Kakapo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Uglepapegøye»)
Kākāpō
Nomenklatur
Strigops habroptila
Gray, 1845
Synonymi
Strigops habroptilus,
Strigopini
Populærnavn
kakapo,
uglepapegøye,
nattpapegøye
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenPapegøyefugler
FamilieNew Zealand-papegøyer
SlektStrigops
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
CR - Kritisk truetUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
CR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet

Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: New Zealand (endemisk)
utbredelse før og etter 1840 (New Zealand)

Kākāpō eller kakapo (Strigops habroptila), som i noen grad også benevnes som uglepapegøye og nattpapegøye i Norge, tilhører familiegruppen New Zealand-papegøyer og er eneste art i slekten Strigops. Den er ifølge IUCNs rødliste kritisk truet (CR) av utryddelse.[1] Arten er endemisk for New Zealand og flygeudyktig. Kakapoen er den EDGE-art.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Kakapo

Kakapo er endemisk for New Zealand og den eneste papegøyearten i verden som ikke er flygedyktig. Vingene er korte og har liten bæreflate i forhold til kroppsvekten. Dessuten mangler arten brystbeinet (sternum) som ankrer fast flygemuskulaturen. Ulikt andre landfugler, så kan arten lagre store mengder fett på kroppen som en energireserve.

Den er også verdens tyngste papegøyefugl[2], og må på grunn av den høye vekten leve et liv på bakken. Arten blir normalt cirka 58–64 cm lang og veier omkring 0,95–3 kg.[3] Hannen blir normalt større enn hunnen, typisk cirka 2–2,1 kg i snitt. Hunnen veier cirka 1,3–1,5 kg i snitt. Vekten øker mot hekketiden. Arten praktiserer polygynandri.

Fjærdrakten er hovedsakelig mosegrønn, ispedd spetter av mørkbrunt og lysegrønt. Fjærene er spesielt myke og dunet. Nebbet er beinfarget og overnebbet krummet. Ansiktet er lysere enn resten av fuglen, som har mørkere lengre fjær mot bakenden av kroppen. Brystet og buken er noe lysere enn oversiden. Rammen av fjær rundt ansiktet på denne fuglen gir hannen et uglelignende uttrykk, noe som har gitt opphav til det norske kallenavnet uglepapegøye. Hunnen mangler i større grad dette uttrykket. Hun har imidlertid lengre stjert enn hannen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utdødd på de to hovedøyene og habiterer nå kun på Codfish Island (vest av den nordlige delen av Stewart Island), Anchor Island og Chalky Island (Fiordland, Sørøya), og kanskje på Maud Island (nordøst av Sørøya). Dessuten reintrodusert til Little Barrier Island (nord for Nordøya).[3]

Habitat[rediger | rediger kilde]

Den flygeudyktige kakapoen er en terrestrisk art som trives i mosegrodde sørbøkskoger (Nothofagus), spesielt med nærhet til åpne områder langs elver og det subalpine krattskogbeltet nær snøgrensen.[3]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Kakapo er nattaktiv og tilpasset et liv på bakken, noe som har gitt opphav til det norske kallenavnet nattpapegøye. Fuglen er imidlertid en ypperlig klatrer, som gjerne tilbringer tid i trærne. Det er også kjent at den kan glidefly fra grein til grein eller ned på bakken igjen. Om dagen hviler gjerne fuglene i lave trær, steingrotter, huler under røtter eller under et kratt.

Arten er en allsidig og opportunistisk vegetarianer med et variert kosthold tilpasset årstidene. Frukt, bær, nøtter, frø, grønne spirer, løv, røtter, jordstengler, bark, moser, sopp og larver inngår i dietten.[3]

Kakapoens hekking til ser ut til å ha nøye sammenheng med syklusen for når rimutreet (Dacrydium cupressinum) bærer frukt, noen som bare skjer hvert andre til femte år. Arten hekker nemlig normalt bare hvert andre til femte år, noe som bidrar sterkt til å problematisere veksten i antallet fugler.

Hekketiden innledes med at hannene samles på tradisjonelle plasser i skogen, der bollelignende fordypninger graves ut i grunnen. Produktive hanner er gjerne minst 30 år gamle eller mer. Hunnen når produktiv alder i 6-11 år alderen. Hannene konkurrerer så om de beste plassene, før ropingen på hunner tar til. Hver natt i opp mot tre måneder roper hannene etter hunner. Ropet er et «boom»-lignende lavfrekvent rop, som hevdes å bære opp mot 5 km vekk. Paring skjer oftest i tidsrommet desember–februar, av og til så sent som mars. Redet ligger som regel i en sprekk mellom steiner eller under ei trerot. Hunnen legger normalt 1–2 egg, bare sjelden 3, og hun besørger både ruging og ungepass selv. Eggene klekker etter cirka 30 dager.[3]

Arten kan leve til den blir minst 90 år gammel.[1]

Trusler[rediger | rediger kilde]

Arten er meget sjelden og står oppført på CITES liste I og II. Tidlig i 2012 var det registrert kun 126 individer, hvorav 78 avlsdyr.[1] På Stewart Island ble mer enn 50 prosent av de nøye overvåka fuglene som ble drept hvert år, drept av løskatter.[1] Derfor ble alle gjenværende fugler mellom 1980 og 1997 fraktet vekk fra øya, til et predatorfritt miljø Codfish og Chalky Islands. I tillegg til predasjon av katter har arten lav fertilitet og liten eggproduksjon.[1] Det er også kjent at unger dør av sykdommen rosen (erysipelas), en alvorlig hudsykdom forårsaket av Erysipelothrix rhusiopathiae.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g BirdLife International. 2015. Strigops habroptila. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T22685245A68776435. Besøkt 2016-03-25
  2. ^ Lloyd. B. I. & Powlesland. R. 1994. The Decline of the Kakapo Strigops habroptilus and Attempts at Conservation by Translocation. Biological Conservation. 69: 75-85
  3. ^ a b c d e Collar, N. & Sharpe, C.J. (2016). Kakapo (Strigops habroptila). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-25

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kakapo&oldid=24211170»