Uten nåde

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Uten nåde
Forfatter(e)Kjell Hallbing
SpråkNorsk
Utgitt1966
ForlagBladkompaniet
ISBN 82-509-0728-0

Uten nåde er en norsk roman, den første som ble utgitt i den 83 bind store serien om western-helten og US-marshalen Morgan Kane. Boka ble lansert i 1966, skrevet av forfatteren Kjell Hallbing under pseudonymet Louis Masterson, utgitt på forlaget Bladkompaniet.

Boka kom ut i forlagets pocketserie Stjernebøkene, som Stjerne-bok nr 303, kostet tre kroner og tjuefem øre og utgivelsen ble på flere vis definerende både for den litterære figuren Morgan Kane og for den kommende Kane-serien:

  • Når forfatteren i Uten nåde skildrer hvordan Kane blir skutt i revolverhånden, lemlestet, ydmyket, skapes skikkelsen og karakteren leserne møter i seriens bøker, med hans kanskje mest spesielle kjennetegn: «Stjerneformet arr på høyre håndbak. Lam ringfinger på høyre hånd, festet med skinnmansjett til langfingeren».
  • Når forlaget trenger et Kane-portrett til forsiden på Uten nåde leter salgssjefen fram et cover fra en av forlagets tidligere western-utgivelser, og bruker et utsnitt derfra.[1][2] Slik unnfanges ikonet Morgan Kane, gjenbrukt fra en gammel tegning av «Noiquet»[3] - et pseudonym den spanske maleren Joan Beltrán Bofill (1934–2009) benyttet da han laget pocket-covere.
  • Bladkompaniet og forleggeren ville ikke røpe at bøkene var skrevet av en nordmann, det «ville være som å utgi en vikingserie skrevet av en amerikaner...».[4] Ergo besluttet man å satse på det western-klingende «Louis Masterson», et pseudonym Kjell Hallbing tidligere hadde brukt.

Uten nåde presenterer også ingrediensene som skal gå igjen i Kanes verden: Vakre hunnkjønn og drepende hannkjønn. I boka møter leserne og Kane kvinnene Allison MacKey, Linda Swift og Inez, revolvermennene Milo Stuart, Scott Corbin og Troy Ducan. Kane ligger med en av de førstnevnte, dreper de tre sistnevnte.

Med introduksjonen av Linda Swift starter også historien om det kvinneforhold som mest grunnleggende vil prege Kanes skikkelse, og som skildres i flere av de kommende bøkene; Ingen tårer for Morgan Kane (1967), Mellom liv og død (1968) og Tilbake til kampen (1968).[5]

Forhistorien[rediger | rediger kilde]

Før Uten nåde ble lansert hadde Kjell Hallbing, under ulike pseudonymer og med vekslende hell, skrevet westernfortellinger og bokmanus utgitt på ulike forlag. Fire av disse bøkene handlet om Morgan Kane: Morgan Kane - Texas ranger, Morgan Kane og smuglerne, Vest for Rio Grande og Drep for loven, alle ugitt på Dreyers Forlags datterselskap Romanforlaget i 1965. Der besluttet man imidlertid å avvikle denne utgivelsen av pocketbøker, og solgte noen innkjøpte manusrettigheter videre til Bladkompaniet.

Da Bladkompaniet oppdaget at de hadde et par norsk-forfattede bokmanus i bunken med oversettelser mistenkte de først plagiat - rett og slett fordi historiene var påfallende velskrevet. Da mistanken var avklart besluttet de ikke bare å utgi Hallbing, men også å lansere bøkene som starten på en serie. Hallbing svor på at han kunne skrive én bok i måneden![3] Bladkompaniets utgivelsespolitikk var mer konsentrert enn mange av konkurrentene på kiosklitteratur-markedet. De satset tilsvarende mer på det de først besluttet å gi ut, også markesføringsmessig.

Mottagelsen av boka[rediger | rediger kilde]

Uten nåde ble i første omgang en betinget salgsuksess. Da forlaget fortsatte serien de nærmeste par årene var det med nokså normale pocket-opplag på 12-16000.[6] Først fra bok nummer 25 begynte opplagene å stige, og etter 40 bøker røk tallene i 1970 rett til værs. Da økte også etterspørselen etter tidligere bøker, som nå måtte trykkes i stadig nye opplag.[3] Forlaget mente de tok hardt i da de besluttet å gi ut Uten nåde i et andreopplag på 20 000, men måtte raskt øke det til 25 000, 30 000, 35 000, 40 000, 47 000...[7] I tillegg ble den solgt i hardcover-versjon da Bladkompaniet i årene 1972-1974 lanserte serien i innbundet utgave, med to bøker i hvert bind.[8]

Og suksessen var ikke begrenset til Norge. Etter hvert kom Uten nåde på mange språk: I Sverige ble den gitt ut i 1971 på B. Wahlströms Bokförlag under tittelen Blodig hämnd,[9] samme år i Danmark på Bogforlaget Jaro som Uden nåde[10] og i England som Without mercy.[11] Den kom i Finland på Otava i 1973 som Ilman armoa,[12] i Tyskland i 1975 på Pabel Verlag som Ohne Gnade,[13] i Spania i 1976 på Garbo Editorial som Sin piedad,[14] i Frankrike i 1979 som Sans pitié! [15] og i Nederland i 1981 som Dubbele wraak.[16] Island fikk sin utgave: Enginn miskunn.[17]

Etterspørselen gjorde også at Uten nåde ble en av de første kommersielle «lydbøkene» utgitt i Norge, engang i 1970-årene, lest inn av skuespilleren Rolf Søder.[18] Den ble utgitt fordelt på to kassetter, der målgruppa blant andre var (langtransport)sjåfører med kasettspillere i bilene.

Avisenes anmeldere og kulturskribenter mottok Uten nåde med talende taushet, slik man pleide å forholde seg til kiosklitteratur med myke permer. Først etter at leser-suksessen var åpenbar oppdaget kultursidene fenomenet Morgan Kane. I ettertid oppsummerte litteraturprofessor og litteraturskribent Willy Dahl: «Det er ikke noe særlig flatterende for oss som var med på det at det tok så lang tid.»[19]

Når man i litteraturens verden endelig oppdaget Kane kom man desto sterkere tilbake: I 1994 utga litteraturviter og professor Eivind Tjønneland boka Fra uhu til aha med Morgan Kane og Ibsen som forsidefigurer, og bedyret at populærkulturelle fenomener som Morgan Kane ikke var «mindre viktige for forståelsen av Norge enn Ibsen, Wergeland og Welhaven».[20] Tjønneland dypdykket i Uten nåde og presenterte analyserer av Kane og hans stjerneformede arr.[21] I 1992 tok forfatteren Åsmund Forfang for seg Kane og hans skuddskadde neve: «Når denne guddommelege handa i 'Uten nåde' blir skoten sund i rein vondskap, går verda under, i religiøs symbolikk. I denne nedrige gjerninga [...] går westernheltens symbol opp i eit av dei mest kraftfulle lidingssymbola i vår kulturkrins: Jesu korsfesting.»[22]

Senere utgivelser[rediger | rediger kilde]

I 1979 kom Uten nåde som tegneseriealbum på Semic forlag, skapt av tegneren Ernst Vevle Olsen Meister med utgangspunkt i Hallbings bok.[23] Det ryktes at tegneren hadde brukt sin datter - Linni Meister - som modell for romanfiguren Linda Swift. I en senere versjon kom også boka Uten nåde med en illustrasjon av en kvinneskikkelse med hennes ansikt på omslaget.[24]

Da Bladkompaniet i 1991 ga ut serien på nytt besluttet man å publisere bøkene i kronologisk rekkefølge, der man begynte med Kanes fødsel og sluttet med Den siste jakten. Nå havnet Uten nåde i et dobbeltbind, i bok nr 9, sammen med I dragens klør. Da Bladkompaniet/Schibstedforlagene i årene 2002–2008 gjenutga bøkene i dobbet-pocket kom Uten nåde i 2003 som bok 15 i bind 15–16.

Etter at Aller forlag i 2008 tok over rettighetene kom bøkene fra 2009 enkeltvis, fortsatt i kronologisk rekkefølge, men med noen justeringer. Nå kom Uten nåde i 2011 som bok nr 19,[25] en utgivelse som samme år ble lansert som lydbok av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, innlest av Jan Olav Simonsen.[26]

Plasseringen som bok 19 i serien er også beholdt i senere utgivelser, som i Cappelen Damms lydbokversjon fra 2019, lest inn av Torgeir Reiten.[27]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Se omslaget på Stjernebok 247, Hevnen er hard av Lewis B. Patten
  2. ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 19
  3. ^ a b c Finn Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesning fra Bladkompaniet AS, Bladkompaniet 1990, side 122
  4. ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 19.
  5. ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 77
  6. ^ Hallbing selv angir 12-15000, se Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014,side 291. Forleggeren Arnesen angir 15-16000, se Finn Arnesen: Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo : 75 års folkelesning fra Bladkompaniet AS, Bladkompaniet 1990, side 122
  7. ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014,side 28.
  8. ^ Serien omfattet alle bøkene til og med Der ørnene dør. Se Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 322
  9. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 19. oktober 2022. 
  10. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 22. oktober 2022. Besøkt 19. oktober 2022. 
  11. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 19. oktober 2022. 
  12. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 19. oktober 2022. 
  13. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 22. oktober 2022. Besøkt 19. oktober 2022. 
  14. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 22. oktober 2022. Besøkt 19. oktober 2022. 
  15. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 19. oktober 2022. 
  16. ^ bibliotheek.nl
  17. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 20. oktober 2022. Besøkt 20. oktober 2022. 
  18. ^ «Morgan Kane i tre år», abcnyheter.no 25. juni 2008
  19. ^ Willy Dahl: Morgan Kane fra Norge : En studie i litterær suksess, J. W. Eide Forlag, Bergen 1976, side 28
  20. ^ Eivind Tjønneland; Fra uhu til aha, C. Huitfeldt Forlag 1994, baksideteksten
  21. ^ Eivind Tjønneland; Fra uhu til aha, C. Huitfeldt Forlag 1994, side 135–137
  22. ^ Syn og segn. Oslo: Samlaget. 1992. s. 250. 
  23. ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 36
  24. ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 77
  25. ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 322–323
  26. ^ Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
  27. ^ Presentasjon av Uten nåde på Cappelen Damms nettsider

Kilder[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Uten_nåde&oldid=23813167»