Hopp til innhold

Valerjan Polisjtsjuk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Valerjan Polisjtsjuk
Født1. okt. 1897Rediger på Wikidata
Biltsje
Død3. nov. 1937Rediger på Wikidata (40 år)
Sandarmoch
BeskjeftigelseSkribent, lyriker, litteraturkritiker, kommentator Rediger på Wikidata
Utdannet vedKamianets-Podilskyi Ivan Ohiienko National University
PartiBorotbists
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Den ukrainske folkerepublikk
Den ukrainske stat
Sovjetunionen
GravlagtSandarmoch
Signatur
Valerjan Polisjtsjuks signatur

Valerjan Lvovytsj Polisjtsjuk (ukrainsk: Валер’ян Львович Поліщук; 1897–1937[1]) var en sovjetisk forfatter, poet, kritiker, teoretiker av litteratur og publisist.

Polisjtsjuk var en fremtredende skikkelse innen den ukrainske litterære bevegelsen kjent som «Den henrettede renessansen».[2]

Polisjtsjuk ble født i landsbyen Biltsje, Rivne oblast.[1] Mellom 1911 og 1913 gikk han på skole i Lutsk, og fra 1914 til 1917 på gymnas i Jekaterinoslav (nå Dnipro).[1] Deretter studerte han ved Sankt Petersburgs institutt for bygningsingeniører, men byttet snart til den historisk-filologiske fakulteten[3] ved det ukrainske universitetet i Kamjanets-Podilskyj.

Han begynte å skrive poesi i 1914, og i 1919 publiserte han sitt første dikt, "Den gamle fortellingen om hvordan Olga brente Korosten".[4] Allerede i 1920 hadde han gitt ut tre diktsamlinger. I 1921 flyttet Polisjtsjuk til Kharkiv, hvor han engasjerte seg aktivt i ulike litterære aktiviteter. I 1923 ble han medlem av litteraturforeningen HART[5][6] (an association of proletarian writers)[7][8], som også inkluderte ukrainske forfattere som Mykola Khvylovyj[9], Valerjan Pidmohylnyj[10] og Pavlo Tytsjyna[11][12][2] Andre litterære formasjoner på den tiden er Pluh (1922–) og VAPLITE (1925– forkortelse for Fritt akademi for proletarlitteratur)[13]

Forfatterens kone var Olena-Rakhil Konukhes[14]. Valerjan Polisjtsjuk var kjent for sin kreativitet og søken etter det unike, noe som også kom til uttrykk da han ga navn til barna sine. Sønnen fikk navnet Mark-Reon, og datteren ble kalt Lutsyna-Elektra[15].

Huset Slovo

[rediger | rediger kilde]

Den samme perioden er sterkt skildret i filmen Huset Slovo. Uferdig roman[16], som ble vist på Cinemateket under Ukrainske filmdager[17]. Filmen gir et innblikk i miljøet rundt litterære formasjoner som Pluh (1922–), Hart (1923–) og VAPLITE (1925–)[18], og viser hvordan den kulturelle oppblomstringen i Kharkiv ble slått ned av Sovjet-regimets undertrykkelse.

Reise til Oslo og Bergen

[rediger | rediger kilde]

I 1928 gjennomførte Valerjan Polisjtsjuk en reise til Skandinavia (fra Khvarkiv til Lviv, Warszawa, Berlin, Oslo, Bergen, Stockholm). Reisen fikk stor betydning både for ham personlig og for hans litterære virke.[19] Fire år senere skrev han boken Reid til Skandinavia .[19] I tekstene sine beskrev han blant annet antallet biblioteker og skoler, bokproduksjon og tilgjengelighet, samt industriell utvikling og moderne havneanlegg.[19] Han var tydelig imponert over den sosiale infrastrukturen, som han mente vitnet om både teknologisk framskritt og et høyt utdanningsnivå. Han skrev også at han var én av tretten ukrainere i Norge i 1928.[19] Under oppholdet i Oslo besøkte han Nasjonalgalleriet samt Nationaltheatret hvor han så premieren på Knut Hamsuns skuespill Livet i vold[20] i oktober 1928. Sammen med Aleksandra Kollontaj[21] (som da var diplomat i Norge) besøkte han også Nobelinstituttet for å høre Johan Ludwig Mowinckel tale.[19] Han ønsket å møte Knut Hamsun, men fikk beskjed om at det ville være enklere å arrangere et møte med kongen.[19]

Bare noen år etter den inspirerende reisen til Nord-Europa, ble han skutt i Sandarmokh under Stalins terror.[2]

Hans skildringer fra Skandinavia ble gjenutgitt på ukrainsk i 2021 av forlaget Tempora.

  • 1930: Menneskets zenit (ukrainsk: Зеніт людини Zenit lyudyny), Kharkiv[22][23]
  • 1930: Prometevs og menneskehetens skjebne. (utdrag) En fornyet legende. (ukrainsk: Прометей і людство. Оновлена легенда Prometej i ljudstvo. Onovlena legenda ), Kharkiv
  • 1930: Rodin og Rosa (ukrainsk: Роден і Роза. Roden i Rosa), Kharkiv
  • 1930: Den vise elefanten (ukrainsk: Мудрий слон. Mudryj slon), Kharkiv
  • 1931: Reid til Skandinavia (ukrainsk: Рейд у Скандинавію. Reid u Skandinavia[19]), Kharkiv
  • 1931: Fortelling om metall og kull. En bok om Donbas (ukrainsk: Повість металу й вугілля. Книжка про Донбас. Povist metalu j vuhillja. Knyžka pro Donbas[24]), Kharkiv
  • 1931: Eventyret. En fortelling for barn (ukrainsk: Пригода. Поема для дітей. Pryhoda. Poema dlja ditej), Odesa
  • 1933: Den grønne skadedyret (ukrainsk: Зелений шкідник. Zelenyj škidnyk.), Kharkiv
  • 1933: Stæregutten (ukrainsk: Шпаченя. Špačenja.), Kharkiv
  • 1933: Hva som reddet dem. En bok for barn. (ukrainsk: Що їх врятувало. Книга для дітей. Ščo jich vrjatuvalo. Knyha dlja ditej[25].); Kharkiv

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Polishchuk, Valeriian». www.encyclopediaofukraine.com. Besøkt 1. april 2025. 
  2. ^ a b c Lunde, Ingunn (2. januar 2025). «Den henrettede renessansen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. april 2025. 
  3. ^ «Біографія Валеріана Поліщука в електронному вигляді. Поліщук Валеріан - Біографія, онлайн читання». www.ukrlib.com.ua. Besøkt 1. april 2025. 
  4. ^ Polisjtsjuk, Valerian (2014). Vybrani Tvory (PDF). Kyiv: Smoloskyp. ISBN 978-966-2164-52-7. Besøkt 01.04.2025. 
  5. ^ Shevelov, George Y. (1956). Luckyj, George S. N., red. «A Study of Soviet Ukrainian Literature». Canadian Slavonic Papers / Revue Canadienne des Slavistes. 1: 102–106. ISSN 0008-5006. Besøkt 3. april 2025. 
  6. ^ «Hart». www.encyclopediaofukraine.com. Besøkt 3. april 2025. 
  7. ^ Тишкевич, Марися (1. oktober 2024). «Валер'ян Поліщук: Не сотвори собі кумира». Український інтерес. Besøkt 1. april 2025. 
  8. ^ Котубей-Геруцька, Олеся (26. januar 2025). «"Гарт": що варто знати про письменницьку спілку, яку створив Еллан-Блакитний». Суспільне | Новини (på ukrainsk). Besøkt 1. april 2025. 
  9. ^ «Khvylovy, Mykola». www.encyclopediaofukraine.com. Besøkt 3. april 2025. 
  10. ^ Lunde, Ingunn (31. desember 2024). «Valerjan Pidmohylnyj». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 3. april 2025. 
  11. ^ «Pavlo Tychyna». Yaraartsgroup (på engelsk). Besøkt 3. april 2025. 
  12. ^ Børtnes, Jostein (16. desember 2024). «Ukrainas litteratur». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 3. april 2025. 
  13. ^ Lunde, Ingunn (2. januar 2025). «Den henrettede renessansen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 3. april 2025. 
  14. ^ РОР, РОУНБ. «РОУНБ (РДОБ) - Рівненська обласна універсальна наукова бібліотека, Комунальний заклад Рівненської обласної ради». Сайт Рівненської обласної універсальної наукової бібліотеки (РОУНБ) (på ukrainsk). Besøkt 3. april 2025. 
  15. ^ РОР, РОУНБ. «РОУНБ (РДОБ) - Рівненська обласна універсальна наукова бібліотека, Комунальний заклад Рівненської обласної ради». Сайт Рівненської обласної універсальної наукової бібліотеки (РОУНБ) (på ukrainsk). Besøkt 3. april 2025. 
  16. ^ «Huset Slovo. Uferdig roman». www.cinemateket.no (på norsk). Besøkt 3. april 2025. 
  17. ^ «Ukrainske filmdager». www.cinemateket.no (på norsk). Besøkt 3. april 2025. 
  18. ^ «ProSlovo.com - Slovo House (Budynok Slovo), Ukraine, Kharkiv, uk. Kultury 9 / Budynok Slovo {Slovo House}». ProSlovo (på engelsk). Besøkt 3. april 2025. 
  19. ^ a b c d e f g Jaryna, Tsymbal (2021). Reid til Skandinavia. Kyiv: Tempora. s. 465-695. ISBN 978-617-569-497-8. 
  20. ^ «LIVET I VOLD (25.10.1928) - FOREST». forest.nationaltheatret.no. Besøkt 3. april 2025. 
  21. ^ Lønnå, Elisabeth (22. februar 2025). «Aleksandra Kollontaj». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. april 2025. 
  22. ^ «Файл:Валеріян Поліщук. Зеніт людини. 1930.pdf — Вікіджерела» (PDF). uk.wikisource.org (på ukrainsk). Besøkt 3. april 2025. 
  23. ^ «Зеніт людини». Чтиво - українська література, українські книги, українські тексти (på russisk). Besøkt 3. april 2025. 
  24. ^ Polìščuk, Valer'jan L‘vovyč (1931). Повість металу й вугілля - Книжка про Донбас; Povìst‘ metalu j vuhìllja; Knyžka pro Donbas. Charkìv. 
  25. ^ РОР, РОУНБ. «РОУНБ (РДОБ) - Рівненська обласна універсальна наукова бібліотека, Комунальний заклад Рівненської обласної ради». Сайт Рівненської обласної універсальної наукової бібліотеки (РОУНБ) (på ukrainsk). Besøkt 3. april 2025.