Hopp til innhold

Vadim Krasikov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vadim Krasikov
Født10. aug. 1965Rediger på Wikidata (59 år)
Kengestöbe
BeskjeftigelseEfterretningsagent, morder Rediger på Wikidata
NasjonalitetRussland
Militær gradOberst
Dømt forMord[1][2][3][4]

Vadim Krasikov[a] (født 1965) er en russisk etterretningsoffiser og domfelt drapsmann.

I august 2019 reiste Krasikov til Berlin under dekknavnet Vadim Sokolov og drepte Selimkhan Changoshvili, en tsjetsjensk-georgisk opprørsleder, som ble etterlyst av russiske myndigheter som en islamistisk terrorist fra 2002.

Krasikov ble dømt i tysk rett til livsvarig fengsel i desember 2021, før han ble overført til Russland i august 2024 som en del av en fangeutveksling.[5]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Krasikov ble født i 1965 i det som den gang var den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikk (nåværende Kasakhstan). Ifølge gravenettstedet Bellingcat var det sannsynlig at han senere jobbet for den russiske etterretningstjenesten FSB, med forbindelser til Spetsnazgruppen Vympel.[6] Etter Krasikovs løslatelse innrømmet den russiske regjeringen at han tilhørte Spetsnazgruppen Alfa.[7][8]

Sammen med FSB-offiseren Vladimir Fomenko ble han anklaget for et drap på en forretningsmann i Karelia i 2007, men anklagen ble droppet.[9]

Ved et attentat mot en forretningsmann i Moskva i 2013 var Krasikov hovedmistenkt. Offeret ble skutt med pistol etter at attentatmannen nærmet seg bakfra på en sykkel. Den 29. januar 2014 ble Krasikov etterlyst av Interpol. Selv om han ble identifisert som mistenkt ved hjelp av vitner og overvåkingskameraer, ble etterlysningen slettet fra russiske databaser ett år senere uten forklaring.[6]

Berlin Tiergarten-drapet

[rediger | rediger kilde]

23. august 2019 drepte Krasikov den tsjetsjenskfødte georgieren Selimkhan Changoshvili i parken Kleiner Tiergarten i Berlin. Changoschwili var sjef for en gruppe i den andre tsjetsjenske krigen mot Russland og en offiser under krigen i Sør-Ossetia i 2008. Han var en verdifull informant for georgisk etterretning og hadde tidligere sluppet unna flere attentatforsøk.[10] Der søkte han om politisk asyl, som ble avslått fordi han først ble klassifisert som en terrortrussel og deretter som en «relevant person». Han var anklaget av Russland for å være involvert i krigsforbrytelser og terrorhandlinger.

Ifølge Bellingcat, i motsetning til en uttalelse fra Vladimir Putin[11], ba russiske påtalemyndigheter aldri om utlevering av Changoshvili.[12] Putin svarte med å si at den russiske påtalemyndigheten aldri hadde fremsatt en formell utleveringsforespørsel, og at Tyskland var blitt kontaktet gjennom etterretningskanaler. Etter undersøkelser fra tyske Bundeskriminalamt, sendte FSB Bundeskriminalamt en liste over Changoshvili og 18 andre personer som ble beskrevet av Russland som medlemmer av den islamistiske terrororganisasjonen Caucasian Emirate.[13]

I midten av august 2019 reiste Krasikov til Berlin, via Paris og Warszawa, under det falske navnet Wadim Sokolow (engelsk transkripsjon: Vadim Sokolov) som turist på fransk visum.

Ifølge vitner nærmet Krasikov offeret bakfra på en sykkel og skjøt ham tre ganger i hodet og ryggen. Deretter flyktet han mot Lessingbroen. Her observerte andre vitner at han tok av seg klærne og kastet sykkelen og drapsvåpenet i elven Spree. Politiet pågrep ham kort tid etter og i juni 2020 tok den tyske riksadvokaten ut tiltale.[14]

Etterforskning og rettssak

[rediger | rediger kilde]

Et vitne fra Kharkiv, Ukraina, identifiserte også tiltalte som Vadim Krasikov, ektemannen til hans kones søster. I en tidligere forklaring hadde vitnet sagt at han ikke kjente tiltalte. Han begrunnet denne motsetningen med frykt for den russiske hemmelige tjenesten. Han fremla bilder for å støtte utsagnet, som identifiserte to av den tiltaltes tatoveringer.[15] Bellingcat hadde tidligere bekreftet identiteten til tiltalte.[16]

Tyskland mistenkte tidlig i saken at det var forbindelser til russisk etterretning, og mente at det var beviser som knyttet drapet til russiske eller tsjetsjenske myndigheter. Som følge av manglende samarbeid fra russiske myndigheter, utviste Tyskland to russiske diplomater i desember 2019.[17]

Domstolen i Berlin dømte Krasikov til livsvarig fengsel 15. desember 2021 og rettens dommer fastslo at han hadde handlet på oppdrag fra russiske myndigheter.[18][19] Den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock sa etter at dommen hadde falt, at dette var et statlig bestilt drap.[20]

Fangeutveksling i 2024

[rediger | rediger kilde]

Kommunikasjonssjef for USAs nasjonale sikkerhetsråd John Kirby uttalte i juli 2022 at den russiske regjeringen hadde bedt om Krasikovs løslatelse under forhandlinger om fangeutveksling.[21] Kort tid etter Aleksej Navalnyj død i februar 2024, rapporterte hans støttespiller Maria Pevchikh at han skulle byttes mot Krasikov sammen med to amerikanske statsborgere fengslet i Russland for spionasje; den amerikanske soldaten Paul Whelan og Wall Street Journal reporteren Evan Gershkovich.[22][23] I mars 2024 rapporterte den russiske etterforskningsportalen Agentstvo at Tyskland hadde signalisert vilje til å utlevere Krasikov.[24][25][26]

Som en del av den internasjonale fangeutvekslingen i august 2024 ble Krasikov overført til Russland via Tyrkia.

Etter løslatelsen bekreftet pressetalsmann for den russiske regjeringen Dmitrij Peskov for første gang at Vadim Krasikov hadde jobbet for den russiske etterretningstjenesten FSB.[27]

Type nummerering
  1. ^ russisk: Вадим Николаевич Красиков

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ "Lebenslange Haft für Russen Wadim Krassikow"; utgiver: Die Welt; forfatternavn: Anna Kröning; utgivelsesdato: 15. desember 2021.
  2. ^ «Russland will Tiergarten-Mörder Wadim Krassikow freitauschen». Die Welt. 30. juli 2022. 
  3. ^ "Vadim Krasikov and the Geopolitics of Murder"; forfatternavn: Jeffrey Gedmin; utgivelsesdato: 27. februar 2024.
  4. ^ «Vadim Krasikov: who is Russian hitman linked to Navalny prisoner swap claim?». The Guardian. 
  5. ^ «Auftrag für Tiergartenmord kam aus Russland». Spiegel Online. 15. desember 2021. Besøkt 1. august 2024.  Autorenkürzel svs
  6. ^ a b «"V" For “Vympel”: FSB’s Secretive Department “V” Behind Assassination Of Georgian Asylum Seeker In Germany». bellingcat.com (på engelsk). 17. februar 2020. Besøkt 1. august 2024. 
  7. ^ Silvia Stöber. «Auftragsmörder Krassikow - kaltblütig und professionell». Tagesschau.de (på tysk). Besøkt 2. august 2024. 
  8. ^ Ivan Nechepurenko (2. august 2024). «Kremlin Confirms Assassin Vadim Krasikov Is an Agent for Russia’s FSB». The New York Times (på engelsk). Besøkt 2. august 2024. 
  9. ^ «Bicycle Assassin II. Berlin assassin Krasikov served in FSB Vympel spetsnaz». The Insider (på russisk). Besøkt 4. august 2024. 
  10. ^ Strøm, Ole Kristian (2. august 2024). «Fangeutvekslingen: Dette er drapsmannen som Putin har frigjort». VG (på norsk). Besøkt 4. august 2024. 
  11. ^ «Putin calls Berlin murder victim a 'bandit' – DW – 12/10/2019» (på engelsk). Besøkt 2. august 2024. 
  12. ^ Team, Bellingcat Investigation (19. mars 2021). «Berlin Assassination: New Evidence on Suspected FSB Hitman Passed to German Investigators». bellingcat (på engelsk). Besøkt 3. august 2024. 
  13. ^ Silvia Stöber. «Tiergartenmord-Prozess - Vergiftungsgefahr im Gefängnis?» (på tysk). Besøkt 2. august 2024. 
  14. ^ Flade, Georg Mascolo, Florian. «Tiergartenmord: Verdacht auf Staatsterrorismus». tagesschau.de (på tysk). Besøkt 5. august 2024. 
  15. ^ Sylvia Stöber: "Ja, das ist er", tagesschau.de, 27. Oktober 2021.
  16. ^ Team, Bellingcat Investigation (3. desember 2019). «Identifying The Berlin Bicycle Assassin: From Moscow to Berlin (Part 1)». bellingcat (på engelsk). Besøkt 3. august 2024. 
  17. ^ Kolberg, Marit (4. desember 2019). «Tyskland utviser russiske diplomater etter drap i Berlin». NRK. Besøkt 5. august 2024. 
  18. ^ Stöber, Silvia. «Tiergartenmord-Prozess - Vergiftungsgefahr im Gefängnis?». tagesschau.de (på tysk). Besøkt 3. august 2024. 
  19. ^ «Prozess wegen Mordes im Kleinen Tiergarten: „Ein Auftragsmord staatlicher russischer Stellen“». Der Tagesspiegel Online (på tysk). ISSN 1865-2263. Besøkt 3. august 2024. 
  20. ^ Amt, Auswärtiges. «Erklärung von Außenministerin Annalena Baerbock zum Urteil des Kammergerichts Berlin im Prozess um den Tiergartenmord». Auswärtiges Amt (på tysk). Besøkt 4. august 2024. 
  21. ^ Russland will auch „Tiergarten-Mörder“ freibekommen faz.net, 30. Juli 2022.
  22. ^ «Nawalny-Team: Gefangenenaustausch stand bevor» (på tysk). 26. februar 2024. Besøkt 26. februar 2024. 
  23. ^ «Støttespiller: Navalnyj skulle frigis i en fangeutveksling». www.aftenposten.no. 26. februar 2024. Besøkt 5. august 2024. 
  24. ^ Alice Bota. "Ich darf nicht warten, ich muss leben"Seit fast einem Jahr sitzt der US-Journalist Evan Gershkovich in Moskau in Haft. Dessen Familie und Freunde tun alles, damit er freikommt. 
  25. ^ Jekaterina Jalunina (11.03.2024). «Stunden vor Nawalnys Tod: Neue Details zu heiklen Gesprächen mit Putin». Besøkt 1. august 2024. 
  26. ^ Kilian Beck (11.03.2024). «Nawalnys Befreiung war wohl bis zuletzt Thema bei Putin – Hillary Clinton mühte sich schon 2022». Besøkt 1. august 2024. 
  27. ^ Ivan Nechepurenko (2. august 2024). «Kremlin Confirms Assassin Vadim Krasikov Is an Agent for Russia’s FSB». The New York Times (på engelsk). Besøkt 2. august 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]