Vasilij Lanovoj
| Vasilij Lanovoj | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Vaszilij Szemjonovics Lanovoj, Василий Семёнович Лановой 16. jan. 1934  Moskva | ||
| Død | 28. jan. 2021[1] (87 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, teaterpedagog, memoarforfatter, offentlig person | ||
| Utdannet ved | Boris Sjtsjukin teaterinstitutt (–1957) Statsuniversitetet i Moskva (1953–) | ||
| Ektefelle | Tatjana Samojlova (1956–1958; avslutningsårsak: skilsmisse) Irina Kuptsjenko (1972–2021; avslutningsårsak: personens død) | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | sovjetisk (1934–1991; avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen) russisk (1991–2021) | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
| Medlem av | Den russiske føderasjonens andre offentlige kammer | ||
| Utmerkelser | 28 oppføringer
Æresordenen (2001)
Folkets kunstner i Sovjetunionen (1985) 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2008) 4. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2004) Ordenen folkenes vennskap (1994) Aleksander Nevskij-ordenen (2013) Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk (1978) Æreskunstner i Den russiske sovjetrepublikk (1968) Leninprisen (1980) 3. klasse av Ukrainas fortjenstorden (2004) 2. klasse av Ukrainas fortjenstorden (2014) Pusjkin-medaljen Medalje til minne om fedrelandets helter Innenriksministeriets utmerkelse Prize of the Federal Security Service of Russia Hero of Labour of the Russian Federation (2019) Премия Министерства обороны Российской Федерации в области культуры и искусства Den gyldne maske Q4377051 Awards of Moscow Oblast Honorary citizen of Moscow (2020) Khrustalnaja Turandot (2016) Figaro Award (2012) Q18408182 Gullørnen (2019) Award of the Autonomous Republic of Crimea For tjenester til Moskva Commendation of the Government of Russia | ||
| Aktive år | 1954–2021 | ||
| Nettsted | http://www.vakhtangov.ru/persones/lanovoi | ||
| IMDb | IMDb | ||
Vasilij Semjonovitsj Lanovoj (russisk: Василий Семёнович Лановой) (1934–2021) var en sovjet-russisk skuespiller.
Han arbeidet ved Vakhtangovteateret i Moskva. Han var også kjent for lederen av filmfestivalen Artek for barn.
Lanovoj ble hedret med KGB-prisen, Leninprisen og tittelen Folkets kunstner i Sovjetunionen.[2] I 2019 fikk han tittelen Arbeidets helt i Den russiske føderasjon.
Han døde på sykehus i Moskva den 28. januar 2021 i en alder av 86 år av covid-19.[3]
Filmografi
[rediger | rediger kilde]- 1954 – Modenhetsattest
- 1961 – De røde seil
- 1966 – Idu na grozu
- 1967 – Anna Karenina
- 1968 – Sjestoje ijulja
- 1968 – Solaris
- 1971 – Ofitsery
- 1973 – Semnadtsat mgnovenij vesny
- 1976 – Dni Turbinykh
- 1977 – Soldaty svobody
- 1977 – Strannaja zjensjtsjina
- 1980 – Ogarjova, 6
- 1980 – Petrovka, 38
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Актер Василий Лановой скончался на 88-м году жизни», verkets språk russisk[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Биография Василия Ланового». RIA Novosti.
- ↑ «Умер Василий Лановой». RBC.ru. 28. januar 2021. Besøkt 28. januar 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Vasilij Lanovoj på Internet Movie Database
- (sv) Vasilij Lanovoj i Svensk Filmdatabas
- (da) Vasilij Lanovoj på Filmdatabasen
- (fr) Vasilij Lanovoj på Allociné
- (en) Vasilij Lanovoj på AllMovie
- (en) Vasilij Lanovoj hos Rotten Tomatoes
- (en) Vasilij Lanovoj hos The Movie Database
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.