Valentin Weigel
| Valentin Weigel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. aug. 1533 Großenhain | ||
| Død | 10. juni 1588[1][2][3][4] (54 år) Zschopau[5] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, filosof, skribent, theosophist | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Valentin Weigel (født 7. august 1533 i Naundorf i Sachsen, død 10. juni 1588 i Zschopau) var en tysk teosof og mystiker.
Han levde et relativt anonymt liv som menighetsprest i Zschopau det meste av sitt liv, uten å agitere offentlig for sin lære, og hans skrifter ble ikke utgitt før etter hans død.
Weigel utviklet en spiritualistisk tenkning, inspirert av Johannes Tauler, Mester Eckhart og Paracelsus. Hans teologi ble utviklet i en tid da lutherdommen var i ferd med å stivne, eller institusjonalisere seg. For Weigel var ikke nåden noe som kom til menneskene utenfra; han la vekt på gjenfødelsen av det indre menneske. Hans lære om himmel og helvete som en mental tilstand hos hver enkelt representerer en nesten panteistisk forståelse. Et utdrag fra hans Dialog om kristendommen er utgitt i antologien Vestens mystikk, 2005. I dialogen representerer «Predikanten» den offisielle lutherdommen, mens «Tilhøreren» uttrykker Weigels ideer om den indre gjenfødelse.[6]
Hans tilhengere dannet en egen sekt, kalt weigelianerne.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 121591065[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id weigel-valentin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sächsische Biografie, Sächsische Biografie ID 118630105, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kilde for vurderingene i dette avsnittet er Jan-Erik Ebbestad Hansens innledning til Vestens mystikk, 2005
- ^ Nordisk familjebok, 1913