksimum to centimeter. I tillegg hadde Bjerck på seg en tykk skinnjakke, genser og skjorte, som kniven også måtte gå gjennom. Holck kom også til at det var dårlig samsvar mellom stikksårene og den krummede kniven. Hans konklusjon var at den aktuelle kniven måtte utelukkes som drapsvåpen.

Tiltalets kone forklarte i retten at hun var spesielt opptatt av at familien skulle ha gode kjøkkenredskaper og at disse derfor jevnlig ble slipt. Den aktuelle fruktkniven skal således ha vært slipt flere ganger i tiden mellom drapet og beslaget.

Ubestemmelige flekker

I forbindelse med ransakingen av tiltaltes leilighet beslagla politiet også en seilerjakke og et par sko, som de hadde sendt inn til videre undersøkelse på rettsmedisinsk institutt i Norge og i England på bakgrunn av at de fant mørke flekker på dem, som de trodde kunne være blod. Men ingen av ekspertene klarte ikke å finne ut hva flekkene besto av.

Aktivitet på tiltaltes PC

Undersøkelser av tiltaltes PC viste at tiltalte på drapsdagen chattet med en kollega inntil kl. 16:03:48 og sendte en e-post kl.16:15:27. Mellom disse tidspunktene er det 11 minutter og 39 sekunder. Datateknikerne som undersøkte PC-en fant seks e-poster med registrerte endringer i løpet av det aktuelle tidsrommet. De aktuelle tidspunktene er: 16.03, 16.04, 16:09, 16:10, 16:10 og 16:13. Det ble aldri avklart om det var tiltalte selv som åpnet disse mailene, eller om det var et antivirusprogram på datamaskinen som foretok endringer i dokumentene på disse tidspunktene. Retten konkluderte med at det er en sannsynlighetsovervekt for at mailene var åpnet av tiltalte selv.

Dommen

I sin avsluttende prosedyre la Holden ned påstand om 11 års fengsel, minus 108 dager for utholdt varetekt for tiltalte. Forsvaret på sin side ville ha full frifinnelse for drapet.

Dommen falt 11. januar 2012. I denne frifinnes tiltalte for drapet på Vegard Bjerck, men finnes skyldig i å ha ripet opp biler i det samme garasjeanlegget. I dommen understrekes det bl.a. at ingen biologiske spor ble funnet på åstedet og at ingen har sett tiltalte i garasjen, eller på vei til eller fra garasjen rundt tidspunktet for drapet. Tiltaltes 11 år gamle datter har dessuten fortalt i avhør at hun ikke kunne huske at faren noen gang forlot leiligheten.

30. januar samme år ble det klart at påtalemyndigheten ikke kom til å anke saken.