Ungen (1974)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Ungen (film 74))
Hopp til navigering Hopp til søk
Ungen
Generell informasjon
SjangerFilmmusikal
Utgivelsesår1974
Prod.landNorge
Lengde121 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense(Norge)
Bak kamera
RegissørBarthold Halle
ProdusentEgil Monn-Iversen
ManusforfatterBarthold Halle
Randi Weum
Harald Tusberg (Musikkspill)
Egil Monn-Iversen (Musikkspill)
Oskar Braaten (bok)
MusikkEgil Monn-Iversen
SjeffotografSverre Bergli
KlippRandi Weum
Foran kamera
MedvirkendeBritt Langlie
Bjørn Skagestad
Kirsti Kolstad
Sølvi Wang
Annen informasjon
Prod.selskapNorsk Film AS
EMI-Produksjon AS
Premiere26. desember 1974 (Norge)
Eksterne lenker

Ungen er en norsk filmmusikal og dramafilm fra 1974 regissert av Barthold Halle. Hovedrollene spilles av Britt Langlie, Bjørn Skagestad, Kirsti Kolstad og Sølvi Wang. Filmen er løst basert på Oskar Braatens drama Ungen, fra 1911, som handler om den unge fabrikkarbeideren Milja som havner «i uløkka» og sviktes av Julius til fordel for den fagre, men upålitelige Petrina.

Filmen kan betraktes som et musikalsk drama med visse komiske tilsnitt.

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen er lagt til Kristiania på slutten av 1800-tallet.

Den unge fabrikkarbeideren Milja (Britt Langlie) havner «i uløkka» og sviktes av Julius (Bjørn Skagestad) til fordel for den fagre, men upålitelige Petrina (Kirsti Kolstad). Julius lar seg forhekse av den upålitelige jenta, som får ham til å drikke og stjele. Milja sitter snart alene tilbake med skammen – og en løsunge. Holdningene til omgivelsene gjør ikke ting bedre for henne da menneskene fra borgerstanden ser med forakt på fabrikkjentene og løsungene deres.
I fortvilelse forsøker Milja å gi bort ungen for at den skal få bedre vilkår enn dem hun selv kan klare å gi ham. Men Hønse-Lovisa klarer å overtale henne om at matrielle fordeler aldri kan oppveie ekte kjærlighet og omsorg. Lovisa er en dame som tar seg av enslige mødre og gir dermed fabrikkjenter som har «kommet i uløkka» ly og omsorg slik at de kan beholde ungene sine selv om de er født utenfor ekteskap.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Braaten var sterkt knyttet til Det norske teatret, derfor var naturlig nok premieren på musikalen lagt til Det Norske Teatret i 1973. Filmen er basert på denne teateroppsetningen. Musikalen er satt opp flere ganger senere ved norske scener, senest på Torshovteatret høsten 2014 til meget god anmeldelse i Aftenposten.[1]

Teatermusikalen ble skrevet av Harald Tusberg og Egil Monn-Iversen, som regjerte norsk underholdningsliv en mannsalder, og tilrettelagt for film av Barthold Halle og Randi Weum.

Filmanmelderne[rediger | rediger kilde]

Aftenpostens anmelder gav filmen mye ros og skrev blant annet: «Det har virkelig lykkes å gi arbeidermiljøet fra Braatens bok en realistisk skildring mot en musikalsk bakgrunn og honnøren for dette må tilfalle regissøren og hovedrolleinnehaverne». Anmelderen avslutter med: «...musikken er blitt en integrert og nødvendig del av en film som lover godt for lignende forsøk i fremtiden». Arbeiderbladets Bjørn Granum var mer delt i sin analyse og skrev fordelaktig at: «...vi har med en skikkelig underholdningsfilm å gjøre». Men han antyder også at miljøskidringene i filmen er mere rosenrødt enn hos Braaten. Han skriver også at Rolv Wesenlunds karakter ikke hører hjemme i filmen og skriver i den forbindelse at: «Den fra før nokså tynnslitte realistiske rammen i filmen blir fullstendig brutt». Braaten, Lars Thomas (1995). Filmen i Norge. Norge. s. 320. ISBN 82-417-0195-0. 

Miljøskildringer[rediger | rediger kilde]

Braaten hadde inngående kjennskap til miljøet han beskrev og fabrikkarbeidernes innerste tanker. Hovedpersonen, Milja, har trekk fra Oskar Braatens egen mor, som var innflytter til Sagene i Oslo og husmannsjente fra Ullensaker. Borgerskapet på den andre siden av Akerselven foraktet dem som både skammelige og løsaktige skapninger. Dette var en tid hvor fattige alenemødre ble kalt «lettsindige» og utsatt for samfunnets moralske fordømmelse.[2]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Egil Monn-Iversen har integrert musikken i selve historien, selv om Braatens historie er uforandret. Skillingsvisene er den musikalske tradisjonen Monn-Iversen har hentet inspirasjonen til musikken fra.

Tidligere versjoner[rediger | rediger kilde]

Ungen ble første gang satt opp på Nationaltheatret i 1913. I 1938 kom den første filmatiseringen og i 1960 kom en fjernsynsversjon av dramaet.

Trivia[rediger | rediger kilde]

Harald Heide-Steen medvirket i begge filmene. I 1938-utgaven spilte han Julius og i denne spilte han rollen som forsvarer Engebret.

I rollene[rediger | rediger kilde]

Produksjonsstab[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mona Levin (08.11.2014). «For en deilig Unge!». Aftenposten. 
  2. ^ «Musikalsk innpakning». NRK. 2003. Besøkt 3. september 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]