Tysklands innenriksdepartement

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bundesministerium des Inneren, für Bau und Heimat
BMI
Bundesministerium des Inneren, für Bau und Heimat
Etablert1879
InnenriksministerHorst Seehofer
HovedkontorBerlin
Ansatte60000
Nettsidehttp://www.bmi.bund.de
BMI i Berlin

Tysklands innenriksdepartement (tysk: Bundesministerium des Inneren, für Bau und Heimat, BMI) er et departement i Tysklands føderale regjering. Departementet har hovedkontor i Berlin, og en rekke tjenestesteder over hele Tyskland. Departementet har 60 000 ansatte, inkludert 40 000 i det nasjonale politiet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Departementet har sine historiske røtter fra 1867 i Det nordtyske forbund.[1] Det ble opprettet som en føderal etat under navnet Reichsamt des Inneren i 1879. På grunn av Tysklands føderale struktur var det da ikke et departement; derimot hadde delstatene sine egne innenriksdepartementer. Etaten ble ledet av en føderal statssekretær. Da Tyskland ble republikk i 1919 ble etaten gitt status som føderalt departement, under navnet Reichsministerium des Inneren. Navnet ble endret til Bundesministerium des Inneren i 1949.

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

Innenriksdepartementet omfatter (per 2018) 19 etater og avdelinger (tysk: Behörden og Einrichtungen), med til sammen 60 000 ansatte, hvorav 40 000 i det nasjonale politiet (Bundespolizei). Departementet har ansvar for indre sikkerhet og beskyttelse av den forfatningsmessige orden, katastrofevern og terrorbekjempelse, flyktninger og fordrevne, administrative spørsmål, samt sport.[2]

Departementet er vertskap for den permanente innenriksministerkonferansen, som består av alle delstatenes innenriksministre.

Etater[rediger | rediger kilde]

Blant etatene er Bundeszentrale für politische Bildung, Statistisches Bundesamt, Bundesamt für Verfassungsschutz og Bundespolizei.[2]

Beauftragter[rediger | rediger kilde]

Beauftragter eller hunkjønn Beauftragte er en særskilt stillingsbetegnelse i tysk forvaltning. Direkte oversatt betyr ordet oppdragstaker (av Auftrag som betyr oppdrag). Som stillingsbetegnelse brukes det om tjenestemenn som oppnevnes av forbundskansleren eller et departement, og som har en selvstendig stilling. De skal etter regelverket (Gemeinsamen Geschäftsordnung der Bundesministerien) tas med på råd i saker relevante for dem, på et tidlig tidspunkt. En Beauftragter er ikke underlagt departementets instruksjonsmyndighet.[3]

Innenriksdepartementet fører listen over de aktuelle stillingene og det finnes (per 2018) 36 slike stillinger på nasjonalt plan. Tjenestemennene kan ha ulike titler som Beauftragter, Bundes­beauftragter eller Koordinator.[4]

Felix Klein ble i 2018 oppnevnt som Beauftragter i innenriksdepartementet for antisemittiske spørsmål (Sonderbeauftragter für Beziehungen zu jüdischen Organisationen und Antisemitismusfragen). Han hadde siden 2014 hatt en tilsvarende stilling i utenriksdepartementet.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Unsere Geschichte». Bundesministerium des Innern, für Bau und Heimat (tysk). Besøkt 28. april 2018. 
  2. ^ a b «Unsere Behörden und Einrichtungen». Bundesministerium des Innern, für Bau und Heimat (tysk). Besøkt 29. april 2018. 
  3. ^ «Beauftragte». Bundesministerium des Innern, für Bau und Heimat (tysk). Besøkt 29. april 2018. 
  4. ^ «Liste Beauftragte, Bundes-beauftragte und Koordinatoren / Koordinatorinnen». Bundesministerium des Innern, für Bau und Heimat (tysk). Arkivert fra originalen 30. april 2018. Besøkt 29. april 2018. 
  5. ^ «Neuer Beauftragter im BMI». Bundesministerium des Innern, für Bau und Heimat (tysk). Besøkt 29. april 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. Nummerert liste-element