Værradar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En amerikansk værradarstasjon i Oklahoma

En værradar er en Dopplerradar som i tillegg til å observere ekko fra nedbør, måler nedbørområdenes hastighet. Dette gjør det mulig å også si noe om vindretningen og vindstyrken.

Innenfor radarens dekningsområde kan man for en del timer frem i tid varsle relativt nøyaktig hvor og når det kommer nedbør og hvordan vindforholdene vil bli.

En værradar består av sender, antenne, mottaker og prosesseringsenhet som produserer og viser produkter. Antennen sender ut elektromagnetiske pulser. Når disse treffer nedbør, vil signal i form av ekko bli reflektert tilbake til antennen. Alle værradarprodukter blir beregnet ut fra ekkoene. Hovedregelen er at dess sterkere ekko, jo større nedbørintensitet.

Det er bare i de senere år at kommunikasjons- og regnekapasitetene har vært gode nok til å kontinuerlig samle inn og prosessere de store datamengdene en værradar og et -nettverk samler inn.

Plassering av værradar[rediger | rediger kilde]

En værradar må plasseres i et område som er fritt for høye fjell og andre detaljer i terrenget som kan sperre for radarstrålene. Lokalisering er derfor en utfordring i et fjelland som Norge! Høye byggverk eller andre installasjoner nær værradaren vil også redusere "utsikten" og kunne gi blokkeringer.

En værradar må altså ha best mulig sikt, men bør likevel ikke ligge særlig høyere enn 500-600 meter over havet. På grunn av jordkrumningen øker radarstrålens høyde over det nivået værradaren er plassert på med økende avstand. Dersom en værradar blir plassert for høyt og har for stort overvåkningsområde, er det derfor risiko for at nedbør kan ligge under radarstrålen og dermed være «usynlig» eller ligge så høyt at det er vanskelig å si noe om hvilke konsekvenser den vil gi på bakkenivå. For å sikre datakvaliteten er derfor hver værradar i Norge gitt et overvåkningsområde begrenset til 240 km.

Værradarer i Norge[rediger | rediger kilde]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Radar Stad, Meterologisk institutts værradar på «Vestkapp» på Stadlandet i Sogn og Fjordane, ble tatt i bruk oktober 2009. Første bilde viser hvordan en sfærisk radom (radarkuppel) ble montert over radarantenna samme sommer. Panoramabildet med varde og ferdig radar i naturstein er fra 2014.

Norges første værradar ble innkjøpt av Det norske meteorologiske institutt i 1976.  Radaren ble plassert på taket av instituttet på Blindern i Oslo, og ble satt i operativ drift den 1. april 1977.  Radaren var i operativ drift frem til 1988, da denne ble byttet ut med en mer moderne værradar fra svenske Ericsson.  Denne nye radaren hadde «Ericsson EWIS» programvare, og radaren ble nå helautomatisk og kunne levere oppdaterte radarprodukter hvert 15. minutt døgnet rundt.

For å få et bedre dekningsområde ble radaren flyttet fra Blindern til toppen av Hagahogget i Asker i 1992, og ble nå driftet som et samarbeid mellom Det norske meteorologiske institutt og Statens vegvesen.  Radaren ble noe modernisert i 2003 ved at programvaren ble byttet ut med den mer moderne «Rainbow» programvaren fra tyske Gematronik.  Radaren på Hagahogget var i operativ drift frem til 7. desember 2010, da denne ble nedlagt og erstattet av den nye radaren på Hurum («Radar Hurum») som var satt i drift måneden før.

Frem til 2002 hadde Meteorologisk institutt 1) to værradarer i operativ drift; radaren i Asker samt en radar i Hægebostad i Vest-Agder (idriftsatt i mai 2000).  På dette tidspunktet var to nye radarer planlagt; én radar i Bømlo i Hordaland (bygd 2002 og idriftsatt samme år), og én radar i Rissa i Sør-Trøndelag (bygd 2001-2002 og idriftsatt i 2003).

Videre utbygging av værradarnettet i Norge var på dette tidspunktet en prioritert oppgave for Meteorologisk institutt, og hvor en for full radardekning over hele landet hadde sett for seg at det ville være nødvendig med ytterligere 7 radarer som dengang var tenkt plassert i, eller i nærheten av, hhv. Gudbrandsdalen, Ålesund, Brønnøysund, Bodø, Harstad, Alta og Tana.

1)   I 2002 endret også instituttet navn fra Det norske meteorologiske institutt til det noe kortere Meteorologisk institutt.

Værradarer i dag[rediger | rediger kilde]

I dag drifter Meteorologisk institutt 9 værradarer i Norge, og med den siste værradaren som ble satt i drift den 1. oktober 2012 er værradarnettet i Norge nå blitt landsdekkende.  Flere av radarene driftes som et samarbeid mellom Meteorologisk institutt og andre samarbeidspartnere (se kolonnen "Driftes av" i tabellen nedenfor).

Følgende tabell viser alle operative værradarer i Norge i kronologisk rekkefølge etter hvilket år radaren ble satt i drift:

 Idriftsatt  Radarnavn Radarplassering Posisjon
Breddegrad            Lengdegrad     
Høyde
moh  1)
Driftes av
2)
   2000  «Radar Hægebostad»   Stakksteinsliknuten i Hægebostad  58° 21’ 36,2” N       7° 9’ 53,3” E  622 / 631   MI SV AV 
   2002  «Radar Bømlo»  Goddo i Bømlo  59° 51’ 10,6” N       5° 5’ 25,2” E  95 / 104   MI SV AV 
   2003  «Radar Rissa»  Olsøyheia i Rissa  63° 41’ 25,9” N       10° 12’ 13,5” E   605 / 611   MI SV AV 
   2004  «Radar Røst»  Nordvest for flyplassen på Røst  67° 31’ 49,6” N       12° 5’ 56,0” E  2,5 / 17   MI SV AV 
   2007  «Radar Andøya»  TrolltindenAndøya  69° 14’ 29,0” N       16° 0’ 10,7” E  433 / 436   MI 
   2008  «Radar Hasvik»  Skoddefjellet øst for BreivikbotnSørøya   70° 36’ 18,7” N       22° 26’ 34,7” E   437 / 444   MI 
   2009  «Radar Stad»  KjerringaStad  62° 11’ 13,5” N       5° 7’ 38,8” E  496 / 508   MI 
   2010  «Radar Hurum»  Nilsåsen på Hurum  59° 37’ 37,9” N       10° 33’ 52,0” E   347 / 363   MI 
   2012  «Radar Berlevåg»  Skužučohkka (Gednje) sør i Berlevåg  70° 30’ 38,3” N       29° 1’ 6,2” E  455 / 474   MI 

1)   Høyde i meter over havet.  Det første tallet angir stasjonens høyde, og det andre tallet angir radarantennens høyde.
2)   MI = Meteorologisk institutt;  SV = Statens vegvesen;  AV = Avinor.


Alle værradarer som brukes i Norge opererer på frekvensen 5,620 eller 5,640 GHz (C-Bånd) med en sendereffekt (spisseffekt) på 250 kW.  Radarantennen har en antenneforsterkning på 44,5 dB, og har en strålebredde (åpningsvinkel) på 1,0°.  Selve antennen (antennespeilet) er 4,2 meter i diameter, og den ytre radomen som beskytter antennen er 6,5 meter i diameter.  Alle radarer er produsert og levert av SELEX-Gematronik i Tyskland.

Værradarer i øvrige Norden[rediger | rediger kilde]

I de øvrige nordiske landene finnes det for tiden (april 2013) totalt 27 værradarer som vist i følgende tabell:

Land  Radarer  Lokaliseringer
 Sverige       12   Karlskrona, Ängelholm, Hemse/Åse (Gotland), Vilebo, Vara, Arlanda (Stockholm), 
 Leksand, Hudiksvall, Östersund, Örnsköldsvik, Luleå og Kiruna 
 Finland       8   Korpo, Vantaa, Anjalankoski, Ikaalinen, Kuopio, Vimpeli, Utajärvi og Luosto 
 Danmark       5   Stevns, Sindal, Virring, Rømø og Bornholm 
 Island       2   Keflavík (Reykjavik) og Teigsbjarg 

Samarbeid over landegrensene[rediger | rediger kilde]

De meteorologiske instituttene i Norge, Sverige, Finland, Estland og Latvia har inngått et samarbeide for å oppnå en radardekning som går langt utenfor landets egne grenser.
Dette samarbeidet kalles NORDRAD, det første flernasjonale værradarnettverket i Europa som ble opprettet i 1994, og som muliggjør en samlet radardekning som dekker nesten hele Skandinavia og Østersjøen.

Innenfor EUMETNET-samarbeidet er det laget en mal for produksjon av et felles komposittbilde som dekker hele Europa.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Værradarer i Norge[rediger | rediger kilde]

Sider fra Yr – yr.no:
Sider fra Meteorologisk institutt – met.no:
Andre sider:

Værradarer ellers i Norden[rediger | rediger kilde]

Sider fra Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut – smhi.se:
Sider fra Danmarks Meteorologiske Institut – dmi.dk:
Sider (på svensk) fra Ilmatieteen laitos (Finska meteorologiska institutet) – ilmatieteenlaitos.fi:
Sider (på engelsk) fra Veðurstofa Íslands (Icelandic Meteorological Office) – vedur.is:
Andre sider: