Våtsumpsmøring
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Våtsumpsmøring er en metode for smøring av stempeldrevne forbrenningsmotorer ved hjelp av motorolje fra veivhuskammeret og en bunnpanne («sumpen»), som da fungerer som et oljereservoar integrert med motorblokken. Navnet kommer av at bunnpannen er hovedreservoar for motoroljen, og at bunnpannen dermed er «våtere» enn på et tørrsumpsystem. Trykksmøring med våtsump er den vanligste typen motorsmøring på biler og motorsykler, og har hovedsakelig som fordel at den har færre deler og er rimeligere å produsere enn tørrsumpsmøring.[1] På raserbiler brukes gjerne tørrsump[2] istedet ettersom det muliggjør lavere tyngdepunkt og sikrere smøring idet bilen utsettes for store g-krefter. Siden våtsumpen er integrert med motorblokken og derfor er nær der forbrenningen skjer vil den også varmes opp til driftstemperatur raskere enn en tørrsump.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Stempelmotorer smøres av olje som pumpes inn i ulike lager, og oljen renner deretter til et oppsamlingssted, for eksempel til en bunnpanne i bunnen av motoren ved hjelp av tyngdekraften. Volumet og størrelsen på bunnpannen er ofte i samme størrelsesorden som selve motorblokken.[bør utdypes] Bunnpannen kan eksempelvis holde et samlet oljevolum på rundt 3-10 liter, og herifra pumpes oljen tilbake til lagrene ved hjelp av en oljepumpe som vanligvis befinner seg inni motoren.
Våtsumpsmøring
[rediger | rediger kilde]Fordeler med våtsump
[rediger | rediger kilde]Moderne våtsump med trykksmøring er et enkelt design som kun behøver én pumpe og ingen eksterne reservoar. Siden sumpen er integrert er det heller ikke behov for slanger eller rør for å koble til et eksternt oljereservoar (sump), hvilket eliminerer flere potensielle lekkasjepunkter.
Utfordringer med våtsump
[rediger | rediger kilde]Den innvendige oljepumpen er generelt vanskeligere å erstatte, men dette avhenger av motordesignet.
Våtsumpen bygger på motorens høyde, og legger dermed en begrensning på hvor lavt man kan montere motorblokken. Tørrsump (som har slankere bunnpanne) gjør det mulig å flytte motoren lengre ned, og få lavere tyngdepunkt som resultat.
Et våtsumpdesign kan være problematisk i raserbiler ettersom disse opplever store g-krefter ved hardt gasspådrag, bremsing og i svinger, hvilket gjør at oljen flytter seg rundt i bunnpannen, og man kan risikere at oljepumpen suger luft istedenfor olje ved hard kjøring, hvilket kan skade motoren.
Ved høyt turtall kan man veivakselingen lage mer oljesprut med våtsumpsmøring dersom den tar nedi reservoaret ("plasker"). Den økte motstanden gir et marginalt effekttap. Plaskingen kan videre føre til at olje og luft blandes til en oljeskum som gir dårlig smøring.[trenger referanse]
Motorsykler
[rediger | rediger kilde]På motorsykler er ikke problemene med våtsump like store ettersom sykkelen legges i svingene hvilket begrenser hvor mye oljen flytter på seg. Likevel har rasermotorsykler ofte tørrsump på grunn av at det muliggjør lavere montering av motoren i rammen og dertil lavere tyngdepunkt, samt at det eksterne reservoaret muliggjør med effektiv kjøling av oljen. På noen tørrsumpmotorsykler er oljetanken integrert i motoren som sitter på toppen av girkassen, eksempelvis Yamaha TRX850 og Yamaha TDM.
Variasjoner
[rediger | rediger kilde]Sprutesmøring
[rediger | rediger kilde]På tidlige stasjonærmotorer brukte man en liten øse festet til utsiden av veivakslingen eller råden for å hjelpe til med smøring av sylinderveggene ved å sprute olje på disse delene. Moderne totaktsmotorer som brukes i gressklippere bruker et slags "skovlehjul" som utfører samme funksjon.
Små totaktsmotorer
[rediger | rediger kilde]Små totaktsmotorer som på motorsykler og gressklippere er designet slik at de forbrenner all smøreøljen. På slike motorer brukes veivaksel-komprimering til å mate blandingen av luft og drivstoff forbi veivakslingen. Dette utelukker både bruk av både våt- og tørrsump ettersom overflødig olje vil forurense drivstoffblandingen og føre forbrenning av overflødig olje i motoren og overdreven mengde hydrokarbongasser. Totaktsmotorer bruker enten drivstoff med iblandet olje eller har en egen separat pumpe som injiserer olje i motorens sylindre og lagre.
Store motorer
[rediger | rediger kilde]Store firetaktsmotorer og totaktsmotorer (som ikke går på bensin), for eksempel de som brukes i lokomotiver og skip, kan enten ha våt- eller tørrsump. Store totaktsmotorer bruker ikke veivakselkomprimering, men istedet enten en mekanisk vifte eller turbo for å suge luft.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Pumpesump
- Skvalpeskott
- Dryppsmøring
Typer smøremekanismser
[rediger | rediger kilde]- Trykksmøring (full pressure feed system)
- Sprutesmøring (splash system)
- Sprute- og trykksmøring (splash and pressure system)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Söderholm. «Torrsump och våtsump – vad är skillnaden?». auto motor & sport (på svensk). Besøkt 7. juli 2021.
- ^ AS, TV 2. «Kopi - likevel koster den en formue». TV 2 (på norsk). Besøkt 7. juli 2021.