Tuqu’
| Tuqu’ | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Palestina | ||
| Areal | 0,9 km² | ||
 Tuqu’ 31°38′11″N 35°12′52″Ø | |||
Tuquʿ (arabisk تقوع}}, også skrevet Teqoa, eller nå norsk Tekoa) er en palestinsk by i Betlehem guvernement, 12 km sørøst for Betlehem på Vestbredden. Ifølge Palestinsk statistisk sentralbyrå (PCBS) hadde Tuqu' et folketall på 8 881 i 2007.[1] Byen er en del av landsbygruppen 'Arab al-Ta'amira, sammen med Za'atara, Beit Ta'mir, Hindaza, Khirbet al-Deir og al-Asakra.
Historie[rediger | rediger kilde]
Oldtiden[rediger | rediger kilde]
Ifølge bibelske kilder skal efratittene fra Betlehem og kalebittene fra Hebron ha grunnlagt Tekoa. Den var et administrativt senter med festningsverk bygd av Rehoboam, konge av Juda, for å verne byen mot en invasjon fra sør.
Tekoa var fødested til Ira, son av Ikkesj, en av krigerne til kong David, og til den hebraiske profeten Amos.[2] Det var her Joab fant en vis kvinne som lokket David til å føre Absalom tilbake til Jerusalem. Noen av innbyggerene i Tekoa tok del i oppbyggingen av murene rundt Jerusalem etter at de kom tilbake fra det babylonske fangenskap.[3]
Islamsk tid[rediger | rediger kilde]
Under korsfarerne hørte Tekoa til Den hellige gravs kirke. Middelalderhistorikeren Vilhelm av Tyr skrev at de kristne i landsbyen hjalp korsfarerne under beleiringen av Jerusalem i 1099, ved å vise dem lokale vannkjilder og matressurser. Mange av landsbyboerne ble også med ikorsfarerhæren.[2] Zengid og hans muslimske styrker erobret Tekoa i 1138. Tempelridderne under Robert burgunderen klarte å ta byen tilbake, men tapte han igjen da Zengid-styrkwne gikk til motangrep, og området mellom byen og Hebron «var strødd med døde riddere» ifølge Vilhelm av Tyr. Han skyldte på ridderne fordi de ikke fulgte etter de flyktende muslimske styrker, slik at de fikk omgrupperr seg og gå til nytt angrep.[4] Den syriske geografen Yaqut al-Hamawi skildret byen som «en landsby kjent for sin honning» under et besøk her i 1225.[5][6]
I 1596 var landsbyen kalt Tuqu', og stod oppført i osmanske skattelister som en del av i Quds nahiya i Quds liwa. Den hadde et folketall på 62 muslimske husholdninger og fem kristne husholdninger. Den betalte skatt av hvite, bygg, oliven, vindruer eller frukttre, og geiter eller bikubwr.[7]
Den franske oppdageren Victor Guérin besøkte byen i 1863, og skildrer ruinene av en kirke som var nesten helt ødelagt, og en åttekantet døpefont, hogd ut av en steinblokk av rødfarget kalkstein.[8]
Palestine Exploration Fund skildret i Survey of Western Palestine i 1883 at Khirbet Tuqu' «virket å ha vært stor og viktig i kristen tid. Den er fortsatt av noen få personer som bor i grotter. Her finnes også en fin åttekantet døpefont.»[9]
Moderne tid[rediger | rediger kilde]
Ifølge Applied Research Institute-Jerusalem (ARIJ) ble den moderne byen Tuqu' bosatt på ny i 1948 av arabare fra den lokale 'Arab al-Ta'amira-stammen.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ 2007 PCBS Census Palestinsk statistisk sentralbyrå. s.117
- ^ a b Thekoa - (Tuqu'a) Studium Biblicum Franciscanum - Jerusalem.
- ^ Neh. iii. 5, 37.
- ^ Howarth, Stephen. (1991). The Templars Barnes & Noble Publishing, s.97.
- ^ Pringle, 1998, s. 347 - 348
- ^ le Strange, 1890, s. 542
- ^ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, s. 114
- ^ Guérin, 1869, s. 141
- ^ Conder og Kitchener, 1883, s. 368
- ^ Tuqu' Town Profile. Applied Research Institute-Jerusalem. 2008. Hentet 1. oktober 2015.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Conder, Claude Reignier; Kitchener, H. H. (1883). The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archeology. 3. London: Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Dauphin, Claudine (1998). La Palestine byzantine, Peuplement et Populations. BAR International Series 726 (fransk). III : Catalogue. Oxford: Archeopress.
- Guérin, Victor (1869). Description Géographique Historique et Archéologique de la Palestine (fransk). 1: Judee, pt. 3. Paris: L'Imprimerie Nationale.
- Hütteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977). Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft. ISBN 3-920405-41-2.
- Palmer, E. H. (1881). The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder og Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer. Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Pringle, Denys (1998), The Churches of the Crusader Kingdom of Jerusalem: L-Z (exluding Tyr), Cambridge University Press, http://books.google.ca/books?id=2Y0tA0xLzwEC
- Röhricht, Reinhold (1893). (RRH) Regesta regni Hierosolymitani (MXCVII-MCCXCI) (latinsk). Berlin: Libraria Academica Wageriana. (s. 43-44, no. 174)
- Strange, le, Guy (1890), Palestine Under the muslimar: A Description of Syria and the Holy Land from A.D. 650 to 1500, Committee of the Palestine Exploration Fund, http://www.archive.org/details/palestineundermo00lestuoft
- Thomson, William McClure (1859). The Land and the Book: Or, Biblical Illustrations Drawn from the Manners and Customs, the Scenes and Scenery, of the Holy Land. 2 (1 utg.). New York: Harper & brothers.