Uvac

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Uvac
(sr) Увац
Uvacs kjente meandere nord for Sjenica
LandSerbias flagg Serbia
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina
Lengde114,5 km[1]
Nedbørfelt1 596 km²[1]
Middelvannføring18 /s
StartPešterplatået
  – Koord.   43°13′42″N 19°52′52″Ø
MunningSamløp med Lim nær Priboj
  – Koord.   43°35′20″N 19°32′46″Ø
Sideelver
  – HøyreVapa, Kladnica, Tisovica
InnsjøerSjeničko jezero, Zlatarsko jezero, Radoinjsko jezero
VassdragDonau
  – ProgresjonLim → DrinaSavaDonauSvartehavet
Kart
Uvac
43°13′42″N 19°52′52″Ø

Uvac (serbisk: Увац) er en 114 kilometer lang høyre sideelv til Lim i det sørvestlige Serbia og det østlige Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina.

Uvac har sine kilder i fjellene rundt Pešterplatået i den serbiske delen av Sandžakregionen. Derfra flyter den i en nordlig retning ned på Sjenicasletten, hvor den forener seg med den lengre kildeelven Vapa som kommer fra høyre i fjellene øst for Sjenica. Uvac snur seg deretter mot nordvest for å krysse de dype kløftene i Stari Vlah-regionen, der den er oppdemmet flere ganger. Her er tre store reservoarer opprettet: Sjeničko jezero, Zlatarsko jezero og Radoinjsko jezero.

I nedre del renner Uvac gjennom en smal dal mellom fjellene Pobijenik og Zlatar til venstre og Zlatibor til høyre. Ved Štrpci når den grensen til Bosnia-Hercegovina og svinger sørover de siste 10 kilometrene for å danne den bosnisk-serbiske grensen. Til slutt forener elven seg med Lim ved landsbyen Uvac nordvest for Priboj.

Uvac er kjent for sin canyon, Kanjon Uvca, samt kolonien med gjeninnførte gåsegribber og «Uvac spesielle naturreservat», beskyttet siden 1971. Elva bukter seg vilt: den er rundt 114 kilometer lang, men den rette linjen fra elvens kilde til munningen er bare 40 kilometer.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Sava River Basin Analysis Report» (PDF). International Sava River Basin Commission. s. 14. Arkivert fra originalen (PDF) 17. juli 2010. Besøkt 1. juni 2019. 
  2. ^ Petrović, Aleksandra. «Pod krilima zaštićenog orla». Politika Online. Besøkt 25. april 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]