Valerjan Polisjtsjuk
Språkvask: Teksten i denne artikkelen er sannsynligvis produsert gjennom maskinoversettelse og kan ha behov for språkvask av norskkyndige. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Valerjan Polisjtsjuk | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1. okt. 1897![]() Biltsje | ||
Død | 3. nov. 1937![]() Sandarmoch | ||
Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, litteraturkritiker, kommentator ![]() | ||
Utdannet ved | Kamianets-Podilskyi Ivan Ohiienko National University | ||
Parti | Borotbists | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Den ukrainske folkerepublikk Den ukrainske stat Sovjetunionen | ||
Gravlagt | Sandarmoch | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Valerjan Lvovytsj Polisjtsjuk (ukrainsk: Валер’ян Львович Поліщук; 1897–1937[1]) var en sovjetisk forfatter, poet, kritiker, teoretiker av litteratur og publisist.
Polisjtsjuk var en fremtredende skikkelse innen den ukrainske litterære bevegelsen kjent som «Den henrettede renessansen».[2]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Polisjtsjuk ble født i landsbyen Biltsje, Rivne oblast.[1] Mellom 1911 og 1913 gikk han på skole i Lutsk, og fra 1914 til 1917 på gymnas i Jekaterinoslav (nå Dnipro).[1] Deretter studerte han ved Sankt Petersburgs institutt for bygningsingeniører, men byttet snart til den historisk-filologiske fakulteten[3] ved det ukrainske universitetet i Kamjanets-Podilskyj.
Virke
[rediger | rediger kilde]Han begynte å skrive poesi i 1914, og i 1919 publiserte han sitt første dikt, "Den gamle fortellingen om hvordan Olga brente Korosten".[4] Allerede i 1920 hadde han gitt ut tre diktsamlinger. I 1921 flyttet Polisjtsjuk til Kharkiv, hvor han engasjerte seg aktivt i ulike litterære aktiviteter. I 1923 ble han medlem av litteraturforeningen HART[5][6] (an association of proletarian writers)[7][8], som også inkluderte ukrainske forfattere som Mykola Khvylovyj[9], Valerjan Pidmohylnyj[10] og Pavlo Tytsjyna[11][12][2] Andre litterære formasjoner på den tiden er Pluh (1922–) og VAPLITE (1925– forkortelse for Fritt akademi for proletarlitteratur)[13]
Forfatterens kone var Olena-Rakhil Konukhes[14]. Valerjan Polisjtsjuk var kjent for sin kreativitet og søken etter det unike, noe som også kom til uttrykk da han ga navn til barna sine. Sønnen fikk navnet Mark-Reon, og datteren ble kalt Lutsyna-Elektra[15].
Huset Slovo
[rediger | rediger kilde]Den samme perioden er sterkt skildret i filmen Huset Slovo. Uferdig roman[16], som ble vist på Cinemateket under Ukrainske filmdager[17]. Filmen gir et innblikk i miljøet rundt litterære formasjoner som Pluh (1922–), Hart (1923–) og VAPLITE (1925–)[18], og viser hvordan den kulturelle oppblomstringen i Kharkiv ble slått ned av Sovjet-regimets undertrykkelse.
Reise til Oslo og Bergen
[rediger | rediger kilde]I 1928 gjennomførte Valerjan Polisjtsjuk en reise til Skandinavia (fra Khvarkiv til Lviv, Warszawa, Berlin, Oslo, Bergen, Stockholm). Reisen fikk stor betydning både for ham personlig og for hans litterære virke.[19] Fire år senere skrev han boken Reid til Skandinavia .[19] I tekstene sine beskrev han blant annet antallet biblioteker og skoler, bokproduksjon og tilgjengelighet, samt industriell utvikling og moderne havneanlegg.[19] Han var tydelig imponert over den sosiale infrastrukturen, som han mente vitnet om både teknologisk framskritt og et høyt utdanningsnivå. Han skrev også at han var én av tretten ukrainere i Norge i 1928.[19] Under oppholdet i Oslo besøkte han Nasjonalgalleriet samt Nationaltheatret hvor han så premieren på Knut Hamsuns skuespill Livet i vold[20] i oktober 1928. Sammen med Aleksandra Kollontaj[21] (som da var diplomat i Norge) besøkte han også Nobelinstituttet for å høre Johan Ludwig Mowinckel tale.[19] Han ønsket å møte Knut Hamsun, men fikk beskjed om at det ville være enklere å arrangere et møte med kongen.[19]
Bare noen år etter den inspirerende reisen til Nord-Europa, ble han skutt i Sandarmokh under Stalins terror.[2]
Hans skildringer fra Skandinavia ble gjenutgitt på ukrainsk i 2021 av forlaget Tempora.
Verker
[rediger | rediger kilde]- 1930: Menneskets zenit (ukrainsk: Зеніт людини Zenit lyudyny), Kharkiv[22][23]
- 1930: Prometevs og menneskehetens skjebne. (utdrag) En fornyet legende. (ukrainsk: Прометей і людство. Оновлена легенда Prometej i ljudstvo. Onovlena legenda ), Kharkiv
- 1930: Rodin og Rosa (ukrainsk: Роден і Роза. Roden i Rosa), Kharkiv
- 1930: Den vise elefanten (ukrainsk: Мудрий слон. Mudryj slon), Kharkiv
- 1931: Reid til Skandinavia (ukrainsk: Рейд у Скандинавію. Reid u Skandinavia[19]), Kharkiv
- 1931: Fortelling om metall og kull. En bok om Donbas (ukrainsk: Повість металу й вугілля. Книжка про Донбас. Povist metalu j vuhillja. Knyžka pro Donbas[24]), Kharkiv
- 1931: Eventyret. En fortelling for barn (ukrainsk: Пригода. Поема для дітей. Pryhoda. Poema dlja ditej), Odesa
- 1933: Den grønne skadedyret (ukrainsk: Зелений шкідник. Zelenyj škidnyk.), Kharkiv
- 1933: Stæregutten (ukrainsk: Шпаченя. Špačenja.), Kharkiv
- 1933: Hva som reddet dem. En bok for barn. (ukrainsk: Що їх врятувало. Книга для дітей. Ščo jich vrjatuvalo. Knyha dlja ditej[25].); Kharkiv
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Polishchuk, Valeriian». www.encyclopediaofukraine.com. Besøkt 1. april 2025.
- ^ a b c Lunde, Ingunn (2. januar 2025). «Den henrettede renessansen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. april 2025.
- ^ «Біографія Валеріана Поліщука в електронному вигляді. Поліщук Валеріан - Біографія, онлайн читання». www.ukrlib.com.ua. Besøkt 1. april 2025.
- ^ Polisjtsjuk, Valerian (2014). Vybrani Tvory (PDF). Kyiv: Smoloskyp. ISBN 978-966-2164-52-7. Besøkt 01.04.2025.
- ^ Shevelov, George Y. (1956). Luckyj, George S. N., red. «A Study of Soviet Ukrainian Literature». Canadian Slavonic Papers / Revue Canadienne des Slavistes. 1: 102–106. ISSN 0008-5006. Besøkt 3. april 2025.
- ^ «Hart». www.encyclopediaofukraine.com. Besøkt 3. april 2025.
- ^ Тишкевич, Марися (1. oktober 2024). «Валер'ян Поліщук: Не сотвори собі кумира». Український інтерес. Besøkt 1. april 2025.
- ^ Котубей-Геруцька, Олеся (26. januar 2025). «"Гарт": що варто знати про письменницьку спілку, яку створив Еллан-Блакитний». Суспільне | Новини (på ukrainsk). Besøkt 1. april 2025.
- ^ «Khvylovy, Mykola». www.encyclopediaofukraine.com. Besøkt 3. april 2025.
- ^ Lunde, Ingunn (31. desember 2024). «Valerjan Pidmohylnyj». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 3. april 2025.
- ^ «Pavlo Tychyna». Yaraartsgroup (på engelsk). Besøkt 3. april 2025.
- ^ Børtnes, Jostein (16. desember 2024). «Ukrainas litteratur». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 3. april 2025.
- ^ Lunde, Ingunn (2. januar 2025). «Den henrettede renessansen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 3. april 2025.
- ^ РОР, РОУНБ. «РОУНБ (РДОБ) - Рівненська обласна універсальна наукова бібліотека, Комунальний заклад Рівненської обласної ради». Сайт Рівненської обласної універсальної наукової бібліотеки (РОУНБ) (på ukrainsk). Besøkt 3. april 2025.
- ^ РОР, РОУНБ. «РОУНБ (РДОБ) - Рівненська обласна універсальна наукова бібліотека, Комунальний заклад Рівненської обласної ради». Сайт Рівненської обласної універсальної наукової бібліотеки (РОУНБ) (på ukrainsk). Besøkt 3. april 2025.
- ^ «Huset Slovo. Uferdig roman». www.cinemateket.no (på norsk). Besøkt 3. april 2025.
- ^ «Ukrainske filmdager». www.cinemateket.no (på norsk). Besøkt 3. april 2025.
- ^ «ProSlovo.com - Slovo House (Budynok Slovo), Ukraine, Kharkiv, uk. Kultury 9 / Budynok Slovo {Slovo House}». ProSlovo (på engelsk). Besøkt 3. april 2025.
- ^ a b c d e f g Jaryna, Tsymbal (2021). Reid til Skandinavia. Kyiv: Tempora. s. 465-695. ISBN 978-617-569-497-8.
- ^ «LIVET I VOLD (25.10.1928) - FOREST». forest.nationaltheatret.no. Besøkt 3. april 2025.
- ^ Lønnå, Elisabeth (22. februar 2025). «Aleksandra Kollontaj». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. april 2025.
- ^ «Файл:Валеріян Поліщук. Зеніт людини. 1930.pdf — Вікіджерела» (PDF). uk.wikisource.org (på ukrainsk). Besøkt 3. april 2025.
- ^ «Зеніт людини». Чтиво - українська література, українські книги, українські тексти (på russisk). Besøkt 3. april 2025.
- ^ Polìščuk, Valer'jan L‘vovyč (1931). Повість металу й вугілля - Книжка про Донбас; Povìst‘ metalu j vuhìllja; Knyžka pro Donbas. Charkìv.
- ^ РОР, РОУНБ. «РОУНБ (РДОБ) - Рівненська обласна універсальна наукова бібліотека, Комунальний заклад Рівненської обласної ради». Сайт Рівненської обласної універсальної наукової бібліотеки (РОУНБ) (på ukrainsk). Besøkt 3. april 2025.