Ved Stranden (København)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ved Stranden sett fra Christiansborg. Bygningen med de tre tilbaketrukne midtfag med søyler er Niels Bohrs fødested. På fasaden henger en minnetavle med innskriften: «I dette hus fødtes atomfysikeren Niels Bohr 7.10.1885». Til venstre i bildet ses bygningen som huset det tidligere Hotel Royal.

Ved Stranden er en gate i Indre By i København, vis-à-vis Christiansborg.

Gaten strekker seg fra Højbro Plads til Holmens Kanal, og ligger i forlengelse av Gammel Strand, grensende opp til Slotsholmskanalen. Her ligger flere prominente gårder, blant andre Gustmeyers Gaard i nr. 14, oppført i årene 1796–97 av arkitekten Johan Martin Quist for konsul Frederik Ludolf Gustmeyer. Her bodde en av Danmarks to første kvinnelige fysikere, Hanna Adler (1859–1947) mens hennes nevø, fysikeren Niels Bohr ble født her.[1] Kong Georg I av Hellas eide nr. 14 fra 1903 til han ble myrdet i Saloniki i 1913.[2]

Gården i nr. 16 ble i 1748 oppført av arkitekten Philip de Lange for generalkrigskommissær og godseier Stephen Hansen (1701–70).

Hotel Royal[rediger | rediger kilde]

I Ved Stranden 18 / Fortunstræde 7 lå Hotel Royal fra 1798 til 1876 og hadde gjennom årene flere celebre gjester. Blant disse var forfatterne B. S. Ingemann og H. C. Andersen, samt den svenske operasangerinne Jenny Lind. Politikeren Carl Eduard Rotwitt hadde sin siste bopel i nr. 16, til han døde her i 1860.[2]

Ved Stranden nr 16.

Etter lukningen av Hotel Royal innrettet avisutgiveren J.C. Ferslew eiendommen til pressevirksomhetens hovedkvarter, samt til privatbolig. I dag holder Nordisk ministerråd til i bygningen.

Bankelyder i nr 16[rediger | rediger kilde]

Utenfor nr 16 stimlet folk sammen i håp om et glimt av den 18 år gamle tjenestepiken Bodil hos kanselliråd Jakob Bilsted som eide huset. Mens Bodil lå syk, hevdet hun å motta syner, der en liten grå mann kom og fortalte henne «skjulte ting». Den grå mannen hadde også forklart kirurgen Pflug at denne skulle utføre en operasjon i pikens leverregion. Legen hevdet å ha tømt pasienten for et helt spann med materie. Like gåtefulle var bankelydene som lot seg høre i sykerommet. Stadsfysikus Mangor meldte da sin ankomst og anklaget piken for bedrageri. Tilstod hun ikke, skulle han få henne innsatt i Børnehuset. Hun innrømmet da at hun selv fremkalte bankelydene med et lite glass tredd over stortåen, og «materien» var en blanding av melk og vann. «Operasjonen» ble funnet å være et overfladisk sår, og dr Pflug forlot Danmark og døde på St. Croix. Men fordi stadsfysikus utarbeidet en offisiell innberetning om saken som også hadde fått avisomtale, ble dette en sak for regjeringen, og kanselliet forlangte at piken fikk enerom på Almindelig Hospital i Amaliegade, der hun ble forhørt av både politimester Fædder og stadsassessoren. Etter et halvt år ble det bestemt at hun skulle innsettes i Børnehuset, for hun hadde det med «å gjøre seg syk, når hun vil», med feber og iblant med voldsomme kramper. Børnehuset var ikke kjent som noen hyggelig plass, så Bodil tryglet om å få komme hjem til sin mor i Hobro i stedet. Deretter oppførte hun seg så bra at hun ble satt på frifot et par år senere.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]