Umbanda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Yemanjá, en sentral kvinnelig gudeskikkelse innen Umbanda; opphavet ligger i vestafrikansk jorubareligion.

Umbanda er en brasiliansk religion som oppsto tidlig på 1900-tallet i Rio de Janeiro og andre sørøstbrasilianske byer. Religionen er synkretistisk, med de mest forskjellige og gjerne motstridende trosforestillinger med elementer fra kardeciansk spiritisme, afro-brasilianske tradisjoner, katolisisme, kabbalisme, esoterikk, hinduisme og annet.[trenger referanse]

Umbanda har en del likhetstrekk med, men skiller seg likevel fra andre afro-brasilianske religioner som macumba, candomblé, batuque, quimbanda, xambá, egungun, ifá, irmandade, confraria, xangô do Nordeste og tambor de Mina.

Sentralt står fremmaning av åndevesener og samtalen med disse åndene.[trenger referanse] Språket er forbindelsesleddet mellom den materielle og den immaterielle verden. Fremtredende medier går i transe slik at et åndevesen skal kunne få manifestert seg i deres kropp.

Umbande avgrenser seg både spiritismen av kardekiansk type og fra candomblé. Men den lar seg tildels prege av elementer fra folkekatolisisme, kabbalisme og hinduisme eventuelt buddhisme.[trenger referanse]

Såkalte (kvinnelige) caboclas og (mannlige) caboclos, som anses som åndevesener fra den brasilianske urbefolkning, og pretas velhas og pretos velhos, åndevesener fra afrikanske slaver fra Brasils kolonitid, er sentrale skikkelser i den umbandistiske ånde- og gudeverden.[trenger referanse] Dessuten har man åndevesener kalt baianos, en etnisk gruppe fra det nordøstre Brasil, og barneånder (crianças), åndevesener av matroser (marinheiros) og av kveggjetere (boiadeiros), og grupper av pombagiras og exus, som begge er åndegrupper som assosieres med djevelen.[trenger referanse] De umbandistiske åndene er forestillinger eller symbolske «bilder» av stereotyper i det brasilianske samfunn, som indianerne, bahianerne og svarte slaver fra kolonitiden.[trenger referanse]

Umbanda består i autonome tendas eller terreiros (kulthus), knyttet til en lokal ledende karismatisk personlighet (mãe- eller pai-de-santo). Strukturen er ikke sentralistisk, men snarere føderativ (i federações) eller preget av demokratisk mangfold.[trenger referanse] Det er plass til en kardeisk orientert gruppering innen umbanda: «Ordem Iniciática do Cruzeiro Divino».

Unbanda oppstod i et middelklassemiljø preget av kardeciansk spiritisme, og en samling nær Rio de Janeiro i 1908 står sentralt.[trenger referanse] Bevegelsen fikk snart et fotfeste i flere samfunnslag. Særlig i tiden under diktatoren Getúlio Vargas (1930–1945) fikk umbandabevegelsen en veldig spredning.[trenger referanse] Den utbredte seg over hele landet og har derigjennom tatt lokale preg fra stedlige afro-indianske religiøse tradisjoner.[trenger referanse] En avgrensning fra kardesismen, som den utsprang fra, definerer ikke umbanda seg med dogmer eller skrifter som retningsgivende for sine tilhengere.[trenger referanse]

Fra den basis som ble lagt i Vargas-perioden vokste den til en bevegelse som i 1950- til 1970-årene kanskje kan ha berørt 30 millioner av landets den gang 120 millioner innbyggere.[trenger referanse] Etter denne gullalderen har det gått tilbake. En undersøkelse i 2000 kom til at knapt en halv million brasilianere betraktet seg selv som tilhengere av umbanda.[trenger referanse] Dette var en nedgang på ca. 20 prosent i forhold til en tidligere undersøkelse.[trenger referanse] Men det er viktig å være klar over at mange, kanskje de fleste, av dem som av og til søker til ubandaens terreiros for rådgivning eller helbredelse, ikke betrakter seg selv som umbandistas.[trenger referanse]

En av de etymologiske betydninger av ordet umbanda finner man i de angolanske språkene kimbundu og umbundu – det betegner den regionens afrikanske tradisjonelle medisin.[trenger referanse] I den brasilianske form konsentrere dette legendeaspektet seg om psykoterapeutisk ledsagelse.[trenger referanse] I denne magisk orienterte form for religion beskjeftiger man seg meget med helbredelsesprosesser og problemløsninger av emosjonell og sosial art, som for eksempel knyttet til ekteskap og arbeidsløshet.[trenger referanse]