Vítězslava Kaprálová

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vítězslava Kaprálová
Født24. jan. 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brno[5][2][4]
Død16. juni 1940[6][1][2][3]Rediger på Wikidata (25 år)
Montpellier[7][4]
BeskjeftigelseDirigent, komponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole Normale de Musique de Paris
Prahas musikkonservatorium
Brno Conservatory
EktefelleJiří Mucha
FarVáclav Kaprál
NasjonalitetØsterrike-Ungarn
Tsjekkoslovakia
GravlagtÚstřední hřbitov[8]

Vítězslava Kaprálová i midten, Bohuslav Martinů til høyre.
Vítězslava Kaprálová og Jiří Mucha

Vítězslava Kaprálová (1915–1940) var en tsjekkisk komponist.

Liv[rediger | rediger kilde]

Kaprálová var datter av sangeren Vitezslava Uhlirova og komponisten Václav Kaprál. Fra 1930 til 1935 studerte hun i Brno: komposisjon med Vilém Petrželka og direksjon med Zdeněk Chalabala. Hun fortsatte utdannelsen ved konservatoriet i Praha med Vítězslav Novák som komposisjonslærer og Václav Talich i direksjon. I 1937 reiste hun til Paris for å studere ved École Normale de Musique og var elev av Bohuslav Martinů, Charles Munch og Nadia Boulanger. Martinů ble dypt betatt av henne og skrev noen av sine fineste verker i en emosjonelt opprørt tilstand i spenningsfeltet mellom Kaprálová og sin kone.[9]

Etter okkupasjonen av Tsjekkoslovakia i 1939 bestemte Kaprálová seg for å bli i Paris. Hun giftet seg med forfatteren Jiří Mucha i 1940. Tre måneder senere ble hun evakuert til Montpellier der hun snart døde av ukjent årsak. Hun ble først bisatt på gravlunden Saint-Lazare, i 1949 flyttet og bisatt i Brno.

Virke[rediger | rediger kilde]

Til tross for sitt korte liv rakk Kaprálová å skrive mellom femti og seksti verk, lieder, musikk for piano solo, en strykekvartett, en blåsertrio, musikk for cello, musikk for fiolin og piano, en kantate, to pioanokonserter, to orkestersuiter, en sinfonietta og en concertino for klarinett, fiolin og orkester.

Kaprálová hentet inspirasjon fra seinromantikk, avantgarde, jazz og tsjekkisk folkemusikk.

I sin egen levetid ble Kaprálovás musikk gjort kjent av komponisten Bohuslav Martinů, dirigenten Rafael Kubelík og pianisten Rudolf Firkušný, men etter andre verdenskrig falt hun i glemsel. Først i 1990-årene har komposisjonene hennes igjen blitt oppført.

Dersom Kaprálová var blitt forunt et lengre liv kunne hun meget vel ha blitt en av de fremste kvinnelige komponistene i Europa på 1900-tallet.[10]

Kaprálová var den første kvinne som dirigerte den tsjekkiske filharmonien og hun dirigerte blant annet også BBC Symphony Orchestra.

Diskografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c REGO, aleph.vkol.cz, besøkt 1. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 41991, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000710149, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ BillionGraves, BillionGraves grave ID 47313896[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The brief but monumental life of composer Vítězslava Kaprálová, Radio Praha.
  10. ^ Hartog, s. 322

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hartl, Karla og Erik Entwistle, red. The Kaprálová Companion. Lanham, MD: Lexington Books, 2011.
  • Hartog, Howard, red. European Music in the Twentieth Century. Penguin Books, 1961.
  • Mucha, Jiří. Mucha, Jiri. Au seuil de la nuit. Oversatt av Françoise og Karel Tabery. Editions de L'Aube, 1991.
  • Sadie, Stanley og Rhian Samuel, red. The Norton/Grove Dictionary of Women Composers. New York and London: W.W.Norton and Company, 1994.
  • Sayer, Derek. The Coasts of Bohemia. Princeton University Press, 1998.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]