Upāya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Upāya (sanskrit; «kyndige midler», «'pedagogikk») er et begrep som benyttes av retningen mahayana innenfor buddhismen for å referere til et aspekt av veiledning langs de buddhistiske veier til frigjørelse hvor en bevisst, frivillig handling blir drevet av en ufullkommen fornuft angående dens retning. Upāya blir ofte brukt sammen med kaushalya (कौशल्य, «kyndighet»), upāya-kaushalya betyr «kyndige midler».