Vanlig saksedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanlig saksedyr
Hunnens tang er mer rett bakover og er glatt, uten tenner på innsiden.
Nomenklatur
Forficula auricularia
Linnaeus, 1758
Populærnavn
vanlig saksedyr[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSaksedyr
FamilieBredfotsaksedyr
Økologi
Habitat: på jordoverflaten, i tropene kun i høyereliggende områder
Utbredelse: opprinnelig fra Europa, innført i Nord-Amerika, Australia og New Zealand.
I Norge nord til Sør-Trøndelag

Vanlig saksedyr (Forficula auricularia Linnaeus, 1758) er et insekt i ordenen saksedyr. De lever vanligvis noe bortgjemt, i blomster, under stener og bark. Navnet kommer av «tangen» eller saksen bak på kroppen.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Vanlig saksedyr er skinnende, rødbrunt med mørke dekkvinger som er lysere langs kanten. Hodet er rødlig eller brunrødt, ikke vesentlig lysere i farge enn resten av kroppen. Antenner og bein er gulaktige. Lengden er mellom 10-15 millimeter. Andre fotledd er bredt og hjerteformet utvidet.[2]

Hannes tang er krummet, slik at tuppene nesten møtes. Lengst inn, ved kroppen, finnes noen tenner.

Saksedyr kjennes lett på «tangen» på bakkroppen, som brukes til forsvar, å fange byttedyr med og under parringsleken. Hunnens tang er mer rett og pekende bakover, mens hannens tang har tenner på innsiden og er større og buet slik at tuppene på tangen nesten berører hverandre. Hannens tang varierer ellers mye i form og størrelse, lengden kan variere fra 2,5-8,0 millimerter. Tangen kan virke skremmende, men saksedyr er helt ufarlige, selv om mange mennesker er redde dem[2].

Vanlig saksedyr har velutviklede vinger, men de flyr sjelden. Vingene er membrane (gjennomskinnelige) flyvevinger som ligger sammenbrettet under de små dekkvingene. Disse er på et meget sinnrikt vis foldet sammen for å få plass. Undersøkelser har vist at de må brettes opp mot førti ganger for å bli «små» nok til å kunne skjules av dekkvingene.[3]

Levevis[rediger | rediger kilde]

Saksedyr er nattaktive og gjemmer seg om dagen. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg. De lever gjerne i hager og steder vi mennesker oppholder oss. Ofte finner vi dem i postkasser, blomsterknupper og mange flere steder. Mange synes nok disse dyrene er noe plagsomme ettersom de lett kan gjemme seg i fine store roseblomster eller blir med dagens avis opp av postkassen.

Vanlig saksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde, men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Derfor er saksedyr et nyttig dyr, som er med på å holde bestanden av bladlus og andre skadedyr nede.

Saksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Om høsten graver hunnen en hule eller gang i jorda, et lite overvintringssted. I den samme jordgangen legger hun egg neste vår. Saksedyr har primitiv yngelpleie, noe som er uvanlig blant insekter. Avkommet mates og holdes rene[2].

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. november 2020. Besøkt 26. november 2020. 
  2. ^ a b c Hansen, L.O. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter. - besøkt 18.mars 2012
  3. ^ Chinery, M. 1993.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chinery, M. 1993. Insects of Britain and and Northern Europe 3rd Ed. Collins Field Guide. 320 sider. ISBN 0 00 219918 1
  • Fjellberg, Arne. 1970. Contribution to the Knowledge of Norwegian Orthoptera. Norsk Entomologisk Tidsskrift 17, 107-108.
  • Hansen, Lars Ove. Naturhistorisk museum (UiO) og Museumsprosjektet. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter.
  • Holst, K.T. 1970. Kakerlakker, Græshopper og Ørentviste. Danmarks Fauna 79, 1-221. G.E.C. Gads forlag, København.
  • Knaben, N. 1943. Oversikt over Norges Orthoptera. Bergens Museums Årbok 1943, Naturvitenskapelig rekke nr. 2, 1-43.
  • Lock, Koen. 2007. Distribution of the Belgian earwings (Dermaptera). Bulletin S.R.B.K./K.B.V.E., 143 (2007):25-29
  • Aagaard, K. 1972. Nye funn av saksedyr (Dermaptera) i Norge. Norsk Entomologisk Tidsskrift 19 (1), 110-111.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]