Umetaro Suzuki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Umetaro Suzuki
Suzukiumetaro.jpg
Født 7. april 1874
Shizuoka
Død 20. september 1943 (69 år)
Tokyo
Gravlagt Tama-gravstedet
Utdannet ved Universitetet i Tokyo
Medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Utmerkelser Den japanske kulturordenen

Umetaro Suzuki (铃木 梅太郎 Suzuki Umetaro, født 7. april 1874 i Horinoshinden som senere ble del av Makinohara i Shizuoka-prefekturet i Japan, død 20. september 1943 i Shinjuku i Tokyo) var en japansk biokjemiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Umetaro Suzuki var bondesønn. Hans høyere studier begynte i 1824 ved fakultetet for jordbruksteknikk ved det keiserlige universitet i Tokyo; først studerte han jordbruk og så (jordbruksrelatert) kjemi. Han var deretter student i Tyskland under den tyske kjemikeren Emil Fischer, og senere studerte han i Sveits.

Forskning[rediger | rediger kilde]

I 1910 forsket Umetaro Suzuki på effektene av riskli i pleien av pasienter med beriberi. Den nederlandske militærlege Christiaan Eijkman hadde i 1897 oppdaget at riskli kunne helbrede høns som led av en syndom som hadde fellesnevnere med beriberi, og slik oppstod det et kappløp mellom dorkere om å isolere det stoffet som var selve virkestoffet.

Suzuki klarte det først. Det lyktes ham da å trekke ut et vannløselig kompleks av mikronæringsstoffer fra risplantens kli. Dette mikronæringsstoffet kalte og patenterte han som aberisk syre (som senere ble kalt «oryzanin»). Han publiserte dette funnet i Tokyo Kagaku Kaishi, et japansk vitenskapelig tidsskrift.[1]

Da artikkelen ble oversatt til tysk, sa oversettelsen intet om at det var et nylig oppdaget næringsstoff, i strid med hva som ble skrevet i den opprinnelige japanske artikkelen, noe som dermed gjorde at hans oppdagelse ikke fikk særlig internasjonal publisitet.

Den polske biokjemikeren Kazimierz Funk isolerte senere det samme kompleks av mikronæringsstoffer og foreslo navnet «vitamin» (et teleskopord: «vital+amin»)[2] for komplekset i 1912.

I 1935 ble denne forbindelsen raffinert og beskrevet som tiamin (vitamin B 1). Hans forskning var blant de tidligste innen moderne vitaminforskning. Han ble professor i landbrukskjemi ved Universitetet i Tokyo.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • U. Suzuki, T. Shimamura, S. Odake: «Über Oryzanin, ein Bestandteil der Reiskleie und seine physiologische Bedeutung», Biochemische Zeitschrift, Band 43, 1912, S. 89-153
  • Suzuki Umetaro: Kenkyu no kaiko, Tokyo: Kibundo Shobo 1943

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Suzuki, U., Shimamura, T. (1911). «Active constituent of rice grits preventing bird polyneuritis». Tokyo Kagaku Kaishi. 32: 4–7; 144–146; 335–358. 
  2. ^ Funk, C. and Dubin, H. E. (1922). The Vitamines. Baltimore: Williams and Wilkins Company.