Ute av verden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ute av verden er Karl Ove Knausgård debutroman. Den ble utgitt på Tiden forlag med Geir Gulliksen som redaktør i 1998. Som første debutant noensinne mottok Knausgård Kritikerprisen for romanen. Han fikk også Bjørnsonstipendet for boka i 1999.

Boka er delt inn i tre deler og starter i ei lita bygd i Nord-Norge i 1996 hvor 26 år gamle Henrik Vankel jobber som lærervikar. Vankel blir forelsket i en av sine elever, Miriam. Knausgård skildrer en besettende kjærlighetshistorie som fører til at Vankel flykter sørover til Kristiansand. I del to forteller Knausgård om kjærlighetshistorien mellom Henriks mor Ingrid og far Harald. Han skriver om motsetningene mellom bakgrunnene deres, vår Ingrid er ei bygdejente fra Vestlandet mens Harald er fra en ambisiøs famlie fra Kristiansand. Ingrid blir gravid og de gifter seg, når de får neste barn, Henrik, flytter familien sørover. I del tre er Henrik tilbake i Kristiansand etter å ha flyktet fra Nord-Norge. Vi blir presentert for en del flashbacks han får fra han vokste opp der, og et bedre bilde av hvem Henrik Vankel er. Boka slutter med at Miriam skal til Kristiansand i en konfirmasjon, og møter Henrik der.

Ute av verden kan minne om Lolita av Vladimir Nabokov, men der Nobokov gir oss et klassisk bilde av en psykopat, fokuserer Knausgård på selve besettelsen. Allerede bruker Knausgård en del av de teknikkene han er kjent for, blant annet bruk av ordet liksom i beskrivelser og proustianske digresjoner.

Kilder[rediger | rediger kilde]