Forbundsdagsvalget i Tyskland 2017

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Valget til Forbundsdagen 2017
24. september 2017
  Angela Merkel Martin Schulz Sahra Wagenknecht og Dietmar Bartsch
Kandidat Angela Merkel Martin Schulz Sahra Wagenknecht og Dietmar Bartsch
Parti CDU/CSU SPD Die Linke
  Katrin Göring-Eckardt og Cem Özdemir Christian Lindner Alice Weidel og Alexander Gauland
Kandidat Katrin Göring-Eckardt og Cem Özdemir Christian Lindner Alice Weidel og Alexander Gauland
Parti Grüne FDP AfD
Før valget Angela Merkels tredje regjering

‹ 2013 Tyskland

Valget til den 19. tyske forbundsdagen vil finne sted 24. september 2017. Ved valget vil ca. 61,5 millioner tyskere være stemmeberettiget.[1]

Valgordning[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tysklands valg

Forbundsdagen skal bestå av minst 598 medlemmer, men kan bli større som følge av valgsystemet som åpner for overskuddsmandater og utjevningsmandater.[2]

Ved valget får velgerne to stemmer. Den ene (førstestemmen) brukes til å velge en representant fra valgkretsen, og den andre (andrestemmen) til å velge parti. Det er andrestemmen som skal avgjøre partienes styrkeforhold blant utsendingene til Forbundsdagen fra den enkelte delstat.

Sperregrensen for partiene er fem prosent av stemmene, på nasjonalt plan.[3]

Stemmerettsalderen og valgbarhetsalderen ved valget til Forbundsdagen, er 18 år. Forbundsdagen skal velges for en periode på fire år.

Utgangsposisjon[rediger | rediger kilde]

Etter valget i 2013 besto Forbundsdagen av 631 medlemmer.

Unionen CDU/CSU ble den største gruppen (fraksjonen) i Forbundsdagen med 311 medlemmer, og SPD nest størst med 193 medlemmer. Die Linke ble for første gang den tredje største gruppen i Forbundsdagen med 64 medlemmer. Bündnis 90/Die Grünen fikk 63 medlemmer av parlamentet.

FDP klarte ikke å komme over sperregrensen på 5 %, og gikk ut av Forbundsdagen. Det var første gang siden valget i 1949. Det nystiftede partiet AfD, kom heller ikke over sperregrensen. Ved de etterfølgende delstatsvalgene kom imidlertid partiet inn i landdagene, ved samtlige avholdte delstatsvalg.

CDU/CSU og SPD dannet etter valget i 2013 regjering, med grunnlag i en såkalt storkoalisjon dem i mellom.

Partier og kandidater[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tysklands politiske system

De politiske partiene oppnevner vanligvis toppkandidater (tysk: Spitzenkandidaten) som politiske ledere i det aktuelle valget. CDU/CSU og SPD kaller sine toppkandidater for kanslerkandidater. Uttrykkene topp- henholdsvis kanslerkandidat, har ingen forankring i valgretten, i det forbundskansleren ikke blir valgt direkte, men av Forbundsdagen. Toppkandidatene kan være andre personer enn partienes valgte ledere.

Angela Merkel, som har vært kansler siden 2005, kunngjorde 20. november 2016 at hun stilte til gjenvalg ved valget i 2017, og samtidig også til vervet som det CDUs leder.[4] CDU går til valg sammen med sitt søsterparti i Bayern, CSU, der Horst Seehofer er partileder.

SPDs landsmøte i Berlin 19. mars 2017, valgte Martin Schulz som både partileder og kanslerkandidat, med 100 % av stemmene.[5][6] FDPs leder Christian Lindner ble i 2016 valgt som partiets kandidat til vervet som forbundskansler.[7]

I partiet Die Linke ble Sahra Wagenknecht og Dietmar Bartsch ble i desember 2016 utnevnt til partiets førstekandidater.[8] Partiledere var samtidig Katja Kipping og Bernd Riexinger.

Bündnis 90/Die Grünen, valgte ved en uravstemning 18. januar 2017 Katrin Göring-Eckardt og Cem Özdemir som partiets toppkandidater.[9] Özdemir var da også partileder, sammen med Simone Peter.

AfDs landsmøte 23. april 2017 i Köln, valgte Alexander Gauland og Alice Weidel som toppkandidater.[10] Partiledere var på dette tidspunkt Frauke Petry og Jörg Meuthen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «www.bundespraesident.de: Der Bundespräsident / Presse / Bundespräsident Gauck fertigt Anordnung über Bundestagswahl aus». www.bundespraesident.de (tysk). Besøkt 26. januar 2017. 
  2. ^ Spiegel Online 24.10.12: Gesetzentwurf: Fraktionen einigen sich auf neues Wahlrecht besøkt 20. januar 2012
  3. ^ «Vedlegg». Stortinget. 14. desember 2010. Besøkt 24. juli 2017. 
  4. ^ «Bundesregierung: Merkel kandidiert wieder für Kanzleramt». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 20. november 2016. ISSN 0174-4909. Besøkt 20. november 2016. 
  5. ^ «SPD-Sonderparteitag in Berlin: Schulz mit Rekordergebnis zum SPD-Parteichef gewählt». Frankfurter Allgemeine Zeitung (tysk). 19. mars 2017. ISSN 0174-4909. Besøkt 19. mars 2017. 
  6. ^ NRK. «Kraftig oppsving for Martin Schulz». NRK (norsk). Besøkt 19. mars 2017. 
  7. ^ GmbH, Südwest Presse Online-Dienste (20. november 2016). «FDP setzt für Wahljahr 2017 auf Christian Lindner». swp.de (tysk). Besøkt 20. november 2016. 
  8. ^ «Bundestagswahl: Bartsch und Wagenknecht werden Spitzenkandidaten». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 4. desember 2016. ISSN 0174-4909. Besøkt 4. desember 2016. 
  9. ^ «Grünen-Spitzenkandidat: Özdemir gewinnt Kampfabstimmung». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 18. januar 2017. ISSN 0174-4909. Besøkt 18. januar 2017. 
  10. ^ «Parteien: AfD wählt ungleiches Spitzenduo: Gauland und Weidel». Die Zeit. 23. april 2017. ISSN 0044-2070. Besøkt 23. april 2017.