Urbain Grandier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Urbain Grandier
Fødtca. 1590[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bouère
Død18. aug. 1634[1][5]Rediger på Wikidata
Loudun
BeskjeftigelseKatolsk prest Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
Kongeriket Frankrike

Urbain Grandier (født 1590 i Bouère i Mayenne, død 18. august 1634 i Loudun) var en fransk katolsk prest som ble brent på bålet for trolldom i Loudon i 1634. Rettssakene mot Grandier er flere ganger blitt behandlet i senere verker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Pakten med demonene på latin, skrevet baklengs

Grandier var prest ved kirken Sainte Croix i Loudun i bispedømmet Poitiers. Han skal ha tilsidesatt sitt kyskhetsløfte såpass at han fikk et robust rykte for horeri med en rekke kvinner. Han forfattet også en bok som angrep prestesølibatet.[6]

I 1632 anklaget en gruppe nonner fra det lokale ursulinneklosteret ham for å ha forhekset dem, ved det at de hadde sendt på dem blant annet demonen Asmodai, som fikk dem til å forøve onde og fordervelige gjerninger.

Mange som senere har gransket og kommentert saken, blant dem forfatteren Aldous Huxley, har påpekt at anklagene først fremkom etter at Grandier hadde nektet å bli åndelig veileder i klosteret, vel uten å vite at moder superior, søster des Anges (= Madame de Beclier), var blitt fjetret av ham etter å ha beundret ham på avstand og etter å ha ha hørt om hans seksuelle erobringer. Ifølge Huxleys teori skal søster Jeanne ha blitt rasende over at han avviste oppdraget, og at hun i stedet fikk kanniken Mignon, en motstander av Grandier, til å bli deres åndelige veileder. Så fortalte sr. Jeanne ham at Grandier ved hjelp av svart magi hadde forhørt henne. Andre nonner fremkom etterhvert med lignende anklager.

Grandier ble forhørt og stilt for en kirkelig domstol, som frikjente ham.

Men så var det samtidig slik at Grandier hadde rettet et offentlig verbalt angrep mot den franske hovedminister (statsminister), den mektige og verdslig sinnede kardinal Richelieu, og dermed hadde fått en veldig fiende i ham. Det hadde også blitt snonymt utgitt en satire med brodd mot Richelieu allerede i 1618, og man mente at Grandier stod bak.

Richelieu forordnet en ny rettssak. Denne ble forberedt og ledet av Richelieus egen spesielle utsending, Jean de Laubardemont, som var en slektning av moder superior i Loudun-klosteret. Grandier ble arrestert på nytt, i Angers, og ble nektet retten til å appellere til Parlement de Paris. Da nonnene ble forhørt på nytt, var det ikke en enesta av dem (heller ikke moder superior) som gjentok sine anklager. Men dette påvirket ikke det utfall som Richelieu hadde sett frem til. Dommerne introduserte på dette stadium nye dokumenter, hvor det så ut til at Grandier og en rekke demoner hadde undertegnet en djevelspakt. Det er uklart om Grandier faktisk hadde skrevet eller undertegnet dokumentene under press, eller om det var et rent falsum.

Et av dokumentene introdusert som bevis under den andre rettssaken var en djevlepakt på latin og til synes undertegnet av Grandier. Et annet, som ser uleselig ut, er skrevet baklengs på latin og med skriverforkortelser, og er sener blitt oversatt og utgitt en rekke ganger i bøker om trolldom. Her undertegner en rekke demoner og djevler, blant dem Satan.

Grandier ble funnet skyldig og dømt til døden. Han ble så torturert, men tilsto ikke noen trolldom. Han ble så levende brent.

Tilfellet har i ettertid hatt stor fascinasjon på forfattere av forskjellig kvalitet, på historikere og innen psykologien/psykiatrien.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ datos.bne.es, BNE-identifikator XX957381[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Base biographique, BIU Santé person ID 7206, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ MAK, PLWABN-ID 9810605640105606[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6h737nf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Arrest de condemnation de mort contre maistre Urbain Grandier... Paris, Etienne Hebert, 1634

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Véritable relation des justes procédures observées au fait de la possession des Ursulines de Loudun, et au procès d'Urbain Grandier, avec les thèses générales, touchant les diables exorcisés ; par le père Tranquille, capucin. La Flèche, 1634.
  • La Démonomanie de Loudun, qui montre la véritable possession des religieuses Ursulines et autres séculières, avec la liste des religieuses et séculières possédées, obsédées et maléficiées, le nom de leurs démons, le lieu de leur résidence et signe de leur sortie. La mort de Grandier, auteur de leur possession. La Flèche, 1634.
  • Récit Véritable de ce qui s'est passé à Loudun. Contre Maistre Urbain Grandier, Prestre Curé de l'Eglise de S. Pierre de Loudun, attaint & convaincu du crime de Magie, malefice & posseßion arrivée par son faict és personnes d'aucunes des Religieuses Urselines de la ville de Loudun. A Paris, de l'imprimerie de Pierre Targa, 1634.
  • La gloire de Saint-Joseph, victorieux des principaux démons de la possessions des Ursulines de Loudun ; où se voit particulièrement ce qui arriva le jour des Rois 1636, en la sortie d'Ysacazon du corps de la mère prieure, par les RR. PP. exorcistes de Loudun, Le Mans, 1636.
  • Histoire des Diables de Loudun, ou de la possession des Religieuses Ursulines, et de la condamnation & du suplice d'Urbain Grandier, Cure de la mème Ville. Cruels effets de la vengeance de Richelieu de Nicolas Aubin. 1693, Amsterdam, Etienne Roger, 1716. Aux dépens de la compagnie, Paris, 1752.
  • Urbain Grandier et les possédées de Loudun. Documents inédits de M. Charles Barbier. de Gabriel Legué. Paris, Librairie D'Art de Ludovic Baschet, 1880, Paris, Charpentier 1884.
  • Augustin Calmet: Gelehrte Verhandlung der Materie von den Erscheinungen der Geister, und der Vampire in Ungarn und Mähren (enthält einen ausführlichen Bericht über Grandiers Prozess in deutscher Sprache) Edition Roter Drache, 2007 ISBN 978-3939459033
  • Die Teufel von Loudun (The devils of Loudun) (1952), av Aldous Huxley
  • La possession de Loudun av Michel de Certeau (1970)
  • Rosa Schudel-Benz: Die Besessenen von Loudun. Ein Prozeß aus der Zeit Richelieus. Beck, München, 1927 (Stern und Unstern. Eine Sammlung merkwürdiger Schicksale und Abenteuer, 9. Buch)
  • Nicolas Aubin: Geschichte der Teufel von Loudun oder der Besessenheit der Ursulinen und von der Verdammung und Bestrafung von Urbain Grandier, Pfarrer derselben Stadt. Birkenau/Scheden, Emig/Gauke, o.J. (Materialien zum Phänomen des „Bösen“, Band 1) (Nicolas Aubin war protestantischer Pastor und emigrierte nach der Widerrufung des Edikts von Nantes nach Holland.)
  • Jeanne des Anges' (Madame de Beclier)' memoarer:
    • Soeur Jeanne des Anges: Autobiographie d'une Hystérique Possédée. Paris 1886
    • Jeanne des Anges (= Madame de Beclier): Memoiren einer Besessenen. Hrsg. von Hanns Heinz Ewers. Stuttgart: Lutz 1911, 2. Aufl. (Rara: eine Bibliothek des Absonderlichen; Bd. 2).
    • Jeanne (des Anges): Memoiren einer Besessenen. Mit einem Essay über 2 weitere Fälle religiösen Wahns, [Roman]. Soeur Jeanne. Hrsg. von Michael Favin, Nördlingen: Greno-Taschenbuch-Verlag 1989; ISBN 3891909144
  • Urbain GrandierNationalencyklopedin