Vannets egenprotolyse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Vannets egenprotolyse er en ioniseringsreaksjon i rent vann eller i en vandig løsning, der et vannmolekyl, H2O, deprotonerer (mister kjernen til et av hydrogenatomene) for å bli et hydroksidion, OH-. Hydrogenkjernen, H+, protonerer umiddelbart et annet vannmolekyl for å danne hydronium, H3O+. Det er et eksempel på autoprotolyse, og eksemplifiserer den amfotere naturen til vann.

Likevektskonstanten[rediger | rediger kilde]

Kjemisk rent vann har en elektrisk ledningsevne på 0,055 µS/cm. I følge teoriene til Svante Arrhenius må dette skyldes tilstedeværelsen av ioner. Ionene er produsert av vannets egenprotolyse, som gjelder rent vann og enhver vandig løsning:

Uttrykt med kjemiske aktivitet a, i stedet for konsentrasjoner, er den termodynamiske likevektskonstanten for vannioniseringsreaksjonen:

som er numerisk lik den mer tradisjonelle termodynamiske likevektskonstanten skrevet som:

under antagelse om at summen av de kjemiske potensialene til H+ og H3O+ formelt er lik det dobbelte av det kjemiske potensialet til H2O ved samme temperatur og trykk.[1]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Release on the Ionization Constant of H2O. Banff, Canada: The International Association for the Properties of Water and Steam. 2007.