Valeira-demningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Valeira-demningen
2014-P406 Douro River Cruise (15530686159).jpg
LandPortugal
StedSão João da Pesqueira e Várzea de Trevões
RegionViseu, Braganca
VassdragDuero
Byggestart1970
Prod.start1977
OperatørEnergias de Portugal
Tekniske data
Antall turbiner3
Effekt216 - 250
Årsproduksjon801 GWh

Valeira-demningen
41°09′38″N 7°22′30″V

Valeira-demningen (Portugisisk: Barragem da Valeira) er en demning med et vannkraftverk og en sluse i elven Douro, på grensen mellom distriktene Viseu i sør og Braganca i nord, i det nordlige Portugal. Den ligger rett nedenfor kløften Cachão da Valeira, og dette er den nest øverste av fem dammer i elven.

Demningen[rediger | rediger kilde]

Demningen er en 48 meter høy og 113 meter lang gravitasjonsdam i betong. Den skaper et reservoar som er 36 km langt, og har et største oppdemmet vannvolum på 97 millioner m³.

Det går en kjørevei over demningen og det er en fisketrapp her.

Den ble påbegynt i 1971 og stod ferdig i 1975.

Kraftverket[rediger | rediger kilde]

Kraftverket ble satt i drift i 1976, har en totalt installert effekt på 216 - 250 MW, den gjennomsnittlige årlige produksjonen er 801 GWh. Kraftstasjonen har 3 Kaplan turbinger med 83,6 MW hver.

Slusen[rediger | rediger kilde]

Det er også en sluse her, Valeira sluse, slik at båter kan passere dammen.

Slusen er 83 meter lang og 11,4 meter bred og hever båtene ca. 32 meter, den ligger på høyre side av dammen.

Nedstrøms port åpnes og lukkes som en giljotin. Inne i slusen er det fire fortøyningskroker på begge veggene i slusen, krokene følger båtene når de heves eller senkes.

Slusen ble bygget samtidig med dammen, den ble påbegynt i 1971 og stod ferdig i 1975.[1][2][3]

Innkjøringen til slusen
Slusen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Portugal, ecoTours. «The 5 Dams of the Douro River. ecoTours Portugal Blog». www.ecotoursportugal.com (engelsk). Besøkt 2. februar 2021. 
  2. ^ «Mapy.cz». Mapy.cz. Besøkt 2. februar 2021. 
  3. ^ «Valeiraficha». cnpgb.apambiente.pt. Besøkt 2. februar 2021. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]