Hopp til innhold

VM i friidrett 2011 – 100 meter menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
VM i friidrett 2011 – 100 meter menn
Yohan Blake ble den yngste verdensmesteren noensinne
Konkurranse100 meter menn
ArrangementVM i friidrett 2011
StedDaegu, Sør-Korea
ArenaDaegu stadion
Dato27. august og
28. august
Deltakere74
Deltakernasjoner61
Vinnertid9,92
Medaljevinnere
Yohan Blake, Jamaicas flagg Jamaica
Walter Dix, USAs flagg USA
Kim Collins, Saint Kitts og Nevis’ flagg Saint Kitts og Nevis
ForrigeBerlin 2009
NesteMoskva 2013
Offisiell video
Øvelser ved
VM i friidrett 2011
Løpsøvelser
100 m   menn   kvinner
200 m menn kvinner
400 m menn kvinner
800 m menn kvinner
1500 m menn kvinner
5000 m menn kvinner
10 000 m menn kvinner
100 m hekk kvinner
110 m hekk menn
400 m hekk menn kvinner
3000 m
hinder 		menn kvinner
4×100 m stafett menn kvinner
4×400 m stafett menn kvinner
Landeveisøvelser
Maraton menn kvinner
20 km kappgang menn kvinner
50 km kappgang menn
Tekniske øvelser
Lengdehopp menn kvinner
Tresteg menn kvinner
Høydehopp menn kvinner
Stavsprang menn kvinner
Kulestøt menn kvinner
Diskoskast menn kvinner
Spydkast menn kvinner
Sleggekast menn kvinner
Sammensatte øvelser
Sjukamp kvinner
Tikamp menn

Øvelsen 100 meter menn ved VM i friidrett 2011 fant sted 27. og 28. august i Daegu, Sør-Korea.

Rekorder

[rediger | rediger kilde]
Verdensrekord Jamaicas flagg Usain Bolt (Jamaica) 9.58 Tysklands flagg Berlin, Tyskland 16. august 2009
Mesterskapsrekord
Verdensledende Jamaicas flagg Asafa Powell (Jamaica) 9.78 Sveits’ flagg Lausanne, Sveits 30. juni 2011
Afrikansk rekord Nigerias flagg Olusoji Fasuba (Nigeria) 9.85 Qatars flagg Doha, Qatar 12. mai 2006
Asiatisk rekord Qatars flagg Samuel Francis (Qatar) 9.99 Jordans flagg Amman, Jordan 26. juli 2007
Nordamerikansk rekord Jamaicas flagg Usain Bolt (Jamaica) 9.58 Tysklands flagg Berlin, Tyskland 16. august 2009
Søramerikansk rekord Brasils flagg Robson da Silva (Brasil) 10.00 Mexicos flagg Mexico by, Mexico 22. juli 1988
Europeisk rekord Portugals flagg Francis Obikwelu (Portugal) 9.86 Hellas’ flagg Aten, Hellas 22. august 2004
Oceansk rekord Australias flagg Patrick Johnson (Australia) 9.93 Japans flagg Mito, Japan 5. mai 2003

Resultater

[rediger | rediger kilde]
Nøkkel: q Kvalifisert på tid Q Kvalifisert på plassering NR Nasjonalrekord PB Personlig rekord SB Sesongbeste

Innledende runde

[rediger | rediger kilde]

Kvalifisering: De første 3 i hvert heat (Q) og den raskeste ellers (q) gikk videre til forsøksheat.

Vind:
Heat 1: +1.7 m/s, Heat 2: +1.2 m/s, Heat 3: -1.3 m/s, Heat 4: -0.9 m/s

Plassering Heat Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
1 1 Abdouraim Haroun Tsjads flagg Tsjad 10.44 Q, NR
2 2 Chi Ho Tsui Hongkongs flagg Hongkong 10.45 Q
3 1 Keiron Rogers Anguillas flagg Anguilla 10.55 Q, NR
4 3 Gérard Kobéané Burkina Fasos flagg Burkina Faso 10.64 Q
5 2 Mohamed Fadlin Indonesias flagg Indonesia 10.70 Q
6 3 Geronimo Goeloe Arubas flagg Aruba 10.73 Q, SB
7 3 Foo Ee Yeo Singapores flagg Singapore 10.76 Q
8 4 Mohammad Noor Imran A Hadi Malaysias flagg Malaysia 10.77 Q
9 1 Jurgen Themen Surinams flagg Surinam 10.84 Q
10 3 Delivert Arsene Kimbembe Republikken Kongos flagg Republikken Kongo 10.85 q
11 4 Dmitrii Ilin Kirgisistans flagg Kirgisistan 10.86 Q
12 2 Tilak Ram Tharu Nepals flagg Nepal 11.00 Q, PB
13 4 Moudjib Toyb Komorenes flagg Komorene 11.07 Q
14 4 Karl Farrugia Maltas flagg Malta 11.21
15 4 Francis Manioru Salomonøyenes flagg Salomonøyene 11.28 SB
16 2 Rodman Teltull Palaus flagg Palau 11.31 PB
17 1 George Pine Kiribatis flagg Kiribati 11.34 SB
18 1 Kitavanah Kountavong Laos’ flagg Laos 11.42 PB
18 4 Federico Gorrieri San Marinos flagg San Marino 11.42
20 1 Joshua Jeremiah Naurus flagg Nauru 11.44 PB
21 3 Joseph Andy Lui Tongas flagg Tonga 11.48
22 3 Bledee Jarry Liberias flagg Liberia 11.49 PB
23 2 Mohamed Ghassem Ahmed Taled Mauritanias flagg Mauritania 11.50 PB
24 1 Okilani Tinilau Tuvalus flagg Tuvalu 11.58
25 1 Christopher Lima Da Costa São Tomé og Príncipes flagg São Tomé og Príncipe 11.61 PB
26 2 Massoud Azizi Afghanistans flagg Afghanistan 11.64 SB
27 2 John Howard Mikronesiaføderasjonens flagg Mikronesia 11.71 SB
28 3 Ah Chong Sam Chong Samoas flagg Samoa 12.36 PB
29 3 Orrin Ogumoro Pharmin Nord-Marianenes flagg Nord-Marianene 12.60 PB
30 4 Sogelau Tuvalu Amerikansk Samoas flagg Amerikansk Samoa 15.66 PB
2 Kim Kuk-Young Sør-Koreas flagg Sør-Korea DQ

Forsøksheat

[rediger | rediger kilde]

Kvalifisering: De 3 første i h ert heat (Q) og de 3 raskeste ellers (q) gikk til semifinalene.

Vind:
Heat 1: −1.7 m/s, Heat 2: −1.7 m/s, Heat 3: −1.0 m/s, Heat 4: −1.3 m/s, Heat 5: −1.2 m/s, Heat 6: −0.7 m/s, Heat 7: −1.2 m/s

Churandy Martina konkurrerte i Daegu
Plassering Heat Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
1 6 Usain Bolt Jamaicas flagg Jamaica 10.10 Q
2 4 Yohan Blake Jamaicas flagg Jamaica 10.12 Q
3 1 Kim Collins Saint Kitts og Nevis’ flagg Saint Kitts og Nevis 10.13 Q
4 3 Christophe Lemaitre Frankrikes flagg Frankrike 10.14 Q
5 2 Walter Dix USAs flagg USA 10.25 Q
5 4 Jimmy Vicaut Frankrikes flagg Frankrike 10.25 Q
7 5 Nesta Carter Jamaicas flagg Jamaica 10.26 Q
7 7 Michael Frater Jamaicas flagg Jamaica 10.26 Q
9 2 Harry Aikines-Aryeetey Storbritannias flagg Storbritannia 10.28 Q
9 6 Dwain Chambers Storbritannias flagg Storbritannia 10.28 Q
11 3 Justin Gatlin USAs flagg USA 10.31 Q
11 4 Ngonidzashe Makusha Zimbabwes flagg Zimbabwe 10.31 Q
13 1 Trell Kimmons USAs flagg USA 10.32 Q
13 2 Keston Bledman Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 10.32 Q
13 3 Churandy Martina Nederlands flagg Nederland 10.32 Q
16 4 Justyn Warner Canadas flagg Canada 10.33 q
16 7 Jaysuma Saidy Ndure Norges flagg Norge 10.33 Q
18 1 Richard Thompson Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 10.34 Q
18 5 Daniel Bailey Antigua og Barbudas flagg Antigua og Barbuda 10.34 Q
18 3 Marlon Devonish Storbritannias flagg Storbritannia 10.34 q
21 7 Dariusz Kuć Polens flagg Polen 10.36 Q
22 6 Ángel David Rodríguez Spanias flagg Spania 10.37 Q
23 2 Andrew Hinds Barbados’ flagg Barbados 10.41 q
24 5 Aziz Ouhadi Marokkos flagg Marokko 10.42 Q
24 5 Rytis Sakalauskas Litauens flagg Litauen 10.42
24 4 Ramon Gittens Barbados’ flagg Barbados 10.42
27 7 Reto Schenkel Sveits’ flagg Sveits 10.44
28 4 Ben Youssef Meité Elfenbenskystens flagg Elfenbenskysten 10.45
29 7 Aaron Armstrong Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 10.48
30 1 Suwaibou Sanneh Gambias flagg Gambia 10.50
31 1 Ronalds Arājs Latvias flagg Latvia 10.52
32 5 Marek Niit Estlands flagg Estland 10.53
32 6 Simon Magakwe Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika 10.53
34 6 Nilson André Brasils flagg Brasil 10.54
35 5 Aziz Zakari Ghanas flagg Ghana 10.55
36 2 Jason Smyth Irlands flagg Irland 10.57
36 2 Ogho-Oghene Egwero Nigerias flagg Nigeria 10.57
38 1 Peter Emelieze Nigerias flagg Nigeria 10.58
39 4 Gérard Kobéané Burkina Fasos flagg Burkina Faso 10.59
40 6 Gerald Phiri Zambias flagg Zambia 10.60
41 3 Carlos Jorge Den dominikanske republikks flagg Den dominikanske republikk 10.62
41 7 Álvaro Gómez Colombias flagg Colombia 10.62
43 3 Gabriel Mvumvure Zimbabwes flagg Zimbabwe 10.63
44 7 Chi Ho Tsui Hongkongs flagg Hongkong 10.65
45 6 Abdouraim Haroun Tsjads flagg Tsjad 10.72
46 5 Mohammad Noor Imran A Hadi Malaysias flagg Malaysia 10.75
47 2 Geronimo Goeloe Arubas flagg Aruba 10.84
48 5 Foo Ee Yeo Singapores flagg Singapore 10.85
49 1 Delivert Arsene Kimbembe Republikken Kongos flagg Republikken Kongo 10.94
49 4 Jurgen Themen Surinams flagg Surinam 10.94
51 3 Keiron Rogers Anguillas flagg Anguilla 10.96
52 2 Mohamed Fadlin Indonesias flagg Indonesia 11.00
52 3 Dmitrii Ilin Kirgisistans flagg Kirgisistan 11.00
54 6 Moudjib Toyb Komorenes flagg Komorene 11.12
55 7 Tilak Ram Tharu Nepals flagg Nepal 11.32
1 Adrian Griffith Bahamas’ flagg Bahamas DQ

Semifinaler

[rediger | rediger kilde]
Franskmennene Jimmy Vicaut og Christophe Lemaitre gikk begge til finalen

Kvalifisering: De første 2 i hvert heat (Q) og de 2 raskeste ellers (q) gikk videre til finalen.

Vind:
Heat 1: −0.4 m/s, Heat 2: −1.0 m/s, Heat 3: −0.8 m/s

Plassering Heat Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
1 1 Yohan Blake Jamaicas flagg Jamaica 9.95 Q, SB
2 1 Walter Dix USAs flagg USA 10.05 Q
2 2 Usain Bolt Jamaicas flagg Jamaica 10.05 Q
4 3 Kim Collins Saint Kitts og Nevis’ flagg Saint Kitts og Nevis 10.08 Q
5 1 Jimmy Vicaut Frankrikes flagg Frankrike 10.10 q
6 2 Christophe Lemaitre Frankrikes flagg Frankrike 10.11 Q
7 1 Daniel Bailey Antigua og Barbudas flagg Antigua og Barbuda 10.14 q
8 1 Keston Bledman Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 10.14
9 3 Nesta Carter Jamaicas flagg Jamaica 10.16 Q
10 2 Richard Thompson Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 10.20
11 2 Trell Kimmons USAs flagg USA 10.21
11 2 Jaysuma Saidy Ndure Norges flagg Norge 10.21
13 2 Michael Frater Jamaicas flagg Jamaica 10.23
13 3 Harry Aikines-Aryeetey Storbritannias flagg Storbritannia 10.23
13 3 Justin Gatlin USAs flagg USA 10.23
16 2 Marlon Devonish Storbritannias flagg Storbritannia 10.25
17 3 Ngonidzashe Makusha Zimbabwes flagg Zimbabwe 10.27
18 3 Churandy Martina Nederlands flagg Nederland 10.29
19 1 Andrew Hinds Barbados’ flagg Barbados 10.32
20 3 Aziz Ouhadi Marokkos flagg Marokko 10.45
21 3 Justyn Warner Canadas flagg Canada 10.47
22 1 Ángel David Rodríguez Spanias flagg Spania 10.49
23 2 Dariusz Kuć Polens flagg Polen 10.51
1 Dwain Chambers Storbritannias flagg Storbritannia DQ

Finale

[rediger | rediger kilde]
Den forrige verdensmesteren Usain Bolt tyvstartet

Vind: −1.4 m/s

Plassering Bane Navn Nasjonalitet Tid Kommentarer
1 6 Yohan Blake Jamaicas flagg Jamaica 9.92 SB
2 4 Walter Dix USAs flagg USA 10.08
3 3 Kim Collins Saint Kitts og Nevis’ flagg Saint Kitts og Nevis 10.09
4 8 Christophe Lemaitre Frankrikes flagg Frankrike 10.19
5 2 Daniel Bailey Antigua og Barbudas flagg Antigua og Barbuda 10.26
6 1 Jimmy Vicaut Frankrikes flagg Frankrike 10.27
7 7 Nesta Carter Jamaicas flagg Jamaica 10.95
5 Usain Bolt Jamaicas flagg Jamaica DQ R 162.7

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=VM_i_friidrett_2011_–_100_meter_menn&oldid=23529247»