Ulla-Mari Brantenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ulla-Mari Brantenberg
Født28. apr. 1947[1][2]Rediger på Wikidata (75 år)
PorsgrunnRediger på Wikidata
Beskjeftigelse GlasskunstnerRediger på Wikidata
Utdannet ved Kunsthøgskolen i OsloRediger på Wikidata
Søsken Gerd BrantenbergRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden (2008)[3]Rediger på Wikidata

Ulla-Mari Brantenberg (født 28. april 1947 i Porsgrunn) er en norsk glasskunster og en pioner innen norsk glasskunst.

Brantenberg er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, Kunsthåndverksskolen i København samt Riksglasskolan i Orrefors. Hun har tilleggsutdannelse fra Instituttet for Kunst og Uttrykksterapi, NIKUT, i Oslo 1995-1999.

Hun tok initiativet til den første studio glasshytta i Norge på Frysja i Oslo i 1978 og arbeidet der til 2015. I 2016 etablerte hun ny glasshytte i Glasslåven på Granavollen, Gran på Hadeland.[4] Da hun startet opp i 1978 ble hun særlig kjent for sine frihånds blåste drikkeglass, fat og skåler. Hun arbeider deretter med glasset i mange teknikker og i ulike områder, som store utsmykkinger i store flater og i mer skulpturelle former. Hennes arbeider befinner seg blant annet i Kunstindustrimuseet, Nordenfjeldske Kunstmuseum, Vestlandske Kunstmuseum, Skimuseet i Holmenkollen i Oslo, Det Norske teateret i Oslo, Munkvold Alder og sykehjem i Trondheim, Hovedbiblioteket i Trondheim, Victoria and Albert Museum i London og EPCOT-senter i USA.

Hun har også gitt flere konserter og deltatt på to plateinnspillinger. Hun deltok også med scenografi i glass, sang og bevegelse i koreograf Sølvi Edvardsens – Memento Mori – Det Norske Teater 2006. Brantenberg har også undervist barn og unge i tegning, stemme og bevegelse.

Brantenberg var med på å starte Tidsskriftet Kunsthåndverk og arbeidet i redaksjonen 1979–1984. Hun er medforfatter av den første læreboken om studioglasskunst – Glasshåndverk – fra forlaget Yrkeslitteratur 2009.

Utsmykkinger[rediger | rediger kilde]

  • Det Norske Teater – Se og bli Sett – fondvegg scene 2, Oslo 1985
  • Fem historier - Tittebokser - Barneavdelingen hovedbiblioteket i Trondheim 1986
  • Reisen tok 7 år - Installasjon - Resspesialisterna Malmø, Sverige 1987
  • Lysekrone – Konglen – i Kulturhuset Banken i Lillehammer til OL i 1994 (LOC)
  • Nordre Ål kirke - to lysbærere på hver side av alteret, Lillehammer 1994
  • Møglestu Videregående skole –Fiskestimet-Lillesand 1996
  • Munkvold alder og sykehjem - Blått Lys -,Trondheim 2004
  • Kjelsås Skole - Melkegangen - mosaikk. Et samarbeid med elever, Anna Liisa Silenti og Randi Eilertsen 2007
  • Kjelsås Skole - to drikkefontener - blå betong, glass, tre og kopper. Et samarbeid med elevene og Anna Liisa Silenti 2008
  • Skimuseet i Holmenkollen – Brelys - fond vindu, Oslo 2010
  • Dronning med slep - lysekrone - Hotel Voksenåsen 2011
  • DNB hovedbygg i Bjørvika - Flower Marked - 6 lysekroner blåst og formet på frihånd, Oslo 2012
  • Ponte verre - stein og glass, ute - Black Box Gjøvik 2012

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Oslo By's Kunstnerpris 1999

I 2008 ble Brantenberg utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.[5]

I 2088 ble hun også tildelt Anders Jahres kulturpris.[6]

Steenbergprisen 2019

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Ulla-Mari_Brantenberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ KulturNav, KulturNav-ID 80432716-d01e-4320-92b0-d895861fb74e, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ 75 års omtale i Aftenposten 28. april 2022
  5. ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden», kongehuset.no
  6. ^ Anders Jahres kulturpris Arkivert 26. februar 2011 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]