Vår tid er nå

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vår tid er nå
orig. Vår tid är nu
Generell informasjon
SjangerDrama
Prod.landSverige
Introduksjonsår2017
Sesonger2
Episoder20
Lengde60 min. (per episode)
SpråkSvensk
Aldersgrense9
Foran kamera
HovedrollerHedda Stiernstedt
Charlie Gustafsson
Mattias Nordkvist
Adam Lundgren
Suzanne Reuter
MedvirkendeJosefin Neldén
Peter Dalle
Hedda Rehnberg
Rasmus Troedsson
Ida Engvoll
Göran Ragnerstam
Anna Bjelkerud
Kristian Nilsson
Hannes Fohlin
Malin Persson
Karin Franz Körlof
Marika Lindström
Jimmy Lindström
Sofie Gråbøl
Tova Magnusson
Bak kamera
ProdusentSusann Billberg Rydholm
ManusUlf Kvensler
RegiHarald Hamrell
TittelmusikkAdam Nordén
Sending
Periode2. oktober 2017
TV-kanalSVT1
Teknisk informasjon
Bildeformat16:9 HD
LydformatDolby Digital (5.1)
Eksterne lenker
IMDbRedigere på wikidata
Offisiell nettside

Vår tid er nå (svensk originaltittel: Vår tid är nu) er en svensk dramaserie og slektskrønike i planlagte 30 episoder, fordelt på tre sesonger.[1] Serien hadde premiere i SVT 2. oktober 2017,[2] og produksjonen er en av SVTs største dramasatsninger noen sinne.[3][4] Handlingen utspiller seg i Stockholm og starter ved andre verdenskrigs slutt i 1945 og spenner over flere tiår frem til 1970-årene – i likhet med norske Vestavind og danske Krøniken. Blant hovedrollene er Hedda Stiernstedt, Charlie Gustafsson, Mattias Nordkvist, Adam Lundgren, Suzanne Reuter og Josefin Neldén. Hovedforfattere er Ulf Kvensler etter idé av Johan Rosenlind, og hovedregissør er Harald Hamrell.

Serien vant tv-prisen Kristallen 2018 for årets TV-drama, mens Hedda Stiernstedt vant prisen for årets kvinnelige tv-skuespiller for sin rolle i serien. Vår tid er nå er også solgt til en rekke land, inkludert Norge, der serien sendes på NRK1.

Handling[rediger | rediger kilde]

Sesong 1[rediger | rediger kilde]

Finner sted fra mai 1945 til 1950.[5][6] Serien spinner rundt den borgerlige Stockholms-familien Löwander – søsknene Gustaf, Peter og Nina samt deres mor Helga. Familien driver et av Stockholms mest populære spisesteder, Djurgårdskällaren, da andre verdenskrig tar slutt 8. mai 1945. Familiens eldste sønn, Gustaf, har drevet restauranten gjennom fem tøffe krigsår og ønsker å drive Djurgårdskällaren videre som før. Han har imidlertid inngått en rekke lyssky avtaler, blant annet med kjeltringen Ragnarsson. Gustaf sliter også med alkohol, og han prøver å skjule og undertrykke sin homofile legning.

Søsteren Nina forelsker seg i restaurantens nye kjøkkenassistent, arbeiderklassegutten Calle, og de utvikler et kjærlighetsforhold Etter hvert etablerer Nina danseklubben DK som blir et populært sted for hovedstadens unge. Hun avslutter forholdet med Calle og gifter seg i stedet med Erik. De får en datter, men livet som hjemmeværende husmor passer henne dårlig, og hun utvikler et rus- og narkotikamisbruk. Til slutt prøver hun å ta sitt eget liv, men overlever.

Den mellomste sønnen, Peter, vender tilbake til Stockholm fra en flyktningleir på Kontinentet der han jobbet under krigen. Med seg har han den jødiske flyktningen Suzanne Goldstein. De to er kjærester, men Suzanne blir ikke tatt godt imot av resten av familien. Vel tilbake i Stockholm oppdager Peter at familiebedriften er i store finansielle og driftsmessige vansker. Etter hvert blir Suzanne oppsøkt av sin franske ektemann som hun trodde var død. De to drar fra Stockholm, til Peters store fortvilelse. I stedet innleder Peter et forhold med Esther.

Samtidig med dette har mamma Helga – gjennom kjøkkensjefen Stig «Stickan» Backe – fremdeles stålkontroll over kjøkkenet og driften. I spisesalen regjerer hovmester «Bellan» Roos, familiens trofaste tjener.[7]

På kjøkkenet spiller servitøren Margareta «Maggan» Nilsson en viktig rolle. Hun er alenemor for Uno og sliter med å få endene til å møtes. Hun utvikler etter hvert et kjærlighetsforhold til en kvinnelig kollega og blir aktiv på fagforeningsfronten.

Sesong 2[rediger | rediger kilde]

Sesongen består av ti episoder, og handlingen pågår fra desember 1955 til 1962.[8] Maktkampen og kampen om kontrollen over Djurgårdskällaren fortsetter mellom de tre søsknene.

Familien Löwander[rediger | rediger kilde]

Nina er nå rusfri og sammen med Calle – restaurantens nye kjøkkensjef. De to lever et liv uten barn, men etter hvert får Nina mer og mer tid med sin datter som bor sammen med barnefaren. Hun blir siden gravid, men spontanaborterer på grunn av skader på livmoren. Legen anbefaler henne å aldri bli gravid igjen. Hun og Calle blir i stedet dratt inn i fjernsynet og får sitt eget matlagingsprogram på tv i 1957. Programmet fortsetter frem til 1962, da Calle ikke orker mer. Jetset-livet har tæret på forholdet mellom dem, men Nina ønsker å fortsette i tv-bransjen. Calle treffer igjen sin eks-kone, og de to har sex. Utroskapen sliter i Calle, som innrømmer til Nina at han har vært utro.

Kungsgatan i Stockholm, stedet for sluttscenen i episode 20. Her fotografert vestover i 1964, da Sverige fremdeles hadde venstrekjøring. Sluttscenen i episode 20 finner imidlertid sted i 1962.

Peter er gift med Esther, og paret har to døtre. Imidlertid dukker Suzanne Goldstein opp i Stockholm igjen. Peter og Suzanne innleder en ny romanse, og Peter beslutter å forlate Esther og dra med Suzanne til Paris. Han ombestemmer seg imidlertid i siste øyeblikk og fortsetter familielivet med Esther. Ekteparet bruker også alle midler på å sikre seg kontrollen over Djurgårdskällaren, blant annet ved å tilintetgjøre morens testamente. I testamentet gir moren sin eierandel videre til Nina, noe som vil sikre henne majoritet med broren Gustafs stemme. De lykkes imidlertid ikke, for et nytt eksemplar av testamentet dukker opp.

Eldstebroren Gustaf sliter fremdeles med alkoholmisbruk og en aksept av sin homofile legning. I tillegg inngår han noen mislykkede handelsavtaler, blant annet med restauranten Oscarshof. Kona truer med å forlate ham, men Gustaf lykkes i siste øyeblikk å få kontroll over sitt alkoholmisbruk. Imidlertid sliter han fremdeles med å akseptere sin seksuelle legning, og han prøver å få behandling av en psykiater – blant annet ved bruk av elektrosjokk. Han prøver seg også på kjøkkenets nye kelner, italienske Angelo, men blir avvist. Til slutt blir han pinsevenn og prøver å undertrykke sin seksuelle legning ved å konsentrere seg om pinsemenigheten og sin kristne tro.

Familiens matriark, Helga Löwander, fortsetter å ha en sentral rolle i familiebedriften. Hun får etter hvert påvist en hjertefeil og får streng beskjed om å roe ned og passe på kostholdet. Mot slutten av sesongen blir hun og tidligere kjøkkensjef Backe et par, men Helga rammes plutselig av hjerneslag og dør i slutten av sesongen.

Andre sentrale karakterer[rediger | rediger kilde]

På kjøkkenet gjør «Maggan» suksess som fagforeningsleder. Innsatsen bringer henne inn på en politisk karriere, og hun slutter i Djurgårdskällaren for å starte som sekretær for sosialbyråden Britt Gahn. De to innleder et kjærlighetsforhold, men det tar slutt da Gahn blir tilbudt en ministerpost i Tage Erlanders nye regjering i 1962. I stedet får «Maggan» tilbudet om å bli sosialbyråd.

En ny hovedrollekarakter er den italienske fremmedarbeideren Angelo. Han starter som oppvasker og lever i kummelige forhold. Etter hvert lykkes han å starte som kelner i restauranten og sjarmerer gjester og ansatte med sin sjarm og profesjonalitet. Han etablerer etter hvert sin egen familie, men blir truet av kriminelle Ragnarsson som krever at han skal ta inn noen jugoslaviske fremmedarbeidere. Til slutt blir Ragnarsson funnet drept, og Angelo blir pågrepet og siktet for drapet. Han blir imidlertid løslatt da politet finner noen andres fingeravtrykk på liket til Ragnarsson.

Sesong 3[rediger | rediger kilde]

Består av ti episoder. Handlingen starter i 1968, seks år etter avslutningsepisoden i sesong 2, og varer til utpå 1970-årene. Flere nye rollekarakterer dukker opp i den tredje sesongen.

Om serien[rediger | rediger kilde]

Hovedforfatter for serien er Ulf Kvensler og hovedregissør Harald Hamrell. Serien er planlagt i tre sesonger, og de to første ble spilt inn samtidig. Opptakene startet i mai 2016 og har for det meste blitt spilt inn i Göteborg.[7] En deler scener er også spilt inn i Jonsered.[9] Serien er en samproduksjon mellom SVT, Viaplay og Film i Väst.

Serien har blitt en seersuksess i Sverige, og premieren på sesong 2 ble sett av 1,6 millioner svensker.[10] Innspillingen av tredje og siste sesong startet i 2018, med forventet premiere høsten 2019.[10][11]

Rolleliste (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Hovedrollene

Øvrige roller

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Klart för tredje säsong av Vår tid är nu». SVT Nyheter (svensk). 22. november 2017. Besøkt 23. desember 2018. 
  2. ^ «SVT1 2017-10-02» (svenska). Svensk mediedatabas. 2. oktober 2017. Besøkt 17. mars 2018. 
  3. ^ «Blir detta Sveriges Downton Abbey? Här är SVT:s största dramasatsning någonsin». TVdags. Besøkt 23. desember 2018. 
  4. ^ «SVT om kostnaden för dramasatsningen "Vår tid är nu"». bloggar.expressen.se (svensk). Besøkt 9. juni 2017. 
  5. ^ «Vår tid är nu – season 1». Besøkt 23. desember 2018. 
  6. ^ «Vår tid er nå - TV-serien på nettet - Viaplay.no». viaplay.no. Besøkt 23. desember 2018. 
  7. ^ a b «VÅR TID ÄR NU – Film i Väst». filmvast.se (svensk). Arkivert fra originalen 14. juni 2017. Besøkt 9. juni 2017. 
  8. ^ «Vår tid är nu – sesong 2». Besøkt 23. desember 2018. 
  9. ^ http://www.partilletidning.se/2017/09/premiar-for-var-tid-ar-nu/
  10. ^ a b «SVT avslutar succén ”Vår tid är nu” - trots miljonpubliken». Aftonbladet (svensk). Besøkt 23. desember 2018. 
  11. ^ «Calle och Ninas liv efter otroheten – så blir säsong 3». www.expressen.se (svensk). Besøkt 23. desember 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata