Varehandel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Varehandel omfatter alle de aktiviteter som gjennomføres fra en vare er ferdig produsert og til den tas i bruk av sluttkunden som kan være en forbruker, en bedrift eller offentlig forvaltning. Etter denne definisjonen ivaretar varehandelen samfunnets forsyningstjeneste, det vil si sørger for at de riktige varene er til stede i tilstrekkelig mengde og utvalg på de steder og de tider da kjøperne / kundene ønsker å kjøpe dem.

I Norge ble den gamle byttehandelen vare mot vare gradvis avløst av vare mot penger i perioden 1875-1920. I 1920 var nesten 90.000 personer ansatt i varehandelen, mer enn en tredobling fra 1875. Veksten i varehandel var størst i bygdene, men der hadde utgangspunktet vært svært lavt. I byene ble den gamle universalbutikken der det meste ble forhandlet, avløst av en rekke spesialforretninger. I 1920 hadde også små tettsteder fått en rekke spesialbutikker.[1] Varehus som Steen & Strøm i Oslo og Sundt i Bergen etter mønster fra utlandet fantes også i storbyene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grunntrekk i norsk historie (s. 239), Universitetsforlaget, Oslo 1991, ISBN 82-00-21273-4