Mahāvīra
| Mahāvīra | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 599 f.Kr.[1] Kundalpur, Bihar (Vajji, kildekvalitet: muligens) | ||
| Død | ca. 527 f.Kr. Pawapuri (Magadha, Vajji) | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, munk, spiritual teacher | ||
| Embete | |||
| Far | Siddhartha[2] | ||
| Mor | Trishala[2] | ||
| Nasjonalitet | Videha | ||
Mahāvīra (sanskrit: महावीर, kannada: ಮಹಾವೀರ, tamilsk: அருகன் Arugan og ஆருகடெவன் Arugadevan, ordrett «storhelten», født 599 f.Kr., død 527 f.Kr. ifølge jainistisk tradisjon) er det vanligste navnet på den indiske helgenen Vardhamana (sanskrit: वर्धमान «økende») som grunnla det som idag er regnet som de sentrale læresetninger i den indiske religionen jainismen. I hellige tekster er han er også kjent under navnene Vira, Viraprabhu, Sanmati, Ativira og Gnatputra. I pālikanonen til theravādaskolen i buddhismen er han kjent under navnet Nigantha Nātaputta.
Selv om jainene selv mener at deres religion er noe som alltid har eksistert,[3] er det vanlig å regne etableringen av jainismen tilbake til Mahāvīra, som jainene regner som den 24. og siste av «vadestedsmakerne» (Tirthaṅkaras). Betydningen av denne tittelen er at disse helgenene gjennom sin lære i symbolsk forstand har skapt et «vadested» (Tirtha) hvor de hjelper menneskene over verdenslidelsens hav. De spiller derfor en lignende rolle som Bodhisattvaer i buddhismen.
Det er uklart hvorvidt Mahāvīra er en religionsstifter, eller om han reformerte en munkeorden grunnlagt av Parshva – den 23. vadestedsmakeren – ca 250 år tidligere.[4][3] Selv om jainene mener at alle de 24 vadestedsmakerne er historiske personer, er det vanlig å anta at bare de to siste er historiske personer, mens de 22 eldste er mytiske personer.[4][3] Selv om man kunne anta at det er Mahāvīra som er jainismens hovedperson, er det Parshva som har flest templer oppkalt etter seg.[3]
Mahāvīra beskrives som en samtidig landsmann av Buddha, og han antas å ha vært en historisk person. Han har i mange henseende et livsløp og en nirvanahistorie som ligner på Buddhas.[5] I de hellige tekstene til Śvētāmbararetningen, hevdes det at han ble født 599 f.Kr. og oppnådde sin nirvāna eller «utslokning» 527 f.Kr., 72 år gammel.[6] Digambararetningen innenfor jainismen plasserer denne «utslokningen» 18 år senere, i år 509 f.Kr.[6] I den hellige teksten Triloksara (shloka 850), som også tilhører Digambara-skolen, hevdes det likevel at han døde 605 år og 5 måneder før shaka-kongen (28 e.Kr), noe som også gir 527 f.Kr. En annen Digambara-tekst, Tiloypannati, oppgir tre forskjellige årstall for hans nirvāna; to av dem daterer denne hendelsen alt for langt tilbake i tid til at det kan være korrekt, mens den tredje dateringen (shloka 1499) også er 527 f.Kr.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «MahaviraJAINA TEACHER», publisert i Encyclopædia Britannica, besøkt 4. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b books.google.co.in, side(r) 52[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Jens W. Borglands innledning til Jainismen (2011) i serien Verdens hellige skrifter.
- ^ a b Per Kværne og Kari Vogt. «Jainismen» I: Religionsleksikon. Cappelen akademisk forlag, 2002 ISBN 82-02-19667-1
- ^ Jacques Brosse. Religious leaders. Chambers, 1992. ISBN 0-550-17006-5
- ^ a b Hermann Jacobi (1920). «Jainism». I J. Hastings. Encyclopædia of Religion and Ethics, volume 7. Schribner, New York. s. 465–474.