Gul frostmåler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Vanlig frostmåler»)
Gul frostmåler
Nomenklatur
Agriopis aurantiaria
Hübner, 1799
Populærnavn
gul frostmåler[1]
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieMålere
SlektAgriopis
Økologi
Habitat: på land
Utbredelse: i Norge nord til Troms
Europa
Asia.

Gul frostmåler (Agriopis aurantiaria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae).

Den er utbredt i lavlandet over hele det sørlige Norge. Men den er mest vanlig ved kysten og finnes nord til Troms.[1] Den kan være vanlig og kan opptre i masser. Arten er også utbredt i store deler av Europa og østover i Asia.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hunnen kan ikke fly, vingene er bare små utvekster på 2-3 millimeter lengde. Hannens forvinger er gyllen gule, men med et svakt okerskjær. De har tre mørkere, tverrbånd, ett på midten og to innerst ved kroppen. Bakvingene er lysere og mer jevnt farget. Vingespennet er 34-44 millimeter.

Gul frostmåler ligner på store frostmåleren og vårfrostmåler. Den kan skilles fra de to fordi den har lysere vinger og mangler den brune flekken mellom tverrbåndene på forvingen. Vårfrostmåler har noen små mørke prikker langs kanten, ytterst på forvingene og flyr dessuten om våren og ikke om høsten.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Gul frostmåler flyr sent på høsten og særlig om natten. Den lever helst på eik, men også på andre løvtrær som ask. Den bruker også blåbær som vertsplante.

Den vingeløse hunnen kryper opp en trestamme og frem til de ytterste greinene. For å tiltrekke seg hannen, produserer hun et feromon, et luktstoff, som hannen sporer opp. Paringen og eggleggingen finner sted på greinen, hvor hun legger sine egg. Eggene overvintrer.

Eggene klekkes om våren, når knoppene spretter på treet. Larvene spiser på bladene. På sensommeren er larvene utvokste og søker ned i skogbunnen. Ofte slipper de seg ned via en spinntråd. Nede i skogbunnen spinner de en kokong av spinntråd. I den tette kokongen har de sitt puppestadium. Den voksne sommerfuglen klekkes vanligvis etter de første frostnettene om høsten.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Arten regnes som skadedyr og har hatt masseforekomster på eik i skogene langs sørlandet i Norge, hvor den har totalt snauspist store skogområder. I årene 19661968 var det et større angrep i Skiftenes utenfor Grimstad.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]