Uncharted 3: Drake's Deception

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Uncharted 3: Drake's Deception
UtviklerNaughty Dog
UtgiverSony Computer Entertainment
RegissørJustin Richmond
Amy Hennig[1]
ForfatterAmy Hennig[2]
SerieUncharted
PlattformPlayStation 3
UtgivelseNA 1. november 2011
EU 2. november 2011
AU 3. november 2011[3]
SjangerAction-eventyr, tredjepersonsskytespill, plattform
ModusEnspiller, flerspiller (inkludert delt skjerm[4])

Uncharted 3: Drake's Deception er et action-eventyrspill utviklet av Naughty Dog og utgitt av Sony Computer Entertainment til PlayStation 3 og er det tredje spillet i Uncharted-serien. Spillet er oppfølgeren til et av de mest kritikerroste spillene fra 2009, Uncharted 2: Among Thieves[5] Spillet ble utgitt av Sony Computer Entertainment den 1. november 2011 i Nord-Amerika, 2. november 2011 i Europa og 3. november 2011 i Australia.

Handling[rediger | rediger kilde]

Nathan «Nate» Drake og Victor «Sully» Sullivan går inn på en pub i London for å møte en mann ved navn Talbot, som er interessert i å kjøpe Nates ring som en gang i tiden tilhørte hans (Nates) forfar Sir Francis Drake. Nate og Sully anklager Talbot for å forsøke å lure dem med forfalskede sedler, og en slåsskamp oppstår. På utsiden av puben måtte de se seg slått av Charlie Cutter, en mann som synes å være leder for gjengen. Så ankommer Katherine Marlowe, en av Talbots klienter, og stjeler Drakes ring, før Nate og Sully blir skutt. I et flashback fra 20 år tidligere møter man en 14 år gammel Nathan Drake som utforsker et museum i Cartagena i Colombia, på utkikk etter Sir Francis Drakes ring. Så ser man en 20 år yngre Sully, som enda ikke kjenner Nate, som jobber for Marlowe og skal skaffe henne ringen. Nate blir fakket av Marlowe og agentene hennes, men Sully redder ham og tar gutten som sin protesjé.

Tilbake i nåtiden blir det avslørt at det hele var et vel gjennomført oppsett av Nate og Sully for å spore opp Marlowe, og at Cutter virkelig er en av deres venner. Med litt hjelp fra Chloe Frazer sporer de opp Marlowes bil og følger noen spor inn til et underjordisk bibliotek, hvor de finner T.E. Lawrences notatbok og et kart som viser Francis Drakes hemmelige reise til Arabia, hvor han på oppdrag fra Dronning Elisabeth I skulle finne den fortapte byen Ubar. Ved å dekryptere koder på kartet og i notatboken finner Nate ut at byens koordinater ligger i en Korsfarerkrypt under et slott i Frankrike. Nate og Sully reiser til øst-Frankrike for å finne det forlatte slottet dypt inne i en tett skog. De finner én halvdel av en amulett før de blir angrepet av Talbot, som tar amuletten og setter fyr på slottet. Nate og Sully klarer å rømme, og reiser raskt til Syria.

I Syria møter de Chloe og Cutter, som har funnet ut at Marlowe er lederen for den samme ordenen som Francis Drake tilhørte, som forsøker å øke sin makt. Gruppen finner den andre krypten og den andre halvdelen av amuletten, som avslører at neste ledertråd er i Jemen. Etter å ha havnet i bakholdsangrep enda en gang, brekker Cutter beinet mens gruppen flykter, og han og Chloe kan ikke bli med Nate og Sully til Jemen.

I Jemen blir Nate tvunget til å be om hjelp fra hans fraseparerte kone Elena Fisher, som hjelper dem med å finne en underjordisk grav hvor de finner den fortapte bys beliggenhet - et sted i den store Rub al Khali-ørkenen. Når de kommer ut av graven blir Nate truffet av en hallusinogenpil og vandrer av gårde alene. Han våkner opp på utsiden av en kafé med Marlowe og Talbot, og Marlowe truer og tvinger Nate til å fortelle henne hvor den fortapte byen Ubar befinner seg. Når Talbot hører hvor Sully befinner seg, bryter Nate seg løs og jager Talbot gjennom byen, men blir fanget av piraten Rameses som jobber for Marlowe. Han avhører Nate, og hevder at han holder Sully fanget ombord på et digert, stjålent cruiseskip. Nate greier nok en gang å rømme, og kommer seg ombord på cruiseskipet og finner ut at Rameses ikke har Sully og detonerer en granat slik at skipet starter å synke. Før Nate kan rømme, skyter Rameses et digert vindu på den nå tippede båten, slik at vann strømmer inn. Dette dreper Rameses, men Nate kommer seg unna i live.

Nate skyldes i land i Jemen og blir gjenforent med Elena, som informerer ham om at Sully faktisk ble fakket av Marlowes menn og tatt med på en konvoi som skal til Rub al Khali-ørkenen. Sully tvinges til å lede dem til Ubar. De bestemmer seg for å redde Sully ved å snike seg ombord på et lastefly som skal slippe forsyninger ned til Marlowes konvoi. Nate greier å infiltrere flyet, men blir oppdaget ombord av Marlowes menn og begynner å skyte mot ham som fører til massiv dekompresjon som river flyet fra hverandre. Mens han ligger i fritt fall, greier Nate å ta tak i en forsyningspall og åpne dens fallskjerm slik at han lander trygt. Etter å ha vandret rundt i ørkenen lenge uten vann, blir han reddet av en tropp med menn på hest ledet av en beduin ved navn Salim. Ved beduinenes leir forteller Salim at den fortapte byen Ubar ble ødelagt og forbannet av kong Salomo da han fengslet en ond djinn i en messinganordning og castet inn i hjertet av byen. Salim lover å hjelpe Nate og fører ham til Marlowes konvoi, som de ødelegger, før de redder Sully. De rir inn i en sandstorm, men Salim forsvinner midt i stormen da Nate og Sully ankommer utkanten av Ubar, Ubars port.

Idet de ankommer Ubar drikker Nate en slurk med vann fra en fontene. Plutselig ankommer Talbot og skyter Sully, og han dør. I sinne over å ha mistet Sully begynner Nate å jage Talbot, og møter flere av Marlowes menn som synes å være besatt av djinnen. Nate kommer til slutt tilbake til sine fulle fem, og finner Sully i live. Det sanne mysteriet om hva som skjedde med Ubars befolkning tusener av år siden blir tydelig; da kong Salomo kastet messinganordningen inn i dypet av vannet under byen, vannet byen livnærte seg av, besudlet det vannet og ga det en hallusinerende effekt, som fikk Nate til å hallusinere og tro at Sully ble skutt. Nate forstår nå at denne messinganordningen er det Dronning Elisabeth I hadde sendt Francis Drake ut for å finne, men etter å ha sett hva dette medførte, la han fra seg oppdraget. Nate og Sully går rundt i byen og finner Marlowe, som bruker en vinsj til å løfte anordningen opp av vannet. Nate og Sully ødelegger vinsjen, og dette fører til at byen begynner å kollapse rundt dem. Marlowe og Talbot tvinger Nate og Sully inn i et hjørnet, men gulvet under dem kollapser, og Marlowe kastes inn i et synkehull av sand. Til tross for at Nate forsøker å redde henne, synker hun ned i hullet og dør, og tar Drakes ring med seg. Etter at Nate og Sully kjemper mot Talbot, og skyter ham til slutt, blir de reddet av Salim som rir inn og henter dem, og idet de kommer seg ut er byen oppslukt av sand.

Nate og Sully returnerer til flyplassen i Jemen hvor Sully gir Nate tilbake hans giftering, som han har beholdt i skjul siden Nate og Elena ble separert. Elena møter dem, og Nate tilbyr henne hans giftering igjen. De omfavner hverandre og blir enige om at dette er en ny start, og de tre reiser hjemover i Sullys nye sjøfly.

Spillbarhet[rediger | rediger kilde]

Uncharted 3: Drake's Deception er et actioneventyr plattformspill som spilles i tredjepersonsvinkel, altså med kamera bak, og man styrer Nathan Drake. Nate har svært mange ulike animasjoner, og det gjør at ham i stand til å reagere i henhold til hans omgivelser på en realistisk måte. Utviklerne, Naughty Dog, har fokusert mye på realistiske animasjoner i dette spillet.[6] Nate har mange fysiske egenskaper (i spillsammenheng), og kan blant annet sprinte, hoppe, klatre, svømme, balansere over ting, gå sakte langs smale kanter, hoppe fra skjulested til skjulested, og andre akrobatiske bevegelser og handlinger. Nate kan også angripe fiender på flere ulike måter enn før, og slåssing mot flere fiender på en gang går blant annet mye mer flytende og naturlig nå. Nate kan utstyres med opp til to ulike våpen - et håndvåpen og et større våpen (rifler, hagler o.l.) - og opp til fire granater. Han kan plukke opp hvilket som helst våpen, det være seg våpen som ligger på ulike steder i brettene, eller våpen fra drepte fiender. Han plukker også automatisk opp ammunisjon til våpen han bærer på fra drepte fiender.

Spilleren kan få Nate til å søke dekning bak hjørner eller lave vegger og enten sikte eller skyte blindt for å drepe fiender. Han kan også gjennomføre flere snikangrep på fiender som ikke har oppdaget ham: blant annet snike seg opp bak dem og drepe dem med ett angrep, eller å slippe seg ned på dem hvis han henger i en kant over dem. Snikeelementene i spillet har blitt forenklet og forbedret.[7] Noen områder krever at spilleren løser noen gåter ved å bruke Nates notatbok, som inneholder ledertråder for å løse oppgaven.

Flerspiller[rediger | rediger kilde]

Akkurat som i Uncharted 2: Among Thieves, tilbyr Uncharted 3 en separat flerspillermodus hvor man kan spille mot andre spillere over internett, både konkurransespill og samarbeidsspill. Uncharted 3 inkluderer en «free-for-all»-modus i tillegg til vanlige modusene som «Team Deathmatch» (hvor to lag kjemper mot hverandre) og mer. Man skal i tillegg kunne modifisere våpen, endre utseende, klær og andre ting ved karakteren man styrer, og dynamiske endringer i miljø- og omgivelser i brettene ettersom ulike ting skjer. Man kan også finne ulike skatter, som i spillets kampanje, som kan bli brukt som valuta for å kjøpe nye karakterer, nye klær, våpendeler og mer.[8]

Et nytt vennesystem («Buddy System») gjør at man i starten av hver kamp blir koblet opp mot en annen spiller, enten en tilfeldig spiller eller en spiller fra vennelisten. I tillegg til flere ting man kan gjøre sammen (som å håne en fiende vennene drepte sammen), kan man etter å ha dødd velge å gjenoppstå ved vennen så lenge han ikke er død eller ikke i kamp.[8] For å gjøre flerspillermodusen mer fleksibel og tilgjengelig, så flere forbedringer har blitt gjort med logistikken: man kan blant annet bli med i en kamp som allerede er i gang, og to ulike PlayStation Network-brukere spille sammen ved delt skjerm på én konsoll. Når en kamp ender eller holder på å ende uavgjort, går kampen over i en elimineringsfase hvor alle spillerne får kun ett liv og må drepe alle på motstanderlaget før alle på sitt eget lag blir drept på begrenset tid.[8]

Utvikling[rediger | rediger kilde]

At Uncharted 3 var under utvikling ble først avslørt av Entertainment Weekly 9. desember 2010.[5] Spillet ble offisielt annonsert i 2010 på den årlige Spike Video Game Awards den 11. desember 2010 hvor den første traileren viste et bord dekket med arabisk-relaterte ting.[9]

Regissøren Justin Richmond forklarte under utviklingen at spillet spillet vil føles mer åpent og fritt enn de tidligere Uncharted-spillene hovedsakelig på grunn av den nye funksjonen som lar spilleren endre utseendet på karakterene. Han uttalte at spillet ikke er et spill med en åpen verden, og at Uncharted-spill aldri vil bli spill med åpne verdener, men at de vil forsøke å gjøre så spillet føles mer åpent.[10] Hvorvidt PlayStation Move ville bli støttet i spillet eller ikke, uttalte Naughty Dog følgende: «Et godt PlayStation Move-spill er et spill som er utviklet rundt PS Move, og vi startet utviklingen av Uncharted 3 lenge før det ble mulig. Det ville ha vært svært vanskelig å endre på dette. Vi prøvde å gjøre et par ting, men det ble ikke spesielt bra.»[11]

Oppfølger[rediger | rediger kilde]

I et intervju i Official PlayStation Magazine UK om Uncharted 4 snakker Justin Richmond om nye retninger serien kan ta i fremtiden. Ifølge Richmond har Nate fortsatt mye å tilby, og studioet vil fortsette å lage Uncharted-spill så lenge fansen vil ha dem.[12][13]

Naughty Dog har sagt at fremtidige titler må leve opp til en svært høy kvalitativ standard. I et intervju med IGN, sier Naughty Dogs Keith Guerrette at all suksessen har gjort studioet litt mer forsiktige og tilbakeholdne, i frykt for å gjøre noe som «ødelegger» spillserien.[14]

På Facebook skal en bruker ved Neogaf-forumet ha funnet bilder som avslører at tittelen på det neste Uncharted-spillet skal være «Uncharted 4: Eye of Atlantis».[15] Dette er naturligvis ikke bekreftet at Naughty Dog, og det er store sjanser for at det ikke stemmer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]