Valget i Tyskland 2017

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Forbundsdagen møtes i Riksdagsbygningen i Berlin

Valget til den 19. tyske forbundsdagen vil finne sted 24. september 2017.[1]

Valgordning[rediger | rediger kilde]

Valgperioden er fire år og forrige valg ble avholdt i 2013. Valget kan etter grunnloven også avholdes før valgperiodens utløp. Det vil være dersom Forbundsdagen ikke klarer å velge forbundskansler og forbundspresidenten som følge av dette må oppløse Forbundsdagen.[2] Forbundspresidenten kan også oppløse Forbundsdagen dersom kansleren taper et mistillitsvotum.[3] Et valg kan også bli utsatt dersom landet befinner seg i, eller går mot, en væpnet konflikt.[4]

Fremskutte valg til Forbundsdagen etter avholdte mistillitsvota, fant sted i 1972, 1983 og 2005.

Partier og kandidater[rediger | rediger kilde]

CDU SPD Die Linke Bündnis 90/Die Grünen FDP AfD
Kandidat/

kandidater

Angela Merkel 2016.jpg Schulz, Martin-2047.jpg DIE LINKE Bundesparteitag Mai 2014 Bartsch, Dietmar.jpg 2014-09-11 - Sahra Wagenknecht MdB - 8301.jpg Katrin Göring-Eckardt (cropped).jpg
16-09-02-Cem Özdemir-RalfR-RR2 4940.jpg
2015-01-06 3497 Christian Lindner (Dreikönigskundgebung der Liberalen).jpg Image of none.svg
Angela Merkel Martin Schulz Dietmar

Bartsch

Sahra

Wagenknecht

Katrin

Göring-Eckardt

Cem Özdemir Christian

Lindner

CDU[rediger | rediger kilde]

Angela Merkel, som har vært kansler siden 2005, kunngjorde 20. november 2016 at hun stiller til gjenvalg ved valget i 2017, og samtidig også til vervet som partiets leder.[5]

SPD[rediger | rediger kilde]

Landsmøtet i Berlin 19. mars 2017, valgte Martin Schulz som partileder og kanslerkandidat, med 100 % av stemmene.[6][7]

FDP[rediger | rediger kilde]

FDPs leder Christian Lindner ble i 2016 valgt som partiets kandidat til vervet som forbundskansler.[8]

Die Linke[rediger | rediger kilde]

Sahra Wagenknecht og Dietmar Bartsch ble i desember 2016 utnevnt til partiets førstekandidater.[9]

Bündnis 90/Die Grünen[rediger | rediger kilde]

Katrin Göring-Eckardt og  Cem Özdemir ble ved uravstemning opptalt 18. januar 2017, valgt som partiets toppkandidater.[10]

Utgangsposisjon[rediger | rediger kilde]

FDP klarte i valget i 2013 ikke å komme over sperregrensen på 5 %, og gikk ut av Forbundsdagen. Det var første gang siden valget i 1949. Unionen CDU/CSU ble den største gruppen (fraksjonen) i Forbundsdagen, og SPD nest størst. Det var ikke grunnlag for SPD til å danne noen koalisjon med De grønne eller Die Linke. Die Linke ble for første gang den tredje største gruppen i Forbundsdagen. Alternativ for Tyskland kom ikke over sperregrensen i valget i 2013, men hadde etter valget oppnådd representasjon i samtlige delstatsvalg avholdt i den mellomliggende periode (Brandenburg, Thüringen, Hamburg, Bremen, Baden-Württemberg, Sachsen-Anhalt, Rheinland-Pfalz, Mecklenburg-Vorpommern og Berlin).

SPD og CDU/CSU dannet etter valget regjering sammen, med grunnlag i en såkalt storkoalisjon dem i mellom.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «www.bundespraesident.de: Der Bundespräsident / Presse / Bundespräsident Gauck fertigt Anordnung über Bundestagswahl aus». www.bundespraesident.de (tysk). Besøkt 26. januar 2017. 
  2. ^ Tysklands grunnlov art. 63
  3. ^ Tysklands grunnlov art. 68
  4. ^ Tysklands grunnlov art. 115h
  5. ^ «Bundesregierung: Merkel kandidiert wieder für Kanzleramt». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 20. november 2016. ISSN 0174-4909. Besøkt 20. november 2016. 
  6. ^ «SPD-Sonderparteitag in Berlin: Schulz mit Rekordergebnis zum SPD-Parteichef gewählt». Frankfurter Allgemeine Zeitung (de-DE). 19. mars 2017. ISSN 0174-4909. Besøkt 19. mars 2017. 
  7. ^ NRK. «Kraftig oppsving for Martin Schulz». NRK (norsk). Besøkt 19. mars 2017. 
  8. ^ GmbH, Südwest Presse Online-Dienste (20. november 2016). «FDP setzt für Wahljahr 2017 auf Christian Lindner». swp.de (de-DE). Besøkt 20. november 2016. 
  9. ^ «Bundestagswahl: Bartsch und Wagenknecht werden Spitzenkandidaten». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 4. desember 2016. ISSN 0174-4909. Besøkt 4. desember 2016. 
  10. ^ «Grünen-Spitzenkandidat: Özdemir gewinnt Kampfabstimmung». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 18. januar 2017. ISSN 0174-4909. Besøkt 18. januar 2017.