Hopp til innhold

USAs intervensjon i Venezuela 2026

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
USAs intervensjon i Venezuela 2026
Dato3. januar 2026
StedCaracas
ResultatVenezuelas president Nicolás Maduro og hans kone Cilia Flores ble bortført og fraktet ut av landet
Stridende parter
USAs flagg USAVenezuelas flagg Venezuela
Kommandanter og ledere
Donald TrumpNicolás Maduro
Enheter involvert
USAs forsvar
Hostage Rescue Team[1]		Venezuelas forsvar
Tap
2 såret[2]minst 80[3]
Maduro ombord i USS «Iwo Jima» (LHD-7) etter bortføringen
Foto: United States Department of Defense

USAs intervensjon i Venezuela 2026 skjedde natt til 3. januar 2026 da amerikanske spesialstyrker gikk til aksjon inne i Venezuela og tok Venezuelas president Nicolás Maduro og hans kone til fange og førte dem ut av landet.[4] Over 150 militære luftfartøyer var ifølge USAs militære ledelse involvert i aksjonen[5] som hadde kodenavn Operation Absolute Resolve.[6] Det var den største militære operasjonen fra USA i Latin-Amerika siden invasjonen i Panama i 1989.[7]

Handlingsforløp

[rediger | rediger kilde]

Intervensjonen ble innledet med en oppbygging av amerikanske militære styrker i havet utenfor Venezuela og i regionen forøvrig, fulgt av en blokade og bording av oljetankere samt bombing av angivelige narkotikasmuglere i småbåter.[7]

Natt til 3. januar 2026 gikk amerikanske spesialstyrker fra Delta Force til aksjon inne i Venezuela og tok ifølge USAs president Donald Trump Venezuelas president Nicolás Maduro og hans ektefelle Cilia Flores til fange og førte dem ut av landet.[4] Samtidig utførte USA flere missilangrep mot militære mål i Venezuela.[8] Angrepet hadde blitt utsatt fire dager i påvente av bedre vær.[9] Store deler av Maduros livvakter ble drept i aksjonen, ifølge Venezulas forsvarsminister.[10] Maduro oppholdt seg i militærbasen Fort Tiuna i utkanten av Caracas der amerikanske spesialstyrker tok seg inn klokken 2 om natten. Det var kjent hvilken bygning Maduro oppholdt seg og soldatene hadde øvd på en kopi av denne. Klokken 4:30 var Maduro og Flores overført til skipet «Iwo Jima». Maduro ble overført til USA via Guantanamo-basen på Cuba.[11]

Maduro og hans kone ankom Stewart internasjonale lufthavn i New York samme ettermiddag for å bli fremstilt for varetektsfengsling. Ankomsten ble overført direkte på fjernsyn. Maduro blir holdt i et fengsel i Brooklyn.[12][13][14] Maduro og ektefellen er siktet for narkotika- og terrorismelovbrudd i Southern District of New York.[15]

Intervensjonen var en del av Operation Southern Spear, ledet av USAs krigsdepartement med formålet å oppdage, forstyrre og bekjempe internasjonal kriminalitet og ulovlige maritime nettverk.[16]

Donald Trump gjorde det klart på den første pressekonferansen etter angrepet at målet var å arrestere Maduro for hans påståtte narkotikavirksomhet, å overta kontrollen over Venezuela til landet var i stand til å styre seg selv, å forbedre oljeutvinningen til fordel for det venzuelanske folk og å få erstatning for tapet som fulgte av nasjonaliseringen av oljeressursene innført av Hugo Chávez.[17][18] USA hevder det ikke er brudd folkerettens bestemmelse om immunitet for sittende statsledere fordi Maduro ifølge USA ikke er rettmessig president.[19]

Venezuelas høyesterett utpekte visepresident Delcy Rodríguez som fungerende president i Maduros fravær.[20]

Årsaker

[rediger | rediger kilde]

Flere analytikere mener at USA iverksatte angrepet for å holde fremmede makter som Russland, Kina og Iran utenfor det de betrakter som sine interesseområder.[21] Dette er i samsvar med den såkalte Monroe-doktrinen fra 1823 som hadde til hensikt å kaste Europeiske stormakter ut av Mellom- og Sør-Amerika, ifølge Dag Blanck som er professor i Nord-Amerika-studier ved Uppsala universitet.[22][23][24] Denne teorien styrkes ytterligere av en uttalelse som president Theodore Roosevelt kom med i 1904 der han sa at USA har et interesseområde på den vestlige halvkule, og at når det går ille i de nærliggende landene, da har USA en rett til å intervenere i rolle som et verdenspoliti.[22]

Trump selv sa at målet med intervensjonen var å fjerne Nicolás Maduro, som USA mener har drevet med "narkoterrorisme" og å få kontroll over oljereservene og skape velstand i Venezuela og USA. [25][26] Venezuela har verdens største oljereserver.[27] Trump sier han orienterte amerikanske oljeselskaper før og etter angrepet. [28] Kongressen ble ikke orientert på forhånd. [29]

Reaksjoner

[rediger | rediger kilde]

Internasjonalt

[rediger | rediger kilde]

FNs sikkerhetsråd kritiserte militæroperasjonen.[30] Flere land fordømte handlingene, mens Argentinas president Javier Milei hyllet pågripelsen.[31][32] Keir Starmer la vekt på at Storbritannia ikke var involvert, men ville snakke med Trump før han uttalte seg.

Internt i USA

[rediger | rediger kilde]

Leder i representantens hus, Mike Johnson sa at han forventer at det blir holdt valg i Venezuela i løpet av kort tid. Opposisjonen i USA ved Hakeem Jeffries hevdet at administrasjonen lyver når de påstår bortføringen var en politiaksjon, og at det er hårreisende at kongressen ikke ble varslet. Republikaneren Rand Paul mener operasjonen er grunnlovsstridig og at det uten tvil er krig.[33]

Reaksjoner i Norge

[rediger | rediger kilde]

Utenriksminister Espen Barth Eide kalte utviklingen i Venezuela for en alvorlig eskalering der et regime uten demokratisk legitimitet og med omfattende menneskerettighetsbrudd står sentralt. Og at en fredelig, demokratisk overgang er den eneste bærekraftige løsningen, ettersom den amerikanske intervensjonen ikke er i tråd med folkeretten.[34]

Juristene Cecilie Hellestveit og Geir Ulfstein uttalte at angrepet er klart i strid med folkeretten: Det er brudd på forbudet mot angrep og på sittende statsoverhoders immunitet mot straffeforfølgelse av andre stater.[35][36][37][38]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «How US forces captured Venezuela’s Maduro in 'extraordinary' raid» (på engelsk). 3. januar 2026. Besøkt 3. januar 2026. 
  2. ^ Mancini, Ryan (3. januar 2026). «What to know about the ‘large scale’ US strike on Venezuela». The Hill (på engelsk). Besøkt 3. januar 2026. 
  3. ^ «Live Updates: As Venezuela Projects Defiance, Rubio Says U.S. Will Use ‘Leverage’ to Advance Its Interests». The New York Times (på engelsk). 3. januar 2026. Besøkt 3. januar 2026. «The death toll from the raid to seize Nicolás Maduro rose to 80.» 
  4. ^ a b «Donald Trump: – Nicolás Maduro har blitt tatt til fange». nrk.no. NRK. 3. januar 2026. Besøkt 3. januar 2026. 
  5. ^ News, N. B. C. (3. januar 2026). «Live updates: Trump says the U.S. will 'run' Venezuela until a transition can take place». NBC News (på engelsk). Besøkt 3. januar 2026. 
  6. ^ «Gen. Caine Details ‘Operation Absolute Resolve’ to Nab Maduro». The Wall Street Journal (på engelsk). 3. januar 2026. Besøkt 3. januar 2026. 
  7. ^ a b Christou, William (3. januar 2026). «Why has US attacked Caracas and captured Venezuela’s president?». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 3. januar 2026. 
  8. ^ «Venezuela latest: Captured Venezuelan leader Maduro arrives in New York after US strikes». BBC News (på engelsk). 3. januar 2026. Besøkt 3. januar 2026. 
  9. ^ Elster, Kristian (3. januar 2026). «Eksplosjoner hørt i Venezuelas hovedstad Caracas». NRK. Besøkt 3. januar 2026. 
  10. ^ Andersrød, Benjamin Vorland (4. januar 2026). «Venezuelas forsvarsminister: – Store deler av Maduros sikkerhetsteam ble drept». NRK. Besøkt 4. januar 2026. 
  11. ^ NRK (4. januar 2026). «Slik kidnappet de presidenten i Venezuela». NRK. Besøkt 5. januar 2026. 
  12. ^ «Venezuela latest: Captured Venezuelan leader Maduro arrives in New York after US strikes». BBC News (på engelsk). 3. januar 2026. Besøkt 3. januar 2026. 
  13. ^ Ali, Intisaar (3. januar 2026). «Maduro har landet i New York». VG (på norsk). Besøkt 3. januar 2026. 
  14. ^ Andersrød, Benjamin Vorland (3. januar 2026). «President Maduro har ankommet fengselet i Brooklyn». NRK. Besøkt 4. januar 2026. 
  15. ^ NTB-AFP-AP-Reuters (3. januar 2026). «Maduro og kona narko- og terrortiltalt i New York». www.dagsavisen.no. Besøkt 3. januar 2026. 
  16. ^ «USS Gerald R. Ford Arrives in St. Thomas, U.S. Virgin Islands». United States Navy (på engelsk). 3. januar 2026. Besøkt 3. januar 2026. «detecting, disrupting, and degrading transnational criminal and illicit maritime networks» 
  17. ^ «Live updates: Trump addresses US capture of Venezuela President Maduro». CNN (på engelsk). 3. januar 2026. Besøkt 3. januar 2026. 
  18. ^ Klepper, David; Madhani, Aamer; Press, The Associated. «'They took all of our oil not that long ago. And we want it back': Trump demands Venezuela return seized assets». Fortune (på engelsk). Besøkt 3. januar 2026. 
  19. ^ Strømmen, Kjersti (5. januar 2026). «Venezuelas regjering mener de fikk rett: – Det handlet om olje». NRK. Besøkt 5. januar 2026. 
  20. ^ Andersrød, Benjamin Vorland (4. januar 2026). «Venezuelas forsvarsminister: – Store deler av Maduros sikkerhetsteam ble drept». NRK. Besøkt 4. januar 2026. 
  21. ^ «As Trump imposes 'Donroe' Doctrine, murky message to US rivals». France 24 (på engelsk). 3. januar 2026. Besøkt 4. januar 2026. 
  22. ^ a b Tangen, Eivind (3. januar 2026). «Derfor angrep USA Venezuela». www.dagsavisen.no. Besøkt 4. januar 2026. 
  23. ^ «How the Monroe Doctrine factors into US arrest of Venezuela's Nicolás Maduro». AP News (på engelsk). 4. januar 2026. Besøkt 4. januar 2026. 
  24. ^ Palmer, Kathryn. «Trump calls Monroe Doctrine the 'Donroe Doctrine' after Venezuela raid». USA TODAY (på engelsk). Besøkt 4. januar 2026. 
  25. ^ Strømmen, Kjersti (5. januar 2026). «Venezuelas regjering mener de fikk rett: – Det handlet om olje». NRK. Besøkt 6. januar 2026. 
  26. ^ EST, Updated 6:23 PM; January 4, Sun; 2026 (3. januar 2026). «January 3, 2026 — Maduro in US custody». CNN (på engelsk). Besøkt 6. januar 2026. 
  27. ^ Wikan, Vilde Skorpen (4. januar 2026). «Trump vil ha Venezuelas olje: – Store ressurser lett tilgjengelig». NRK. Besøkt 6. januar 2026. 
  28. ^ Felicity, Thea (5. januar 2026). «Donald Trump Admits Oil Companies Knew About Venezuela Operation Before Congress». International Business Times (på engelsk). Besøkt 6. januar 2026. 
  29. ^ Blake, Aaron (3. januar 2026). «Analysis: Trump attacked Venezuela and arrested its president. Is that legal? | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 6. januar 2026. 
  30. ^ www.euronews.com https://www.euronews.com/2026/01/06/us-allies-and-foes-denounce-trumps-intervention-in-venezuela-in-un-security-council-meetin. Besøkt 6. januar 2026. 
  31. ^ Hale, Erin. «US critics and allies condemn Maduro’s abduction at UN Security Council». Al Jazeera (på engelsk). Besøkt 6. januar 2026. 
  32. ^ Stavland, Mia (3. januar 2026). «Slik reagerer verden på USAs angrep på Venezuela». www.dagsavisen.no. Besøkt 6. januar 2026. 
  33. ^ AS, TV 2 (6. januar 2026). «Kongressleder: Venezuela-valg bør holdes raskt». TV 2. Besøkt 6. januar 2026. 
  34. ^ Utenriksdepartementet (3. januar 2026). «Uttalelse fra utenriksminister Espen Barth Eide om situasjonen i Venezuela». Regjeringen.no. Besøkt 6. januar 2026. 
  35. ^ Nijjer, Harpreet Kaur (3. januar 2026). «Ekspert: – Folkerettsstridig så det holder». VG (på norsk). Besøkt 3. januar 2026. 
  36. ^ Breivik, Ingeborg Christensen (3. januar 2026). «Statsviter: – Usannsynlig at andre enn USA står bak angrepet». NRK. Besøkt 3. januar 2026. 
  37. ^ Helmersen, Sondre Torp (17. desember 2021). «Folkerettslig immunitet i norsk sivilprosess». Jussens Venner. 6. 56: 488–513. ISSN 0022-6971. doi:10.18261/issn.1504-3126-2021-06-02. Besøkt 3. januar 2026. «De aktuelle personene kan i utgangspunktet ikke saksøkes eller straffes av andre stater så lenge de innehar stillingen, verken for offentlige eller private handlinger. Stillingene som omfattes, er antagelig statsoverhodet, regjeringssjefen og utenriksministeren, men rettstilstanden er fremdeles noe usikker.»  Generelle redegjørelse av folkerettslig tema.
  38. ^ Borch, Rebecca (3. januar 2026). «Slår alarm etter USA-angrep: – Setter europeerne i en skvis (+)». DN.no. Besøkt 3. januar 2026. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=USAs_intervensjon_i_Venezuela_2026&oldid=25569455»