Umar Shaikh Mirza II
| Umar Shaikh Mirza II | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1456 Samarkand | ||
| Død | 10. juni 1494 Fergana | ||
| Ektefelle | Qutlugh Nigar Khanum | ||
| Far | Abu Sa'id Mirza | ||
| Søsken | آفاق بیگم | ||
| Barn | Khanzada Begum Jahangir Mirza Babur | ||
- Denne artikkelen handler om Abu Sa'id Mirzas sønn (1456-1494). For Timur Lenks sønn (1356-1394) se Umar Shaikh Mirza I
Umar Shaikh Mirza II (1456-1494) tilhørte timurid-dynastiet i det sentralasiatiske timuridriket og hersket i Ferganadalen (i dagens Usbekistan, Tadsjikistan og Kirgisistan) som var en provins i riket. Umar Shaikh var fjerde sønn av timuridenes hersker Abu Sa'id Mirza.
Bakgrunn: Mongolriket og Timuridriket[rediger | rediger kilde]
I 1206 fullførte den mongolske erobreren Djengis Khan samlingen av det enorme Mongolriket og ble utropt til «khagan», («herskernes hersker»). Djengis døde i 1227, og det oppsto maktkamper mellom hans fire sønner og de mange barnebarna hans. Det viste seg også vanskelig å holde det store riket som strakte seg fra Stillehavet til Middelhavet og Østersjøen samlet. Mongolene var erobrere og et krigførende folk, men «det lar seg nok gjøre å erobre et rike fra hesteryggen, men det kan ikke styres fra salen.»[1] Etter Djengis’ død ble Mongolriket delt i flere riker og imperiet smuldret opp på 1300-tallet. I 1369 fullførte den tyrkisk-mongolske Timur Lenk en ny samling av det sentralasiatiske riket og grunnla timuriddynastiet. Timurs sønn Shah Rukh overtok makten etter sin far og videreutviklet det både militært og kulturelt sammen med sin kone Goharshad Begum.
Umar Shaikhs far Abu Sa'id var den siste som hersket over hele det opprinnelige Timuridriket. Abu Sa'id ble tatt til fange og henrettet under et felttog vestover i 1469, og hans nederlag og død medførte at timuridene mistet kontrollen i alle områdene vest for Khorasan.[2] Resten av Timuridriket ble delt mellom flere av prinsene, det vil si de direkte etterkommerne av Timur. Abu Sa'ids eldste sønn Sultan Ahmed Mirza overtok Samarkand mens hans andre sønn Sultan Mahmud Mirza styrte Badakhshan og Hissar. En tredje sønn, Ulugh Beg II styrte i Kabul og Ghazni, mens hans fjerde sønn Umar Shaik ble hersker i provinsen Ferghana. Størst makt i riket fikk imidlertid en av prinsene som ikke var sønn av Abu Sa'id, nemlig Sultan Husayn Bayqara, som regjerte i Herat.[3]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Umar Shaikhs mor er ikke navngitt i de historiske kildene, inkludert Bāburnāma, selvbiografien som ble skrevet av Umar Shaikhs sønn Babur Mirza. Dette er bemerkelsesverdig fordi Babur ellers var nøye med å beskrive også avstamning på morssiden for mange av sine prominente slektninger. Han refererte imidlertid flere ganger til en kvinne ved navn Shah Sultan Begum (død 1501) på en måte som kunne tyde på at hun var Umar Shaikhs mor.[4] Hennes bakgrunn er ikke stadfestet, men av den samtidige visiren Khwand Amir ble Umar Shaikh referert til som bror til Sultan Mahmud Mirza og Sultan Ahmed Mirza, tidligere herskere i Timuridriket. Shah Sultan Begum måtte dermed være mor til alle tre og derfor datter av Aurdu-Bugha Tarkhan fra Argun-dynastiet ettersom han er oppgitt som Mahmud og Ahmeds morfar.[5]
Umar Shaikhs førstekone var Qutlugh Nigar Khanum som var prinsesse i Tsjagataikhanatet og datter av Yunus Khan i Moghulistan.[6] De ble gift i 1475. Umar Shaikh hadde også seks andre koner og fikk tre sønner og fem døtre.
Umar Shaikh døde i en ulykke i Aksi-festningen nord i Fergana den 10. jumi 1494. Han var inne i et dueslag i kanten på fortet da det kollapset. Hans elleve år gamle sønn Babur Mirza overtok da som hersker i Fergana.[7] Babur ble etter hvert fordrevet fra Fergana av usbekiske erobrere og etablerte seg som hersker i Kabul. Derfra nedkjempet han Delhi-sultanatet og etablerte Mogulriket på den indiske subkontinentet i 1526 hvor han utropte seg til den første stormogul.
Koner og barn[rediger | rediger kilde]
Umar Shaikh hadde syv koner:
- Qutlugh Nigar Khanum (gift 1475), datter av Yunus Khan av Moghulistan og Aisan Daulat Begum
- Ulus Agha (skilt), datter av Khwaja Hussein Beg
- Fatima Sultan Agha
- Makhdum Sultan Begum, også kjent under navnet Karaguz Begum;
- Umid Aghacha, en konkubine som døde før Umar Shaikh
- Yun Sultan Aghacha, konkubine
- Agha Sultan Aghacha, konkubine
Han hadde tre sønner:
- Babur - med Qutlugh Nigar Khanum
- Jahangir Mirza (1485 - 1508) - med Fatima Sultan Agha
- Nasir Mirza (1487 - 1515) - med Umid Aghacha
Han hadde seks døtre:
- En dødfødt datter - med Ulus Agha
- Khanzada Begum (1478 - 1545) - med Qutlugh Nigar Khanum
- Mihr Banu Begum (født 1481) - med Umid Aghacha
- Shahr Banu Begum (1491 - 1542) - med Umid Aghacha, gift med Junaid Barlas
- Yadgar Sultan Begum (født 1494) - med Agha Sultan Aghacha, gift med Abdul Latif Sultan, sønn av Hamza Sultan;
- Rukaiya Sultan Begum (1494 - 1528) - med Makhdum Sultan Begum, gift med Jani Beg Sultan;
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Prawdin 1952 & s. 154.
- ^ Fisher m.fl. 1986 & s. 116.
- ^ Rapson m.fl. 1937 & s. 3.
- ^ Beveridge 1922 & s. 13.
- ^ Beveridge 1922 & s. 13, 33.
- ^ Yunus Khan var khagan (storkhan) av Mogulistan 1462-1487.
- ^ Eraly 2007 & s. 18.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Annette Susannah Beveridge (1922, reprint 2015). The Bābur-nāma in English: (memoirs of Babar). Facsimile Publisher. ISBN 978-9333360920. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - Abraham Eraly (2007). Emperors Of The Peacock Throne: The Saga of the Great Moghuls. Penguin Books Limited. ISBN 978-93-5118-093-7.
- William Bayne Fisher m.fl. (1986). The Cambridge History of Iran, Vol. VI.
- Michael Prawdin (1952). Djingis Kán og det mongolske verdensrike. Dreyer.
- Edward James Rapson, Sir Wolseley Haig, Sir Richard Burn (1937). The Cambridge History of India, Volume IV.