Våpenkort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Våpenkort på en .44 Magnum revolver. Kortet inneholder navn og adresse på eier, samt våpentype, merke, kaliber og serienummber.
Baksiden av et våpenkort.

Våpenkort er et norsk dokument som gir tillatelse til å eie skytevåpen i Norge.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Krav om våpenkort er hjemlet i våpenloven:

Enhver som vil eie eller inneha skytevåpen, skal ha tillatelse fra politimesteren (våpenkort).

Våpenloven §8[1]

Det utstedes normalt ett våpenkort per registreringspliktige våpen, og kortet utstedes etter at søknad om erverv er godkjent og at våpenet er ervervet. Kopi av kjøpetillatelsen (blå del) fungerer som midlertidig kjøpekort inntil kjøpekortet er laget og mottatt av våpeneier.

Kortet er personlig, med unntak av våpenkort til idrettslag (skytterlag/klubber), skal alltid medbringes sammen med våpenet, og fremvises ved kontroll av politiet.[2]

Ved kjøp av ammunisjon til rifle og håndvåpen må gyldig våpenkort for det aktuelle våpen fremvises. Ved kjøp av ammunisjon til haglegevær må man fremvise gyldig våpenkort for et vilkårlig skytevåpen, eller gyldig registreringskort i jegerregisteret.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Våpenkortet inneholder:

  • Personlig våpenkortnummer til eier (ett felles nummer på alle våpenkortene til samme person)
  • Individuelt våpenkortnummer (unikt nummer per våpenkort)
  • Navn, adresse, poststed og fødselsdato til eier
  • Type våpen
  • Fabrikkmerke på våpen
  • Kaliber
  • Våpennummer (serienummer på våpen)

Om våpenet er ervervet til samling skal dette påføres våpenkortet.

Baksiden på kortet inneholder blant annet diverse informasjon i forhold til transport av våpen og straff ved brudd på våpenlovgivningen.

Utlån av våpen[rediger | rediger kilde]

Den som har våpenkort kan vanligvis for inntil fire uker overlate våpenet til andre som antas å fylle betingelsene for erverv av våpen. Ved utlån av pistol og revolver må den som låner inneha gyldig våpenkort for tilsvarende våpen. Det skal ved utlån følge med skriftlig bevitnelse med opplysning om til hvilket bruk og for hvilken tid våpenet er overlatt. Bevitnelsen erstatter da våpenkort.[3][4]

Tilbakekallelse[rediger | rediger kilde]

Våpenkort kan tilbakekalles og våpenet beslaglegges/påtvinges solgt dersom innehaveren grunnet sykdom, alder eller andre forhold ikke er istand til å bruke eller oppbevare skytevåpenet forsvarlig:

Politimesteren skal tilbakekalle våpenkort hvis innehaveren ikke er edruelig og pålitelig eller dersom han av særlige grunner kan anses som uskikket til å ha skytevåpen. Våpenkort kan tilbakekalles også hvis innehaveren ikke lenger har behov for eller annen rimelig grunn til å ha skytevåpen.

Kongen kan fastsette regler om tilbakekall av våpenkort når innehaver på grunn av sykdom, alder eller lignende ikke lenger kan antas å være i stand til å sørge for en sikker oppbevaring eller bruk av våpen eller våpendeler.

Blir våpenkort tilbakekalt etter første eller annet ledd, skal kortet og i tilfelle skytevåpenet straks innleveres til politimesteren. Denne kan beslutte at også våpendeler skal innleveres. Tilhører gjenstandene en annen enn innehaveren, skal de utleveres eieren, og ellers avhendes. Har slik avhendelse ikke funnet sted innen 3 måneder fra tilbakekallingen til en som har tillatelse etter § 7, skal politimesteren selge gjenstandene for eierens regning. Hvis salget ikke skjer ved offentlig auksjon, skal gjenstandene så vidt mulig takseres på betryggende måte.

Politiet kan beslutte innlevering av våpen, våpendeler eller ammunisjon dersom det er gitt forhåndsvarsel om tilbakekall av våpenkort.

Under de vilkår som er nevnt i første ledd, kan politimesteren beslutte at den som eier eller innehar skytevåpen som nevnt i § 5 eller deler av slike våpen, skal innlevere disse. Med gjenstandene forholdes som bestemt i fjerde ledd.

Blir våpenkort tilbakekalt etter første ledd eller skytevåpen eller våpendeler besluttet innlevert etter sjette ledd, kan politimesteren nedlegge forbud mot at vedkommende framtidig eier eller innehar skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som nevnt i § 5.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]