Uistøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Uistøyene
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Befolkning4 723
Kart
Uistøyene
57°26′46″N 7°19′12″V

Uistøyene (engelsk: The Uists; skotsk-gælisk: Uibhist) er en fellesbenevnelse på de to store øyene, North og South Uist i Ytre Hebridene på vestkysten av Skottland. De to Uistøyene er forbundet over fyllingsbroer med vei via øyene Benbecula og Grimsay.

Begrepet kan også utvides til gjelde alle øyene rundt North og South Uist, altså alle øyene i Ytre Hebridene mellom Sound of Harris i nord og Sound of Barra i sør. Bebodde øyer innenfor dette området er (skotsk-gælisk navn i parentes), fra sør til nord: Eriskay (Èirisgeigh), South Uist (Uibhist a Deas), Benbecula (Beinn nam Faoghla), Flodda (Eilean Fhlodaigh), Grimsay (Griomasaigh), North Uist (Uibhist a Tuath), Baleshare (Am Baile Sear) og Berneray (Beàrnaraigh).

Til sammen har øyene en befolkning på 4 723 personer per 2011.[1][2]

Beskrivelser[rediger | rediger kilde]

Flere av øyene er forbundet ved fyllingsbroer («Causeways»), her mellom Berneray og North Uist. Broen er skiltet med «Fare! Otere krysser».

Geografi[rediger | rediger kilde]

I 1549 skrev den skotske presten og forfatteren Donald Monro, øverste dekan av Isles, at Ywst, som var hans stavemåte av Uist, var et fruktbart land full av høye åser og skoger på østkysten med fem sognekirker. Han bemerket også at nord i dette landet har det fostret mange rebeller: «Ywst ther is sundrie covis and holes in the earth, coverit with heddir above, quhilk fosters maney rebellis in the countrey».[3]

Fiske[rediger | rediger kilde]

Monroe refererte til «uendelig antall innsjøer med ferskvann»,[3] blant annet Loch Bì, som er Sør-Uists største innsjø og med sine 8 km lang nærmest kutter øya i to. Monro skrev at «havet har fått innfart til denne ferskvannsinnsjøen», og beskrev «tykke steindemninger» som hadde blitt bygget for å forhindre saltvannet kom inn. Dette førte åpenbart til at tallrike fisk ble fanget i steinene, blant annet «fluikes, podloches, skatts, and herings».[3]

Flora og Bonnie Prince Charlie[rediger | rediger kilde]

Solnedgang på South Uist, hvor MacDonald ble født.

Benbecula var den øya som Flora MacDonald (1722-1790) ga hjelp for at prins Charles Edward Stuart, populært kalt for «Bonnie Prince Charlie» til Kilbride på Skye i juni 1746 som følge av hans nederlag i slaget ved Culloden.[4]

Flora ble født i Milton, rundt 8 km sør for Howmore (Thobha Mór) på øya South Uist, en av de mest fjerntliggende øyene. Et monument på South Uist markerer det stedet hvor hun tradisjonelt er antatt å ha bli født, skjønt det er en annen oppfatning at hun faktisk ble født i landsbyen Balivanich på Benbecula. Hun var delvis utdannet i Edinburgh.[4]

Den andelen som Flora spilte i rømmingen av prinsen «over havet til Skye» er udødeliggjort i «Skye Boat Song», utgitt i 1884:

«Speed bonny boat like a bird on a wing,
Onward the sailors cry.
Carry the lad that’s born to be King,
Over the sea to Skye.»[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ National Records of Scotland (15. august 2013): «Appendix 2: Population and households on Scotland's Inhabited Islands» (PDF).
  2. ^ Statistical Bulletin: 2011 Census: Statistical Bulletin: 2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland Release 1C (Part Two) First Results on Population and Household Estimates for Scotland Release 1C (Part Two) Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF) (Report). SG/2013/126.
  3. ^ a b c Monro (1549) no. 154
  4. ^ a b «Flora MacDonald», Undiscovered Scotland
  5. ^ Johnson, Ben (udatert): «Flora MacDonald», Historic UK

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Monro, Sir Donald (1549): Description of the Western Isles of Scotland. William Auld. Edinburgh, utgave fra 1774

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]