Valborg Erichsen
| Valborg Erichsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | Valborg Erichsen 4. aug. 1891  Gjerpen (Bratsberg amt) | ||
| Død | 30. sept. 1967 Fusa | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, forsker, pedagog | ||
| Far | Johan Willoch Erichsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Valborg Erichsen Lynner (1891–1967)[1] var en norsk forfatter, litteraturhistoriker og lærer.
Familie[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av biskop Johan Willoch Erichsen (1842-1916) og Helga Marie Margrethe Boeck (1847-1927). Hun ble 30. juni 1925 gift med rektor Ferdinand Gustav Lynner (1885-1977)[2] i Bergen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Lynner ble født den 4. august 1891 i Gjerpen. Etter fullført examen artium fra Hambros skole i Bergen i 1910[3] avla Valborg Erichsen språklig-historisk embedseksamen i 1915 (cand.philol.) og pedagogisk eksamen i 1916. I årene 1916-1925 var hun lærer ved Vestheim pikeskole, med to avbrudd i forbindelse med utenlandsopphold. Hun fratrådte stillingen da hun ble gift. I perioden 1925-1931 arbeidet hun som timelærer ved forskjellige skoler i Bergen, blant annet Lindstrøms skole og Pihls skole. Etter den såkalte Valborg Lynner-saken ble hun i 1931 fast ansatt som lektor ved Pihls skole i Bergen, en kommunal høyere skole. Denne stillingen innehadde hun til hun gikk av med pensjon.[4]
I 1914 utga hun småskriftet Jonas Lie som journalist. Hun ble i 1919 belønnet med Hartvig Lassens gullmedalje for sitt arbeid om Henrik Wergeland og Henrich Steffens; Henrik Wergeland i hans forhold til Henrich Steffens. I 1922 vant hun tidsskriftet Eddas pris på kr. 3000 for et arbeid om Søren Kierkegaard. Hun hadde deretter et studieopphold i Italia, og studerte dessuten engelsk romantisk poesi.
Erichsen var en produktiv artikkelforfatter, med litterære arbeider om blant andre Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, William Shakespeare og Gerhard Gran.[5] Som litteraturhistoriker var hun idéhistorisk orientert.[6]
Valborg Lynner-saken[rediger | rediger kilde]
Hun var sentral i den såkalte Valborg Lynner-saken, da hun i 1929 ble forbigått av departementet da hun søkte stilling i den offentlige skole, til tross for at hun var innstilt av skolens forstanderskap og utvilsomt var den best kvalifiserte søkeren. Avslaget ble begrunnet med at hun var lektorfrue, og dermed forsørget.[7] Hun ble i 1931 ansatt som lektor i kommunal høyere skole. Dette ble betraktet som et tap, ettersom en slik fremstående forskerkapasitet skulle undervise ved en skole uten examen artium.[8]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1914: Jonas Lie som journalist, småskrift fra det Litteraturhistoriske seminar.
- 1920: Henrik Wergeland i hans forhold til Henrich Steffens, Aschehoug
Stipender og utenlandsopphold[rediger | rediger kilde]
- 1919: Hartvig Lassens gullmedalje
- 1920: Gustav Bruuns Legat
- 1923: Studiereise til Italia etter å ha vunnet tidsskriftet Eddas pris på kr. 5000.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Valborg Lynner - digitalarkivet.no
- ^ Ferdinand G. Lynner - digitalarkivet.no
- ^ Norges filologer og realister. I hovedkommisjon hos Otto Floor's arvinger A/S. 1950. s. 533.
- ^ Studentene fra 1910. Oslo: Bye. 1960. s. 146.
- ^ Kvinnelige studenter 1882-1932. Oslo: Gyldendal. 1932. s. 170.
- ^ Dahl, Willy (1971). Nytt norsk forfatterleksikon. Oslo: Gyldendal. s. 157. ISBN 8205004773.
- ^ Agerholt, Anna Caspari (1937). norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal. s. 314.
- ^ Kvinnelige studenter 1882-1932. Oslo: Gyldendal. 1932. s. 164.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 66. ISBN 8257900109.
- Vestheim pikeskole. Vestheim pikeskole. 1932.
- Studentene fra 1910. Oslo. 1935. s. 224.