Uija av Baekje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Uija av Baekje
Hangul: 의자왕
Hanja: 義慈王
RR: Uija-wang
MR: Ŭija-wang

Konge av Baekje
Regjeringstid641 - 660
Født599
Død660
Koreas monarker
Baekje
  1. Onjo 18 f.Kr.–29
  2. Daru 29–77
  3. Giru 77–128
  4. Gaeru 128–166
  5. Chogo 166–214
  6. Gusu 214–234
  7. Saban 234
  8. Goi 234–286
  9. Chaekgye 286–298
  10. Bunseo 298–304
  11. Biryu 304–344
  12. Gye 344–346
  13. Geunchogo 346–375
  14. Geungusu 375–384
  15. Chimnyu 384–385
  16. Jinsa 385–392
  17. Asin 392–405
  18. Jeonji 405–420
  19. Guisin 420–427
  20. Biyu 427–455
  21. Gaero 455–475
  22. Munju 475–477
  23. Samgeun 477–479
  24. Dongseong 479–501
  25. Muryeong 501–523
  26. Seong 523–554
  27. Wideok 554–598
  28. Hye 598–599
  29. Beop 599–600
  30. Mu 600–641
  31. Uija 641–660

Uija av Baekje (født 599, død 660[1]) var 31. og siste konge av det koreanske kongedømmet Baekje. Hans regjeringstid tok slutt da Baekje ble erobret av en allianse bestående av det koreanske kongedømmet Silla og det kinesiske Tang-dynastiet

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Verdenskartet i år 600, like før Baekjes fall.

På denne tiden var det nordlige koreanske kongedømmet Goguryeo kontrollert av Yeon Gaesomun. Han var aggessivt innstilt overfor både Tang og Silla. Silla svarte med å alliere seg med Tang-Kina, noe som også truet Baekje.

Ifølge Samguk Sagi var Uija eldste sønn av kong Mu. Legenden som beskrives i Samguk Yusa sier at Mu var en bonde fra Baekje som giftet seg med prinsesse Seonhwa av Silla (som gjør henne til Uijas mor), men dette er ikke ansett som sannsynlig. Uija ble kronprins i 632 og ble tronet konge ved farens død i 641.

Kongetid[rediger | rediger kilde]

Uija var vennlig innstilt overfor Tang-Kina til å begynne med. Men snart allierte han seg med den gamle fienden Goguryeo for å angripe Silla. Felttoget startet i 642 og under dette erobret han 40 Sillafestninger og slott. Han sendte en styrke på 10 000 soldater for å erobre Daeyafestningen og drepe Kim Chunchus svigersønn. Året etter angrep Baekje igjen sammen med Goguryeo og forsøkte å blokkere den diplomatiske ruta mellom Silla og Tang-Kina. Den kombinerte Silla-Tanghæren angrep Goguryeo i 645, samtidig angrep Uija Silla og erobret sju nye festninger. Baekje og Goguryeo angrep Sillas nordlige grense i 655.

Etter ha blitt konge gjennomførte Uija en politisk reform som reduserte aristokratiets makt. Likevel var hans rike preget av interne maktkamper blant landets ledende og aristiokrati, samt korrupsjon og dekadanse innad i hoffet.

Silla-Tang-alliansen, dels frustrert over Goguryeos Yeon Gaesomun, endret strategi og valgte å angripe Goguryeos allierte først.

Baekjes fall[rediger | rediger kilde]

I 660 slo Tangs marine ut Baekjes marine, mens Sillahæren, ledet av Kim Yu-sin slo ut Baekjehæren ledet av Gyebaek i slaget ved Hwangsanbeol. Baekjes hovedstad, Sabi (dagens Buyeo) ble omringet av en kombinert Silla-Tanghær. Uija og kronprinsen unnslapp til Ungjin (dagens Gongju), men overgav seg da Sabi ble erobret.

Uija ble fraktet til Tang-Kina sammen med sine sønner, Buyeo Hyo og Buyeo Yung, 88 soldater og 12 807 bønder. En tredje sønn, Buyeo Pung, forsøkte senere å gjenetablere farens kongedømme.

Arv[rediger | rediger kilde]

I 2000 ble kongens skjelett funnet i Kina og flyttet til en grav i Neungsan-ri, Buyeo-gun, Sør-Chungcheong i Sør-Korea, nær det som var Baekjes siste hovedstad, Sabi.

Uija fikk ikke noe posthumt navn.


Forgjenger:
 Mu av Baekje 
Konge av Baekje
(641660)
Etterfølger:
 Siste 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oversetterne av Il-yeon: Samguk Yusa: Legends and History of the Three Kingdoms of Ancient Korea, oversatt av Tae-Hung Ha og Grafton K. Mintz, Bind 1 (Silk Pagoda, 2006), 66. ISBN 1-59654-348-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]