Urbant landbruk

Et hagebruk i en privat hage på Melhus. Hagebruket inneholder dyrkingskasser, to drivhus, en frukthage og en klatreespalier til vertikal dyrking. Bildet viser utsikten fra platting og inkluderer bilde av familiens grill.

Urbant landbruk er private og offentlige aktiviteter knyttet til produksjon av mat, utvikling av grøntstruktur og sirkulær ressursbruk i byer og tettsteder. Blant annet balkongkasser og tak, til villahager, andelshager, parseller, hønsehold og bynære landbruksarealer er omfattet under urbant landbruk. Aktivitetene kombinerer ofte flere formål som undervisning, hobby, næringsutvikling og entreprenørskap, sosiale møteplasser, folkehelse, integrering, matkultur, naturmangfold, samt vern av matjord og grøntområder. Det omfatter også dyrking i pallekarmer, parseller, skolehager, private hager eller i nærmiljøhager. Mulige organiseringer er takhager og bakgårdshager, nærmiljøhager, parsellhagebruk eller andelslandbruk. Urbant landbruk kan i tillegg til matproduksjon være husdyrhold og birøkt eller planting av pollinatorfremmende arter.

Fordeler

Urbane dyrkingsaktiviteter bidrar til å øke kunnskapen om matproduksjon, biologisk mangfold, jordliv og klima og miljø. Urbant landbruk sørger også for et variert og grønnere bylandskap samtidig som det bidrar til å verne om verdifull matjord og grøntarealer. Urbane dyrkingsaktiviteter skaper grønne møteplasser på tvers av alder, kjønn, kultur eller bosted. Dette bidrar til å skape relasjoner og møteplasser som fremmer integrering, folkehelse, matkultur, utdanning og entreprenørskap. Matproduksjon er ofte et middel for å nå disse målene.

Det urbane landbruket er med på å synliggjøre det tradisjonelle landbruket i urbane og bynære områder. Dyrking av mat og småskala husdyrhold i byen synliggjør landbrukets funksjoner og verdier for byens befolkning og er med på å styrke forbindelsen mellom forbruker og landbruksnæringen.

Ved å styrke urbant landbruk gir man byens befolkning tilgang til fersk og sunn mat og bidrar samtidig til resirkulering av avfall gjennom kompost, dette resulterer i en grønnere by som er mer motstandsdyktig mot klimaendringer. Urbant landbruk bidrar til økt matsikkerhet der befolkningen i urbane områder ikke har råd til å kjøpe den maten de trenger eller ikke har tilgang på utsalgssteder for fersk og sunn mat.

Utfordringer

Miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire peker på en rekke faktorer som utfordrer urbant landbruk i byer. Av disse nevnes fortetting, offentlige og private utviklingsinteresser og dårlig forvaltningen av byens arealer. Spire peker videre på tilstrekkelig tilrettelegging fra myndighetene, informasjonsarbeid og kartlegging og videreutvikling av aktuelle tomteareal som potensielle virkemidler for å fremme urbant landbruk og for bidra til at både dagens og morgendagens byer blir både grønnere og mer menneskevennlige. Regjeringen lanserte 9. februar 2021 en nasjonal strategi for urbant landbruk ved navn «Dyrk byer og tettsteder - Nasjonal strategi for urbant landbruk».

Galleri

• 
  Bøtte full av nyinnhøstede tulipaner fra et tulipanbed i drivhustunnelen, og kasser med nyplukkede kålblader og spinat.
• 
  Bruk av ulike råvarer fra hagebruket i et familiekjøkken. Det kuttes nykål, urter og vårløk, samt tørkes ringblomster.
• 
  Innhøsting av ulike kålblader og såing av spinat inne i en drivhustunnel på vinteren.
• 
  Småplanter av rødbeter drevet frem i kalddrivhus som pluggplanter.

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.