Vasilij Gurko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vasilij Gurko
Født8. mai 1864Rediger på Wikidata
Pusjkin
Død11. feb. 1937Rediger på Wikidata (72 år)
Roma (Kongedømmet Italia)
BeskjeftigelseMilitært personell, skribent, offiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedRichelieu Lyceum
Pasjekorpset
Generalstabsakademiet (18891892)
FarIosif Gurko
MorMarija Andrejevna Salias-de-Turnemir
SøskenVladimir Gurko
Dmitry Gurko
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtCimitero acattolico di Roma
Utmerkelser
13 oppføringer
2. klasse med sverd av Sankta Annas orden (1904)
3. klasse av Sankta Annas orden (1896)
1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1908)
2. klasse med sverd av Sankt Stanislaus-ordenen (1904)
3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1894)
4. klasse av Sankt Vladimirs orden (1901)
2. klasse med sverd av Sankt Vladimirs orden (1915)
3. klasse med sverd av Sankt Vladimirs orden (1905)
3. klasse av St. Georgordenen (1915)
4. klasse av Sankt Georgsordenen (1914)
Gullsverd for tapperhet (1905)
4. klasse av Sankta Annas orden (1905)
Sankt Stanislaus-ordenen

Vasilij Josifovitsj Romejko-Gurko (russisk: Василий Иосифович Ромейко-Гурко, født 20. mai (gammel stil: 8. mai) 1864 i Tsarskoje Selo, død 11. februar 1937 i Roma) var en russisk offiser. Han var sønn av Josif Gurko.

Gurko ble offiser ved kavaleriet i 1885, oberst i 1900, generalmajor i 1904 og generalløytnant i 1910. Han tjenestegjorde 1899–1902 som militærattaché ved den britiske armé i Sør-Afrika, 1904–05 som generalstabsoffiser og kavaleribrigadesjef i den russisk-japanske krig. Årene 1905–11 var han ordfører for den komité som hadde til oppgave å skrive sistnevnte krigs historie.

Ved første verdenskrigs utbrudd var Gurko sjef for 1. kavaleridivisjon, og ble i 1915 sjef for 6. armékorps og i 1916 for 5. armé. Under tiden november 1916 til april 1917 var han under general Mikhail Aleksejevs sykdom generalstabssjef i den høyeste krigsledelse og april til juni 1917 sjef for vestfronten. Aleksandr Kerenskij tok imidlertid fra ham kommandoen, hvorpå han ble fengslet. Han ble satt fri og utvist i september 1917.

Han har utgitt Memories and Impressions of War and Revolution in Russia 1914–1917 (1918).