Andre Mosebok
Andre Mosebok eller Eksodus (hebraisk: שמות – Šĕmôṯ, «Navn»; gresk: Ἔξοδος, «Utferden»; latin: Exodus) er den andre boken i Bibelen og har fått navn etter hendelse i de første femten kapitlene, utferden fra Egypt. Bokens jødiske navn er We'elleh sjemot («Og dette er navnene»), ofte forkortet til Sjemot, som er de tre første ordene i teksten. Andre Mosebok forklarer opprinnelsen til påskefesten, og er satt sammen av tekster fra «Jahvisten» og «Presteskriftet».[1]
Gud kaller Moses til å føre sitt folk, israelittene, ut av Egypt. Farao i Egypt vil ikke la folket reise, for «jeg vil gjøre hans hjerte ubøyelig, så han ikke lar folket dra».[2] Gud lar så en rekke landeplager ramme Egypt, slik at Moses kan lede sitt folk ut, og redde dem fra faraos hær ved Rødehavsunderet, hvor han deler havet så folket kan krysse det tørrlagte elveleiet. Etter at israelittene har unnsluppet Egypt, åpenbarer Gud seg for Moses på Sinaifjellet og gir ham de ti bud.
Av teksten fremgår at de ti bud ikke var del av den opprinnelige teksten. Sabbaten kan ikke ha vært helligdag tilbake fra Moses' dager, når den ellers i Bibelen først nevnes en stund ut i kongetiden, fra 800-tallet f.Kr.[3] Kap. 25-31 omtaler tabernaklet og prestene som gjorde tjeneste der.
I Sverige ble Andre Mosebok trykt som appendiks til den svenske landsloven i 1608 og brukt som svensk straffelov. I Christian 5.s danske og norske lov fra 1683 og 1687 var sjette bok (straffelovene) ordnet etter de ti bud.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Eduard Nielsen: «Udvandringen fra Ægypten», Bibelen i kulturhistorisk lys, bind 1 (s. 247), Politikens forlag, København 1968
- ^ 2. Mos 4,21, nettbibelen.no
- ^ Eduard Nielsen: «Udvandringen fra Ægypten», Bibelen i kulturhistorisk lys, bind 1 (s. 266)
- ^ Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: Norsk historie (s. 226), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4