Seljeviklerfly

Seljeviklerfly
Nomenklatur
Nycteola degenerana Hübner, 1799
Populærnavn
seljeviklerfly (vanlig viklerfly)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Orden		Sommerfugler
Familie		Båtspinnere
Slekt		Nycteola
Økologi
Habitat:		løvskog med selje
Utbredelse:		den palearktiske sone; i Norge forekommer den langs kysten til Rogaland

Seljeviklerfly (Nycteola degenerana) er en sommerfugl som tilhører familien båtspinnere (Nolidae). Denne spraglete, lille sommerfuglen som ligner sterkt på enkelte viklere (Tortricidae), finnes langs kysten i det sørligste Norge.

Utseende

En liten (vingespenn 23 – 28 mm), kraftig sommerfugl med ganske sterkt varierende farge. Som de andre artene i slekten viklerspinnere (Nycteola) ligner den sterkt på viklere i slekten Acleris, men kan skilles fra disse på de lange labialpalpene som stikker fram foran hodet. Fordi viklerspinnerne er så variable i fargen, kan det være nødvendig å dissekere ut hannens kjønnsorganer for å bestemme arten med sikkerhet. Antennene er trådformede og vel halvparten så lange som forvingene, labialpalpene lange (lengre enn resten av hodet) og tynne. De firkantede forvingene varierer sterkt i fargen, men har nesten alltid et bredt, siksakformet tverrbånd i midten som er rødbrunt i alle fall midt i vingen. Bakvingene er mer eller mindre silkehvite, mørkere ved ytterkanten.

Levevis

Larvene lever på selje (Salix caprea) og andre arter i vierslekten (Salix spp.). Arten finnes der det vokser selje eller vier, mest på fuktige steder, men også av og til på tørrere steder som skogkanter og hamnehager. Den foretrekker relativt varme lokaliteter. Bestanden kan variere mye fra år til år. Som andre viklerspinnere overvintrer denne arten som voksen. Den klekkes gjerne i slutten av juli, men er lite aktiv fram til den begynner overvintringen i september. Den sitter mye stille på en kvist, kryper litt rundt, men flyr sjelden. Etter overvintring flyr den fram til juni og legger egg. Den kan slik leve nesten et år som voksen, noe som er uvanlig lenge for en sommerfugl. Den flyr om natten og besøker gjerne planter som er infisert av bladlus for å drikke honningdogg. Derimot kommer den sjelden til lys. Hunnen legger ca. 100 egg enkeltvis på kvister av vertsplantene. De unge larvene lever på undersiden av bladene og etterlater seg vindusaktige gnag, men etter en stund spinner de seg inn i et hylster av sammenspunne blader, der de lever resten av larvetiden. Når larven er utvokst, spinner den seg inn i en hard og seig, båtformet, hvitaktig kokong som har et utdratt horn i ene enden. Den voksne spinneren klekkes etter to eller tre uker.

Utbredelse

Seljeviklerfly forekommer spredt og lokalt i Europa, videre østover gjennom Russland til Japan. Den er den vanligste og mest utbredte av viklerspinnerne i Norden, i Norge finnes den mest langs kysten, men også av og til i innlandet, nord til Hedmark og Rogaland.

Kilder

• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider.
• Hydén, N., Jilg, K. & Östman, T. 2006. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Ädelspinnare-tofsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae-Lymantriidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-59-2
• Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
• Nettsiden Norges sommerfugler: [2]

Eksterne lenker

• (en) seljeviklerfly i Encyclopedia of Life
• (en) seljeviklerfly i Global Biodiversity Information Facility
• (no) seljeviklerfly hos Artsdatabanken
• (sv) seljeviklerfly hos Dyntaxa
• (en) seljeviklerfly hos Fauna Europaea
• (en) seljeviklerfly hos NCBI
• (en) Kategori:Nycteola degenerana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons