Ultraprosessert mat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pizza Grandiosa, typisk ultraprosessert mat, i et supermarked på Tjøme

Ultraprosessert mat (engelsk: Ultra-processed food) er mat og drikke som har gjennomgått bestemte former for behandling, og gjerne produseres av store nasjonale eller internasjonale firma. Eksempler på slik mat er iskrem, potetgull, kjeks, frossenpizza, pølser, brus (sukkerholdig drikke), klemmeost på tube og frokostblanding.

Kjennetegn på ultraprosessert mat[rediger | rediger kilde]

Vanlige kjennetegn på ultraprosessert mat er følgende:[1]

  • Intensiv markedsføring (plassering i butikk, konkurranser i forbindelse med produktet, helsepåstander på pakken).
  • Ingredienslisten starter ofte med hvetemel, sukker, vann og raffinerte oljer
  • Råvarene som inngår i produktet er ofte ikke gjenkjennbare i det ferdige produktet (f.eks Cheerios)
  • Inneholder ingredienser du ikke har i kjøkkenskapet hjemme (for eksempel erteprotein, karragenan, mono-og diglyserider av fettsyrer og polysorbat-80)
  • Kommer ofte i en praktisk utforming (ready-to-consume)

Effekt på helse[rediger | rediger kilde]

En rekke forskningsstudier tyder på at stort forbruk av ultraprosessert mat kan være farlig for menneskers helse, og kan knyttes til inflammatorisk tarmsykdom, kreft, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og depresjon.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Monteiro, Carlos A.; Cannon, Geoffrey; Levy, Renata B.; Moubarac, Jean-Claude; Louzada, Maria Lc; Rauber, Fernanda; Khandpur, Neha; Cediel, Gustavo; Neri, Daniela (2019). «Ultra-processed foods: what they are and how to identify them». Public Health Nutrition. 5. 22: 936–941. ISSN 1475-2727. PMID 30744710. doi:10.1017/S1368980018003762. Besøkt 18. februar 2022. 
  2. ^ Julie Haugen Egge (26. juni 2022). «Denne maten ga utslag blant barn: Hadde dårligere fysisk form». NRK. Besøkt 26. juni 2022. «Hun forklarer videre at den ultraprosesserte maten påvirker et bredt spekter av helseproblemer. Alt fra overvekt til inflammatorisk tarmsykdom, kreft, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og depresjon.» 

Kilder[rediger | rediger kilde]